07-2009

De fleste blader og aviser bugner over med agurknytt i disse dager. Sommer, fellesferie, det er fritt fram for uinteressante saker som får anledning til riktig å breie seg utover sidene.
Det er ikke tilfelle med Ergoterapeuten. Midt i fellesferien klinker vi til med temanummer om kommunehelsetjenesten. Så får vi bare håpe at de av dere som er på ferie griper begjærlig etter bladet når dere er vel tilbake.
Samhandlingsreformen som ble lagt fram fredag 19.juni, preger naturlig nok deler av dette bladet. Stortingsmeldingen, som altså har fått det klingende navnet Samhandlingsreformen, handler først og fremst om å styrke kommunehelsetjenesten. Blant annet kan vi lese i meldingen at:
• Kommunene skal få en større og viktigere rolle i helse- og omsorgspolitikken.
• Kommunene får mer ressurser slik at de kan spille en større rolle både når det gjelder forebygging av sykdom, og innsats i sykdomsforløpenes tidligere faser.
• Det skal etableres økonomiske ordninger som vil stimulere kommuner og sykehus til å samhandle.
Mange mener mye om denne reformen. Unios Anders Folkestad har påpekt behovet for å bemanne opp og styrke kompetansen i kommunene for at samhandlingsreformen skal lykkes. Sykepleierforbundet hyller samhandlingsreformen og håper på økt rekruttering og høyere lønn. «Vi er enige med statsråden i at man trenger å ruste opp kommunene, behandle folk der de bor, med rett kompetanse på rett plass. Dette synes vi er kjempebra,» sa NSFs forbundsleder Lisbeth Normann i et intervju til NTB.
Også blant ergoterapeutene menes det mye. I sin artikkel i temanummeret minner Mette Kolsrud om at utgangspunktet for reformen er at pasientene opplever lite helhetlige helsetjenester, og at dagens utvikling av kostnader til helsetjenestene ikke vil være bærekraftige i framtiden. Hun påpeker også at det nå må legges opp til drøftinger og avklaringer av hvilke oppgaver den framtidige kommunehelsetjenesten skal gis ansvar for, og hvordan bredden i fagprofesjoner bør inngå i oppgaveløsningen.
Flere andre artikkelforfatterne refererer også til den nye samhandlingsreformen. Men kommuneergoterapi er mer enn stortingsmeldinger. Det er vanskelig å trekke frem enkelte bidrag, men for å nevne noe har vi artikler som spenner fra politiske forankringer og faglige prioriteringer til skrivedans for barn.
Det har vært både lærerikt og gledelig å være med på å skape dette temanummeret. Jeg håper det vil bli en like positiv opplevelse å lese det.
Fortsatt god sommer!

Else Merete Thyness