Referansesystemer

Fagartikler og vitenskapelige artikler
I verdenssammenheng publiseres det i økende grad faglige og vitenskapelige artikler om ergoterapi og ergoterapirelevante tema i både enfaglige og tverrfaglige nasjonale og internasjonale tidsskrift. I tidsskriftet Ergoterapeuten trykker vi fagartikler tilhørende to ulike kategorier: Fagartikler og vitenskapelige artikler. Fagartikler er artikler som er relevante for faget ergoterapi eller i forhold til forståelsen av begrepet aktivitet. Det kan være artikler som bygger på et prosjekt ergoterapeuter har vært med på, eller faglige refleksjoner over et relevant emne. Artiklene skal være av god kvalitet.

Flere og flere ergoterapeuter tilegner seg vitenskapelig kompetanse. I skrivende stund har sju norske ergoterapeuter fått godkjent sin doktorgrad og kanskje like mange har fått godkjent sin førstelektorkompetanse, som er en kompetanse på samme nivå som en doktorgrad. Det betyr, som vi har vist i en oversikt trykket tidligere i år i Ergoterapeuten (Horghagen & Sveen, 2008), at mange norske ergoterapeuter publiserer vitenskapelige artikler. Som medlemmer av Redaksjonskomiteen er vi opptatt av at tidsskriftet blant annet skal stimulere til faglig vekst. Derfor mener vi at bladet skal publisere både fagartikler og vitenskapelige artikler. Når det er kapasitet og økonomisk mulighet til det, vil engelske artikler bli oversatt til norsk. Samtidig muliggjør Ergoterapeuten at norske ergoterapeuter kan skrive på sitt morsmål.

Hvorfor skal man referere?
Normalt skal alle påstander i en fagartikkel eller en vitenskapelig artikkel dokumenteres med referanse, når påstandene baseres på andres tidligere arbeider. Årsaken til dette er at alle trinn i en vitenskapelig argumentasjon skal kunne etterprøves av andre. Det er også viktig å referere til lignende arbeid som er gjort i det faglige området som blir beskrevet, slik at funnene kan relateres til eller sammenlignes med hverandre. Vitenskapens oppgave er å øke kunnskapsmengden og bidra til at vår viten om verden blir mer sikker og troverdig. Dette gjøres ved å vise hva vi har kommet fram til, hvordan vi har kommet fram til det, og hvordan dette ligner eller skiller seg fra andres arbeid eller resultater. Referansene brukes også for å korte ned på publikasjonenes lengde, vi refererer for eksempel til en bestemt kartleggingsmetode og da trenger vi ikke redegjøre for den på flere sider i manuset.
Det fins mange måter å referere på og Redaksjonen har bestemt at forfatterne fra nå av skal bruke ett av to utvalgte referansesystemer. Faget ergoterapi har den styrke at vi er forankret både teoretisk og i praksis i to tradisjoner; den medisinske og i den humanistiske. Mattingly og Fleming (1994) gjorde en studie av amerikanske ergoterapeuters praksis i fra 1986 til 1990, og kom fram til at ergoterapeuter driver en Two-body Practice; det vil si en praksis fundert i en biologisk og en fenomenologisk del. Den biologiske delen bygger på en tradisjonell naturvitenskapelig tenkning, hvor kroppen beskrives som en maskin. Den fenomenologiske delen bygger på oppfattelsen av at menneskekroppen er knyttet sammen med en persons omgivelser og erfaringer. Redaksjonskomiteen mener at dette synet på ergoterapeuters praksis bør avspeiles ved at forfattere av artikler i Ergoterapeuten kan velge mellom to ulike referansesystemer som har vært tilknyttet ulike fag- og forskningstradisjoner.

APA-style of reference
American Psychological Association (APA-style of reference) er et referansesystem som er basert på Harvardssystemet. Dette er mye brukt innen samfunnsfag og humaniora. Denne stilen for referanseføring beskrives i detalj på http://www.apastyle.org. Her er noen eksempler på hvordan referansene skal føres i dette systemet:
Bok skal skrives slik
Bailey, D. M. (1997). Research for the health professionals: A practical guide. Philadelphia: FA Davis.
Kapittel i bok skal føres slik
Christiansen, C. H. (2004). Occupation and identity: Becoming who we are through what we do. I C. H. Christiansen & E. A. Townsend (red.), Introduction to occupation: The art and science of living (s. 121-139). Upper Saddle River, NJ: Pearson Education.
Artikkel skal skrives slik
Christiansen, C. H. (2000). Identity, personal projects and happiness: Self-construction in everyday action. Journal of Occupational Science, 7(3),98-107

Vancouversystemet
Referansesystemet Vancouver blir formelt definert som Uniform Requirement for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals. Dette systemet er mye brukt innen medisin og naturvitenskap og tildels innenfor teknologi. Denne stilen for referanseføring beskrives i detalj på http://www.icmje.org og http://www.library.uq.edu.au/training/citation/vancouv.html. Referansene skal være nummerert i teksten der referansen skulle ha stått i riktig rekkefølge i slutten av setningen. Selve referanselisten er ikke alfabetisk, referansene listes opp i den rekkefølgen de ble presentert i artikkelen. Brukes den samme referansen flere ganger i artikkelen, har referansen det nummeret som den fikk tildelt første gang. Eksempler på hvordan referansene skal føres:
Bok skal føres slk:
Jones B. Sleepers wake! Technology and the future of work. Melbourne: Oxford University Press, 1982.
Kapittel i bok skal føres slik
Hansen K, Read W. Concepts of occupational therapy. In: Lindberg C, ed. Conceptual foundations of occupational therapy. Philadelphia: FA Davis Company, 1991:24-36.
Artikkel skal føres slik
Yerxa EJ, Clark F, Frank G, Jackson J, Parham D, Pierce D, et al. Occupational science: the foundation for new models of practice. Occupational Therapy in Health Care, 1989;6:1-17.

Konklusjon
Fra nå av skal fagartiklene i tidsskriftet Ergoterapeuten ha APA-style of reference eller Vancouver som referansesystem. Forfatterne har selv ansvar for å innhente informasjon om og bruke ett av referansesystemene i artikler som søkes publisert i Ergoterapeuten. Vi vil trykke retningslinjer for bruk av referansesystemene cirka en gang i året. Vi vil ellers henvise til et nummer av Ergoterapeuten der det har vært redegjort for systemet og hvor slik informasjon ligger på Internett. Vi ser fram til å videreutvikle Ergoterapeuten slik at det kan bli et tidsskrift for å inspirere og utveksle fagkunnskap ergoterapeuter imellom samt kunne presentere faget for andre.

Referanser
Horghagen, S., Sveen, U., Holm, J., Hagby, C., Hammervold, B., Reinsberg, S. &Thyness, E. M. (2007). Hvorfor Beste Praksis? i Horghagen et al (ed), Beste Praksis i ergoterapi, s 11-18), Tapir akademisk forlag
Horghagen, S. & Sveen U. (2008). Norske ergoterapeuters publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. Ergoterapeuten Nr.5 (51), 33.
Jamtvedt, G., Hagen, K. B., Bjørndal, A. (2003). Kunnskapsbasert fysioterapi. Metoder og arbeidsmåter. Gyldendal Norsk Forlag AS.
Mattingly, C., Fleming. M. (1994) Clinical Reasoning: forms of inquiry in therapeutic
practice. Philadelphia: FA Davis Company.
http://www.icmje.org
http://www.apastyle.org
http://www.library.uq.edu.au/training/citation/vancouv.html.

Av Sissel Horghagen og Unni Sveen
på vegne av redaktør og redaksjonskomite