Høringsuttalelse om NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning

NETF håper og tror at den anbefalte organisasjonsreformen (inkl. innføring av en ny statlig arbeids­søker­stønad) vil bidra til at flere kommer i arbeid og aktiv virksomhet, og at forvaltningen blir mer brukerrettet og effektiv. Vi vil imidlertid understreke at en omorganisering bare er ett av flere grep man må ta for å nå disse målene.

NETFs representerer en yrkesgruppe som i stadig større grad yter arbeidsrettede tjenester. De fleste arbeider innen helsetjenesten, der arbeidsplass ofte er en viktig livsarena for mottakere av rehabiliterings­tjenester. Et økende antall ergoterapeuter arbeider også innenfor den såkalte arbeids- og velferdsforvaltningen. Ergoterapeutene er i tillegg den hurtigst voksende yrkesgruppa i bedriftshelsetjenesten.

På bakgrunn av yrkesgruppas kompetanse og erfaringer ønsker vi å peke på en del forhold som må vektlegges for at målene med organisasjonsreformen skal bli en realitet.

Virkemidler og kompetanse må stemme med behov og mål

Hvis de etatene som omfattes av organisasjonsreformen i større grad enn i dag skal kunne bidra til å realisere arbeidslinjen, må det foretas en kritisk gjennomgang av virkemidler, arbeidsmåter og kompetansebehov. Det er videre viktig å initiere kompetanseutvikling og andre tiltak som kan forhindre at det aktive arbeidsrettede tjenestetilbudet blir svekket av forvaltningsmessige verdier og saksbehandling.

NETF mener at den etaten som får hovedansvaret for de arbeidsrettede oppgavene må være mer tverrfaglige sammensatt enn dagens arbeids- og velferdsetater. Dette er helt avgjørende for å sikre nødvendig kompetanse og bredde i virke­midler. Ikke minst bør det ansettes flere personer med rehabiliteringskompetanse, slik at etaten blir bedre i stand til å vurdere arbeids- og funksjonsevne og til å sette i verk målrettede og individuelt tilpassede tiltak overfor personer med funksjonsnedsettelse.

Samarbeidet med helsetjenesten er i mange tilfeller helt avgjørende

Uansett modellvalg blir ikke ansvaret for alle offentlige virkemidler knyttet til arbeid og redusert arbeidsevne samlet i én etat. Ikke minst yter helsevesenet arbeidsrettede tjenester. Dette dreier seg blant annet om funksjonsvurdering og -trening, trening i relevante aktiviteter, formidling av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelsene. Helsetjenestens arbeidsrettede innsats er særlig viktig for personer med store funksjonsnedsettelser og for andre som står langt fra arbeidsmarkedet.

Den etaten som får hovedansvaret for de arbeidsrettede oppgavene må samarbeide tett med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for at:

• den arbeidsrettede innsatsen (både vurdering og aktive tiltak) skal kunne iverksettes tidligst mulig
• den totale arbeidsrettede innsatsen skal være samordnet og utgjøre en helhet
• det totale tjenestetilbudet til mennesker med sammensatte tjenestebehov skal være samordnet og utgjøre en helhet
• de som ikke uten videre kan komme i arbeid skal få tilbud om annen form for aktivitet

Utarbeidelse av individuell plan vil i denne sammenheng kunne ha en positiv samordnende effekt. NETF mener derfor at plikten til å delta i utarbeidelsen av individuell plan (jfr. helse- og sosialtjenestelovgivningen) også bør hjemles i lovverket som regulerer arbeidet til den etaten som får hovedansvar for de arbeidsrettede oppgavene. Formelle samarbeidsavtaler og samlokalisering kan også være nyttige samordnende virkemidler. Blant annet bør den kommunale rehabiliteringen samlokaliseres med den nye etatens første­linje­tjeneste.

Helsetjenesten må i større grad «arbeidsrettes»

Behandling av sykdom har i seg selv stor betydning for arbeidsevnen. Men behandling er ofte ikke nok for mange av dem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av sykdom eller skade. Ofte er det i tillegg behov for målrettet og samordnet rehabilitering, med vekt på funksjon, aktivitet og deltakelse. Kommunene har et lovpålagt ansvar for rehabilitering, også i perspektiv av arbeid, men med dagens stramme kommuneøkonomi blir rehabiliteringen ofte nedprioritert. Ikke minst rammer dette den delen av rehabiliteringstilbudet som skal være arbeidetsrettet.

Skal målene med organisasjonsreformen nås, må helsetjenestens rehabiliteringsinnsats styrkes. Derfor er det helt avgjørende med en oppfølging av utvalgets anbefaling om at «det samtidig med organisasjonsendringene bør komme en satsing på utviklingsarbeid i kommunene for å styrke innsatsen, spesielt i arbeidet med rehabilitering og for brukere med sammensatte behov.»

Ansvaret for hjelpemiddelforvaltning og -formidling må avklares

Utvalget har ikke tatt stilling til plasseringen av ansvaret for tekniske hjelpemidler, men mener dette bør vurderes nærmere. NETF mener det er et stort behov for å utrede og definere ansvaret for forvaltning og formidling av tekniske hjelpemidler. Herunder må hjelpe­middel­sentralenes organisatoriske plassering avklares.

Formidling av tekniske hjelpemidler er et viktig arbeidsrettet virkemiddel, men kan også være et viktig virkemiddel i forhold til andre livsarenaer. Den organisatoriske plasseringen av hjelpemiddelsentralene kan derfor ikke utelukkende bestemmes utifra hensynet til arbeidslinjen.

NETF ønsker lykke til med det videre arbeidet, og bidrar gjerne med flere innspill om hjelpemiddelformidling og andre ergoterapi­relaterte spørsmål.

Med vennlig hilsen
NORSK ERGOTERAPEUTFORBUND
Karin M. Liabø, forbundsleder
Mona Johansen, politisk sekretær