Høring: «Lov om rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang m.v. overfor personer med demens»

Norsk Ergoterapeutforbund har følgende kommentarer:

Generelt

Flere steder i notatet, med forskjellig innfallsvinkel, poengteres det at tvang ikke skal erstatte personell. Dette gjør at tilgang på personell, kompetanse blant personell og kvaliteten i tjenestene må heves for at de skal kunne etterfølge lovverket den dagen det skal tre i kraft. Dette blir viktig for å unngå at loven blir en «sovende lov» med mange idealistiske tanker som i realiteten ikke vil kunne etterleves, fordi ressurstilgangen ikke er tilstede.

Lovens formuleringer og avgrensninger utfordrer tjenestene. Den har ingen føringer som kan medføre handlingslammelse overfor tjenestemottaker. I tillegg åpner den ikke for atferdskorrigerende tiltak. Det er en stor fordel, fordi slike tiltak lett kan få islett av subjektive vurderinger fra tjenesteyters side. Det er å beklage at helsehjelp er holdt utenfor. Dette kan medføre at en totalvurdering av enkelte pasienter/brukere blir vanskelig å gjennomføre, da medisinering som tiltak ikke vil kunne gjennomføres.

Det legges opp til at beslutning om tvangstiltak skal tas på et lavere beslutningsnivå enn § 6 A i «Lov om sosiale tjenester». Dette kan være en fordel med tanke på å unngå et for stort byråkrati, men på den annen side står en i fare for at det blir «bukken som passer havresekken» i visse situasjoner. Blant annet på grunn av dette blir det viktig å legge opp til at det opprettes et råd som foretar en målrettet evaluering av lovens virkning etter enn viss tid. (Dette ble gjennomført fem år etter at § 6A i sosialtjenesteloven trådte i kraft.)

Lovforslaget stiller store krav til spesialisthelsetjenesten. De skal kunne veilede primærhelsetjenesten når tvangstiltak skal settes ut i livet og håndheve loven ved behov. På en annen side vil det bli en lettelse også for spesialisthelsetjenesten å få en lov og forholde seg til, da det i dag oppstår svært mange dilemmaer nettopp på grunn av fravær av en lov.

Spesielle kommentarer:

Pkt: 1.3.6
Det er positivt at det utarbeides felles regler for sosial- og helsetjenester. I et samfunnsperspektiv er dette viktig med tanke på at samfunnet har samme holdning til individet, uavhengig av hvilke lov som gjelder. Likeledes blir det for fagmiljøene viktig å kunne ha felles holdning og kunne utvikle felles erfaringer og kunnskaper.

Pkt: 2.3.2
Hovedregelen er at pårørende/tjenesteyter kan samtykke på vegne av tjenestemottaker når tiltak om tvang skal fattes når tjenestemottaker ikke har sin samtykkekompetanse i behold og ikke motsetter seg tiltaket. Unntak fra dette gjelder for flytting, varsling og beskyttelsestiltak. Vi er i tvil om det i alle situasjoner hva gjelder unntakene, er nødvendig å treffe et vedtak. Med høy kompetanse, gode rutiner og nært samarbeid med pårørende, vil en kunne flytte personer med demens, innføre varslings- og beskyttelsestiltak uten at det alltid må foreligge et vedtak. Det handler om å vise tillit til tjenesteyters faglig skjønn og pårørendes evne til å tenke «pasientens beste». Det blir viktig å innføre en lov som utfordrer faglig refleksjon mer enn den kontrollerer at det faglige skjønn er godt nok. I et pedagogisk perspektiv er dette viktig.

Pnkt: 2.3.2.3
Det blir viktig å få med en egen definisjonsbestemmelse i lovforlaget. Forslag på tekst på side 44 er god.

Som en hovedsak mener vi at det er på tide at et slikt lovverk kommer. Fagmiljøene trenger noe å strekke seg etter som grunnlag for kvalitetsikring av holdninger, rutiner og arbeidsmetoder.

Vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø, forbundsleder
Kari Aursand, konsulent