Høringssvar - NOU 1999:34 - Innstilling fra arbeidslivsutvalget

Et hovedmål med en slik gjennomgang må være å gjøre reguleringssystemet lettere å sette seg inn i og å etterleve. Dette krever ikke bare forenkling, men også oppdatering i lys av endringer og framtidige utfordringer i arbeidslivet. En slik forenkling og oppdatering av lover og avtaler er nødvendig for at respekten for lovene og avtalene skal bevares/gjenopprettes.

Utvalget beskriver ulike hensyn og interesser som reguleringssystemet skal bygge på og avveie i en bestemt rekkefølge. Denne rekkefølgen er det viktig å legge til grunn for framtidige vurderinger og endringer (se pkt. 1.4.1 og 10.2):

1. Hensynet til arbeidstakernes trygghet, helse og velferd

2. Arbeidslivets og samfunnets interesser i å forebygge helseskade hos arbeidstakere og tredjeperson

3. Hensynet til verdiskapningen

En slik prioritering innebærer blant annet at hensynet til arbeidstakernes trygghet, helse og velferd i prinsippet skal veie tyngst når det er konflikt mellom dette og verdiskapningen.

I vurderingen av hva som bør lovreguleres og hva som bør avtalereguleres - og hvordan, er det viktig å finne fram til ordninger som stimulerer til organisering og inngåelse av tariffavtaler.

Majoriteten av NETFs medlemmer arbeider 37,5 timer i uka på dagtid. Vi antar derfor at andre AF-forbund gir innspill når det gjelder arbeidtidsregulering på bakgrunn av bredere erfaring enn vi har. Når det gjelder stillingsvern, har våre medlemmer de samme interessene som arbeidstakere generelt. Nedenfor har vi trukket fram fire temaer som er av spesiell interesse for ergoterapeutene som yrkesutøvere og arbeidstakere.

Det må vurderes om det er behov for en klarere og bedre regulering av arbeidsgiveres og arbeidstakeres rettigheter og plikter ved konkurranseutsetting og privatisering av offentlige virksomheter.

Fordi stadig flere arbeidstakere har en svært selvstendig arbeidssituasjon, må ansvarliggjøring av den enkelte arbeidstaker være et viktig mål for evt. endringer. Informasjon, tilrettelegging og inngåelse av individuelle/lokale avtaler er sentrale tiltak for at den enkelte skal kunne beskyttes mot såkalt selvutbyttelse. (For eksempel må de som arbeider i timevis ved en datamaskin både kjenne til viktigheten av hyppige, korte pauser og gis anledning til å avvikle slike pauser.) For å oppnå denne ansvarliggjøringen, må det blant annet pålegges arbeidsgiver en klarere plikt til å informere og legge til rette for at arbeidstakerne skal kunne heve sin kompetanse på HMS-området. (Jf "myke reguleringer" i pkt 8.4.2.)

Arbeidsgivers plikt til å tilpasse arbeidsplassen for den enkelte blant annet ved å bekoste nødvendige tekniske hjelpemidler, er i liten grad berørt i utredningen. Dette er et viktig men forsømt område, som bør tas opp til vurdering i en framtidig gjennomgang av reguleringssystemene. I vurderingen av behovet for endringer i lov-/avtalereguleringen av arbeid i andres hjem vil man støte på en rekke etiske dilemmaer. Blant annet kan behovene og interessene til mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom som mottar tjenester i hjemmet, lett komme i konflikt med tjenesteyternes behov og interesser. Det er etter NETFs mening derfor viktig at pasient-/brukerorganisasjonene deltar og blir hørt i arbeidet med disse spørsmålene.

NETF ser fram til å kunne gi innspill til en framtidige vurderinger av reguleringssystemene - særlig på de områdene vi har omtalt ovenfor.

Vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø forbundsleder (sign.)
Mona Johansen politisk sekretær