Høring om rapport fra arbeidsgruppe om ICIDH-2

Det er svært positivt at departementet har tatt initiativ til å utrede norsk anvendelse av klassifikasjonssystemet ICIDH-2. Norsk Ergoterapeutforbund har ved flere anledninger foreslått at systemet bør følges opp mer offisielt. Det norske rehabiliteringsfeltet har behov for en slik felles referanseramme for å styrke den tverrfaglige kommunikasjonen og forståelsen, som et grunnlag for videre metodeutvikling og ikke minst som et redskap i ulike former for dokumentasjon og forskning. Dagens utgave av ICIDH-2 gjenspeiler etter NETFs mening en måte å tenke på som bør gjennomsyre rehabiliteringstjenestene. Med dette som basis gir vi vår fulle tilslutning til alle arbeidsgruppens anbefalinger. Spesielt vil vi understreke verdien av opplæringstiltak, og at det igangsettes prosjekter for utprøving av klassifikasjonssystemet.

Når det gjelder de spesifikke spørsmålene det ønskes tilbakemelding på, har NETF følgende synspunkter:

1. Om et omfattende og IT-basert klassifikasjonssystem:
Klassifikasjonssystemet bør oversettes og gjøres allment tilgjengelig. Pr. i dag sikres tilgjengeligheten best ved hjelp av informasjonsteknologi. Oversettelsen bør skje med utgangspunkt i at systemet skal kunne anvendes på ulike nivåer. I noen miljøer og til noen oppgaver vil man best nyttiggjøre seg et overordnet nivå med "de store linjer", mens man i andre miljøer og til andre oppgaver har behov for et detaljert klassifikasjonssystem. Dette må tilretteleggingen av systemet ta høyde for.

Om brukermedvirkning:
Systemets styrke er at det gir grunnlag for kommunikasjon gjennom et felles begrepsapparat for de involverte. Dette vil også gjelde i dialogen mellom bruker og personell. Bl.a. vil man kunne utvikle systemer for definisjon av innhold og kvalitet i tjenestene på basis av klassifikasjonen. Dette vil tjene brukerne som lettere vil kunne få innblikk i hva de faktisk kan forvente av rehabiliteringstjenesten. Generelt vil et mer systematisert og bedre dokumentert tjenestetilbud styrke mulighetene for brukermedvirkning.

2. Om systemet som et virkemiddel innenfor individuell planlegging:
Vi mener at klassifikasjonssystemet har mange anvendelsesmuligheter. Det kan være et nyttig hjelpemiddel både på systemnivå og på individnivå. I forhold til individuelle planer ser vi at systemet kan være nyttig i alle faser av prosessen, både i kartleggingleggingsfasen, i planleggingen og gjennomføringen av tiltakene og i evaluering av resultater.
Det er viktig at man ikke avgrenser eller innsnevrer anvendelsesområdene fra myndighetenes side. Den reelle bruk må utvikles i praksisfeltet, der ulike fagmiljøer trolig vil finne ulike måter å bruke systemet på. For eksempel kan vi tenke oss at noen vil ønske å utvikle kartleggingssystemer på basis av klassifikasjonen, mens andre vil bruke strukturen i ICIDH-2 som en referanseramme til å koordinere de ulike fagpersonenes bidrag i kartleggingen av brukerens behov.

Om faren for at systemet virker demotiverende mht aktiv deltakelse fra brukerens side:
Det er alltid en fare for at et slikt system blir et mål i seg selv. Det er derfor svært viktig i opplæringen av helsepersonell at dette først og fremst blir fremstilt som et hjelpemiddel til systematisering, kommunikasjon og dokumentasjon. Nøkkelen til aktiv deltakelse fra brukerens side ligger i dialogen mellom bruker og terapeut, og i terapeutens evne til å sette brukerens egen motivasjon i sentrum for rehabiliteringsprosessen. Prosesskompetansen i rehabiliteringsteamene er derfor helt essensiell for at man skal sikre brukermedvirkning og gode resultater av rehabiliteringsinnsatsen. Det er på basis av prosesskompetansen man kan nyttiggjøre seg et klassifikasjonssystem som ICIDH-2.

Med vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø, forbundsleder