02-2010
Riksmeglingsmannen Kari Gjesteby
For første gang har Norge fått en kvinnelig riksmeglingsmann – med en tittel som hører hjemme i forrige århundre.
I arbeidstvistloven fra 1927 står det nemlig riksmeglingsmannen, og det må en lovendring til før dette kan endres. Riktignok er regjeringens forslag til ny arbeidstvistlov sendt ut på høring. Sannsynligheten er likevel stor for at Norges første kvinnelige riksmegler vil være mann ut hele dette oppgjøret.
Arbeidet med kjønnsnøytrale stillingsbetegnelser har pågått over lengre tid. I de fleste yrker er de også gjennomført. Vi bruker arbeidsleder, politibetjent, servitør, sekretær, husøkonom, lærer og sykepleier. Disse betegnelsene har kommet i stedet for kjønnsmarkerte ord som ender på -mann, -kvinne, -dame, -frue, -inne, -erske.
Men – for en del yrker og stillinger har vi ennå ikke kommet fram til kjønnsnøytrale betegnelser. Vi bruker fremdeles ord som embetsmann, fylkesmann – og jordmor.
Kjønnede titler er med på å opprettholde forestillingen vår om at kvinner og menn inntar spesielle roller i samfunnet. Vi har for eksempel få mannlige jordmødre, samtidig som rekrutteringen av menn til helsesektoren er viktig i likestillingsarbeidet.
Nå handler en kjønnsbalansert språkbruk om mer enn stillingstitler. Språket generelt er et viktig virkemiddel for å fremme likestilling mellom kvinner og menn i samfunnet. Gjennom språket formidler vi ikke bare informasjon og ideer, men også verdier og følelser og holdninger.
Arbeidet for å endre kjønndiskriminerende språkbruk tok for alvor til på 1970-tallet da den nye kvinnebevegelsen satte søkelyset på hvordan språket kan medvirke til et skjevt kjønnsrollemønster. Dette arbeidet er på langt nær fullført. Eksempler på dette kan være hvordan vi beskriver kjønnene. Menn er prinsippfaste mens kvinner er sta, menn er forsiktige mens kvinner er forsagte, og menn er sterke menn mens kvinner er dominerende. For å nevne noe. Språk er makt, og med vår språkdrakt definerer vi både oss selv og andre.
Det er derfor interessant, gledelig og helt utilsiktet at i et lønnsoppgjør som står i likestillingens tegn understreker riksmeglingsmannen ved sitt blotte nærvær behovet for å ta et oppgjør med kvinnediskriminerende betegnelser i samfunnet.
Else Merete Thyness
Redaktør