Du er her: Forsiden / Fagbladet Ergoterapeuten / Artikler / Til artikkelforfatterne / De ti språkvettreglene

De ti språkvettreglene

 

 

Fra boken: Vinje, Finn-Erik. 1998. Bedre norsk : språkråd fra A til Å. Bergen-Sandviken: Fagbokforl.

 

1) DET ER INGEN SKAM Å SETTE PUNKTUM
En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord.

 

2) HAR DU FLERE TING PÅ HJERTET, SÅ SI ÉN TING AV GANGEN.
Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene posjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.

 

3) VÆR HØFLIG MOT LESEREN
Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.

 

4) BLI IKKE SMITTET AV SUBSTANTIVSJUKEN
Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.

 

5) VÆR GJERNE HØYREVRIDD NÅR DU SKRIVER
Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.

 

6) DU SKAL IKKE PYNTE DEG MED ORD
Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende "påfuglord".

 

7) VÆR IKKE REDD FOR DEN KONKRETE UTTRYKKSMÅTEN
Mener du en spade, så skriv spade - ikke arbeidsredskap.

 

8) SLØS IKKE MED ORD OG BOKSTAVER
En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet - når du like gjerne kan skrive: idrettslaget skaper trivsel i bygda.

 

9) VÆR IKKE REDD FOR DET PERSONLIGE TONEFALLET
Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.

 

10) BRUK ØREKONTROLLEN
Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.