Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) om

NETFs politisk dokument nr. 1

Helsevesenet kjennetegnes av stor kompleksitet og spennvidde i oppgaver. Dette krever sammensatt og allsidig kompetanse i oppgaveløsningen. Her ligger begrunnelsen for utvikling av de mange helseprofesjonene. Alle de eksisterende faggruppene ivaretar viktige og nødvendige funksjoner i oppgaveløsningen. Helseprofesjonene er helsevesenets viktigste ressurs. Samtidig bidrar de til en kompleksitet, som lett gir uoversiktlige og kompliserte organisasjoner.

Det er viktig å finne fram til modeller for organisering og ledelse som imøtekommer:

• Behovet for at all virksomhet tar utgangspunkt i brukernes behov for differensierte tjenester
• Behovet for å skape helhet og kontinuitet for den enkelte bruker
• Behovet for en klar, enhetlig og målstyrt virksomhetsledelse
• Behovet for å vektlegge den samlede produktiviteten sett i lys av effektivitet og kvalitativ måloppnåelse
• Behovet for å stryke og utnytte fagressurser optimalt
• Behovet for å samordne og koordinere på tvers av organisasjonsstrukturer

NETF mener at følgende prinsipper bør ligge til grunn for utvikling av hensiktsmessige modeller for organisering og ledelse i helsevesenet:

• Enhetlig virksomhetsledelse basert på lederkompetanse er nødvendig. Ledere innen helsetjenesten bør imidlertid også ha en helsefaglig grunnkompetanse.
• Grundig brukerorienterte problemavklaringer og målbeskrivelser må ligge til grunn for all virksomhet.
• Større vektlegging på det operative nivået er nødvendig. Teamorganisering er en hensiktsmessig arbeidsform for å fremme optimal tverrfaglig ressursutnyttelse.
• Fagledelse er nødvendig for å sikre kvaliteten i den enkelte profesjons ytelser. Om fagleder skal være linjeleder eller ha stabsfunksjon vil avhenge av organisasjonsplanen i den enkelte virksomhet, men fagledelsen må som et minimum ha en klar rådgiverrolle i forhold til virksomhetsledelsen i saker som gjelder disponering og utvikling av den enkelte faggruppes ressurser. Fagleder bør også ha eget budsjett for kompetanseutvikling.
• Det bør skje en langt større vektlegging av samarbeid på tvers av yrkesgrupper, avdelinger, institusjoner, etater og helsetjenestenivåer. Enhver virksomhet bør se det som sitt ansvar å fange opp og videreformidle behovet for andre typer tjenester. Individuell plan er et viktig virkemiddel for å sikrer brukere helhetlig oppfølging og kontinuitet i tjenestetilbudet. Av samme grunn er det viktig å bygge tjenesten på gode organisasjonsmodeller for oppfølging av enkeltbrukere, slik som teammodeller, ansvarsgruppe-, primærkontakt- og case managementordninger.

Organisasjon og ledelse av ergoterapitjenesten

Fastlåste prinsipper om organisering og ledelse av ergoterapitjenesten kan være uheldige, og til og med virke mot sin hensikt i enkelte tilfeller. Strategisk arbeid basert på grundig planlegging og vurdering av muligheter og begrensninger innen den enkelte virksomhet er nødvendig for å oppnå resultater. Likevel er det visse overordnede prinsipper som bør legges til grunn:

• Arbeid med organisasjonsutvikling bør baseres på en grundig sortering av problemstillingene man står overfor. Det bør skilles mellom hva som kan løses med strukturelle endringer, hva som forutsetter mer prosessuelt arbeid og hva som krever kulturendringer. Ut fra denne sorteringen kan det legges strategiske planer.
• Organisasjonsutvikling bør ta utgangspunkt i en visjon om hva tjenesten skal inneholde for å imøtekomme brukernes behov, krav om tilgjengelighet og krav om faglig kvalitet.
• Ergoterapitjenestens overordnede mål og funksjoner bør være formulert og avklart i samarbeid med virksomhetens ledelse.
• Ergoterapitjenesten bør ledes faglig av en ergoterapeut som har nødvendige fullmakter og virkemidler til å sikre tjenestekvalitet og hensiktsmessig ressursutnyttelse. Behovet for fagledelse er begrunnet i disse oppgavene:
  • Vurdering av virksomhetens behov for ergoterapifaglige ressurser
  • Sikring av hensiktsmessig ressursutnyttelse av den samlede faggruppen
  • Sikring av kvalitativ rekruttering og oppfølging av nyansatte
  • Tilrettelegging av rammebetingelser for faglig forsvarlig yrkesutøvelse
  • Overordnet kvalitetsvurdering og -sikring av fagutøvelsen
  • Initiering og tilrettelegging av fag-, kompetanse- og kvalitetsutvikling
• Ergoterapitjenesten bør ha en fagleder uansett om tjenesten er stor eller liten, samlet eller spredt på ulike enheter.
• Når den administrativ leder for ergoterapeutene tilhører en annen yrkesgruppe, bør ergoterapitjenesten ha sin egen fagleder.
• Ergoterapitjenestens leder bør sitte i en organisatorisk posisjon som sikrer kommunikasjon med og innflytelse på virksomhetens toppledelse, slik at det ergoterapifaglige perspektivet ivaretas i planlegging og utvikling av virksomheten som en helhet.
• Ergoterapeutenes relasjon til den medisinsk-faglige ansvarlige bør være avklart, direkte og tydelig.
• Organisatoriske lederstillinger for en enhet bestående av yrkesutøvere fra flere faggrupper bør utlyses «profesjonsnøytrale». Tilsetting skjer på basis av lederkompetanse kombinert med relevant fagbakgrunn i forhold til enhetens virksomhet.

NETF 30.10.01