Kroppskunnskaping – pasienten som ekspert på helsefremmende prosesser

Bruker med virkning – om å ha tro på menneskets selvhelbredende krefter.
I en tid hvor pasientinformasjon sammen med læring og mestring har stort fokus, har sykepleier og forsker Kristin Heggdal ved Diakonhjemmet Høgskole, kommet med en viktig bok. Kroppskunnskaping® er Heggdals begrep som henspeiler på en grunnleggende prosess for utvikling av personlig kunnskap om egen kropp, helse og velvære. Hennes bidrag er en grunnfestet, erfaringsnær begrepsramme. Teorien, og modell som følger av den, er forskningsbasert og bygger på en rekke dybdintervju med en stor brukergruppe. Denne kunnnskapen anerkjennes på linje med den medisinske, og er ment til å styrke helsefremmende prosesser hos brukere som søker veiledning, støtte og oppmuntring i sin streben etter bedring ved langvarig sykdom. Pasientens diagnose er underordnet. Teorien og modellen er ment å favne tverrfaglig, og kan hjelpe hjelperen til å svare på spørsmålet; hva vil det si å være langvarig syk og komme seg? Heggdal skriver selv at arbeidet er del av en større sammenheng av nyere forskning som bygger på ressursfokusert forståelse vi i dag kjenner til om rehabilitering, mestring, recovery, empowerment, livskvalitet, sosial støtte og ikke minst salutogenese, samt fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv om kroppen som meningsbærende og uttrykksfull.
Brukerens prosess er illustrert gjennom regnbuemodellen, som gir farger og visualiserer broen eller veien brukeren må gå - en metafor som de fleste forstår. Fargene er bilde på de ulike fasene brukeren må igjennom, fra uvisshet til integrering av kunnskap om egen kropp. Forfatteren kaller det en personlig og relasjonell prosess; en naturlig helsefremmende lærings- og mestringsprosess. Ordet Kroppskunnskaping er et nytt begrep – et verbalsubstantiv, som gjerne kan virke fremmed i første omgang. Fagpersoner som selv har prøvd modellen ut i praksis, sier at brukerne opplever gjenkjennelse i modellens byggesteiner. Forfatteren understreker at modellen illustrerer faser og ikke følelser. Det kan virke som døråpner for å starte samtaler med bearbeiding av egne erfaringer, uten å virke for påtrengende. Brukerne blir tatt på alvor, og lærer samtidig noe nytt om seg selv, og blir utfordret på egne reaksjonsmåter.
Boken har en god pedagogisk oppbygging. Trofast mot erfaringsnærheten teorien bygger på, innleder boken med pasienthistorier. Etter en gjennomgang av viktige begrep, får leseren en omtale av hvordan arbeidet er bygget opp over år og hvordan teorien er tenkt utviklet videre. Deretter følger en grundigere gjennomgang av hver av de fire fasene i den helsefremmende prosessen. Derfra tar forfatteren oss gjennom et spekter av teorier om kropp og kunnskap, helsefremming, mesting og bedring, som Kroppskunnskaping sees i lys av. Plassen som er viet den sosiale dimensjonen, ser jeg som særlig relevant og gledelig, selv om den ikke lodder alle dybdene på dette området. Videre gir den et riss av hvordan modellen kan tas i bruk, med eksempler på hvordan den brobyggende dialogen kan foregå. Og for den nysgjerrige leser som vil vite mer, følger det en omfattende litteraturliste.
Når man har skaffet seg et overblikk over boken, trenger den ikke leses kronologisk. Selv tenker jeg meg at den vil fungere som et helsepedagogisk oppslagsverk. Med sin enkle, likefremme språkbruk, vil modellen være anvendelig for ulike helsefaggrupper i kommunepraksis så vel som i sykehus. Av samme grunn kan boken veldig godt leses av studenter både på grunn- og videreutdanninger.
Som leser trenger jeg ikke være enig med forfatteren i alle ordvalg, som for eksempel valg av pasient i omtale av bruker eller deltaker i denne sammenheng. Som ergoterapeut tenker jeg at boken heller ikke kommer med store nyheter i sitt teoretiske fundament. De fleste er vel kjent og brukt tverrfaglig for de som har jobbet en stund. Det som likevel er det geniale, er det insisterende helsefremmende fokuset for personer som allerede er syke – en nøkkel til personens helse, som faktisk kan styrke brukermedvirkningen.
For mer informasjon, se også http://www.kroppskunnskaping.no/
Kjersti Helene Haarr
Ergoterapeut/høgskolelektor
Diakonhjemmet Høgskole Rogaland