02-2008 Vårens vakreste eventyr...

Tariffoppgjør, lønnsoppgjør, hovedoppgjør … kjært barn har mange navn. Om et par måneder braker det løs. Da fylles TV-skjermen av riksmeglingsmenn og slitne tillitsvalgte og arbeidsgivere som har ventet i timevis på resultater.
Ergoterapeuten har vært på tariffpolitisk konferanse, noe som både var lærerikt og oppløftende. For selv om media ofrer mest oppmerksomhet på de overnevnte aktørene, foregårdet nitidige forberedelser i kulissene, som er vel så viktige. Det er en fryd å se flittige tillitsvalgte ruste seg til lønnskamp på vegne av medlemmene. Lærerikt er det også, for en som ikke til daglig befinner seg i forhandlingsverdenen.
Hvis det er flere enn meg som ikke har lært seg stammespråket i dette universet, tar jeg en liten oppsummering av gangen i tariffoppgjøret her:
Tariffavtalen: En tariffavtale er en avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiverforening om lønn, arbeidstid, ferie og andre forhold som angår de ansattes rettigheter i arbeidsforholdet.
Oppsigelsen: Hvor lang tid en tariffavtale skal gjelde, står i avtalen. Oppsigelse av en avtale betyr at det må forhandles om ny avtale. I denne sammenhengen kalles forhandlingene for et tariffoppgjør.
Forberedelsene: Før partene går til forhandlinger, gjør de sine forberedelser. For arbeidstakere som er tilsluttet Unio blir kravene først diskutert av organisasjonenes tillitsvalgte, deretter i de respektive forbund og til slutt i Unio. Deretter blir samlede krav lagt fram for arbeidsgivermotparten.
Forhandlingene: kan feks være forbundsvise. Da presenter de enkelte forbundene selv alle kravene. I et samordnet oppgjør blir det ført felles forhandlinger mellom hovedorganisasjoner som Unio og NHO med mulighet for forbundsvise tilpasningsforhandlinger. I offentlig sektor er forhandlingene alltid samordnet. Hvis det blir brudd i forhandlingene følges det av plassoppsigelse. En plassoppsigelse er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler, og er det formelle grunnlaget for senere å kunne ta ut medlemmene i streik.
Meklingen: (Riks)meklingsmannen forsøker å få partene til enighet. I de fleste tilfeller oppnås enighet uten at det blir konflikt.
Lønnsnemnda: Det hender at partene ikke blir enige ved mekling. De kan da bli enige om å la tvisten bli avgjort av frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke skjer, kan Stortinget vedta at tvisten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd.
Åpen konflikt: Hvis partene ikke blir enige ved mekling, og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det arbeidsstans. Begge partene i arbeidslivet har kampmidler til å presse motstanderne med. Arbeidstakerne kan streike. Arbeidsgiverne kan stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen ved en lockout.
Vanligvis ender en konflikt opp med at Riksmeklingsmannen innkaller til ny mekling. Fører den fram, avsluttes konflikten.
Vedtak om lønnsnemnd kan også bli truffet etter at konflikt har pågått en tid.
En ny avtale: En ny tariffavtale kan komme i stand ved at partene kommer fram til enighet under forhandlingene, ved at Riksmeklingsmannen fremsetter et forslag som går ut til avstemming, eller en frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet av tariffavtalen.

Else Merete Thyness

Redaktør