Innspill til «Tiltaksplan for økt støtte til og samarbeid med pårørende og andre nærpersoner til mennesker med psykiske lidelser
Dato: 02.09.2005
Mottaker: Sosial- og helsedirektoratet
NETF har mottatt ovennevnte til høring, og har innhentet synspunkter fra ergoterapeuter som arbeider med mennesker med psykiske lidelser.
Responsen har vært svært positiv, både til at det lages en slik plan, og til det konkrete innholdet i planen. Det er viktig å involvere og ivareta de pårørende, og det er mye ugjort. Planen kan bidra til at man kommer mange skritt i ønsket retning.
Vi har også mottatt enkelte innspill på detaljnivå, som vi ønsker bringe videre:
Til mål 1, tiltak 3
(«Veiledende retningslinjer for helsepersonell om dialog og kommunikasjon med pårørende innen psykiatri utarbeides, implementeres og evalueres»
Ansvarlig for utførelse: Organisasjonene og Sosial- og helsedirektoratet.)
Det bør vurderes om de regionale helseforetakene skal føyes til som ansvarlige, slik at man sikrer involvering av helsepersonell – både for å bygge på eksisterende kompetanse og for å bidra til et eierskap til retningslinjene.
Til mål 1, tiltak 8
(«Kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.»)
Hvis den enkelte institusjon/bydel/kommune skal dekket tapt arbeidsfortjeneste og reisegodtgjørelse for pårørende som deltar på møter, er det en reell fare for at det ikke blir innkalt til møter fordi budsjettene er trange.
Den psykoedukative tilnærmingsmåten
Det er viktig å bygge på de erfaringene som allerede er gjort på dette feltet. Vi ønsker i den forbindelse å nevne den psykoedukative tilnærmingsmåten, som stemmer godt med intensjonene i planen.
Et av våre medlemmer ved Ullevål Universitetssykehus, Enhet for Psykoser, skriver dette om tilnærmingsmåten:
«Det psykoedukative tilnærmingsmåten er mer en pedagogisk tilnærming enn en behandlingsmetode. Den ble startet utviklet overfor voksne pasienter i England for omtrent 40 år siden ut fra «Expressed Emotion»-forskningen. Vår avdeling var den første i verden som hadde et forskningsprosjekt rettet mot ungdom (foreldre og barn). Vi startet med dette i 1987 og har siden jobbet med denne metoden som hovedreferanseramme. Den innebærer at vi betrakter foreldrene (og andre nære pårørende) som viktig ressurser i behandlingen. Vi jobber nært med foreldre for å avhjelpe skyldfølelse, og vi gir jevnlig seminarer (4 ganger pr. år) med opplæring i diagnose, symptomutforming, medisiner, miljøterapi og skoletilbud etc.
De aller fleste foreldre er meget fornøyd med tilbudet, og en del blir frustrert og fortvilet når barna går over til voksenpsykiatrien, der de opplever seg utestengt.»
Vi håper innspillene kan komme til nytte, og ønsker lykke til med det videre arbeidet!
Med vennlig hilsen
NORSK ERGOTERAPEUTFORBUND
Mona Johansen
politisk sekretær