01-2010
Likelønn - hva er problemet?
Når vi tar hensyn til arbeidstid og beregner lønn per årsverk, tjener kvinner i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn. Samtidig som kvinners og menns posisjon i arbeidslivet nærmer seg, er det få tegn til at kvinners og menns lønninger møtes. Den viktigste forklaringen på lønnsgapet er at vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked og at det fortsatt finnes typiske kvinne- og mannsdominerte yrker. Kort sagt: Langtidsutdannede kvinner søker seg i større grad enn menn til offentlig sektor – som har et lavere lønnsnivå enn den private.
Den beste måten å løse dette på, er gjennom en egen likelønnspott, som må gå på utsiden av det ordinære lønnsoppgjøret. Årsaken til dette er at de vanlige forhandlingene bare reproduserer lønnsforskjellene år etter år. Derfor er det bred enighet om at regjeringen må sprøyte inn egne midler. Det snakkes om 3 milliarder. Det er ikke nok, men det er en begynnelse.
Hva er da problemet når løsningen virker så enkel? Jo, for selv om de fleste partene i arbeidslivet er enige om dette, så gjelder det ikke alle. Kanskje frykter både LO og staten et lønnsløft i nettopp offentlig sektor?
Den pågående finanskrisen kunne kommet kvinner til gode. LO bør moderere seg under dette lønnsoppgjøret siden så mange av deres medlemmer jobber i konkurranseutsatt industri. Det er ikke tilfelle med ansatte i offentlig sektor. Tvert imot har regjeringen sagt de vil øke forbruket her for å demme opp for krisen. Dermed kan regjeringen slå to fluer i et smekk. De kan gi et positivt løft til offentlig sektor, og de kan innfri løftet sitt om å minske lønnsgapet mellom menn og kvinner. Det kaller jeg å få i både pose og sekk.
Regjeringen erkjenner at vi har et likelønnsproblem. Den har til og med sympati for kravet. Noe annet er politisk umulig. Men en ting er å ville, noe annet å gjøre. For er det helt tilfeldig at vi nå står midt oppe i en sykelønnsdebatt som har sitt utspring i en liten økning i sykefraværet i fjor høst? Mens vi nærmer oss lønnsoppgjøret får altså organisasjonene mer enn nok med å passe på viktige velferdsordninger.
I fjor var det pensjonssaken som tok oppmerksomheten. Slike sammentreff gir grunn til undring.
En likelønnsregning vil måtte betales av Regjeringen. Det er staten som i hovedsak finansierer offentlig sektor, enten den heter kommune eller sykehus. Når passer det egentlig å få orden på likelønna?
Else Merete Thyness
Redaktør