Og vi står overfor både et Aprilnummer- og et kommende tariffoppgjør.

Foreløpig har jeg intervjuet AnneKari Bratten, som sitter på den andre siden av bordet når forhandlingene iSpekter starter.

Bratten er viseadministrerende direktøri Spekter og sa blant annet at kvinner må jobbe mer.

Else Merete Thyness

Siden jeg har et lite snev av flyskrekk har jeg overbevist meg selv om at toget er et fin-fint framkostmiddel.

Uansett blir det fin-fint å kommer over til den norske fagkongressen i Bergen. Jeg har fått med meg så og si hele redaksjonskomiteen, noen av dem skal holde innlegg selv og noen skal være med kun for å samle stoff til de neste utgavene av Ergoterapeuten. Det vil si, alle kommer nok til å være ivrig opptatt med å bringe hjem mest mulig impulser til flest mulig av dere.

Dere vil høre fra oss i de nærmeste dagene fra dette nettstedet.

Da er sommerferien over og redaksjonen (hvilket betyr meg) er atter på plass i Lakkegata 21. Nå er det septemberutgaven av bladet som står for tur.
Denne gangen har vi flere spennende reportasjer: Hanne Line Mathisen har skrevet om hvordan etablere ergoterapi i Kina, Lena Eide har besøkt forskningssenteret Iris og blant annet snakket med Randi Wågø Aas, og Sissel Horghagen har levert en presentasjon av disputasen til Eva Magnus: «Student, som alle andre. En studie av hverdagslivet til studenter med nedsatt funksjonsevne.»

Fagartiklene står heller ikke tilbake. Hanne Tuntland og Lena Nordheim har skrevet en artikkel til i serien om kunnskapsbasert ergoterapi: «Undervisning og læring i kunnskapsbasert praksis, presentasjon av CASP-modellen.»
Og Henriette Tuer Lund (m.fl.) har skrevet om «Fysisk aktivitet ved alvorlig psykisk lidelse.»
Flere biter i dette puslespillet vil bli lagt til etter hvert, men grunnstammen er altså på plass.
Alt i alt er det riktig trivelig å være tilbake på jobb. Sekretariatet syder av aktivitet, og telefoner og henvendelser fra medlemmene våre ute i felten tyder på at det samme gjelder for dem.
Jeg gleder meg til å ta fatt på høstens oppgaver.

Vi er i innspurten av bladet. Om to dager må alt være klappet og klart og sendt til trykkeriet. Det er mange biter i puslespillet som må falle på plass. Reportasjene skal skrives ferdig, artiklene gjennomleses. Illustrasjoner skal hentes fram, hvilke farger som skal gå igjen i bladet skal bestemmes.

Og alt skal plasseres i bladmalene. Det er som å legge et puslespill. For det første må sideantallet gå opp i fire. Det er fordi bladet trykkes på store papirflak som så brettes ned. Hvis ikke bladet er delelig på fire, vil det komme ut med blanke sider. Videre skal stoffet plasseres der det hører hjemme, og alle annonser må finne seg en plass.

Deadline oppleves på mange som å presse an sprellende kamel gjennom det velkjente nåløyet. Det er en krevende øvelse, men etterpå kjennes det riktig så godt.

Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det. I arbeidet med dette temanummeret har jeg spesielt bedt artikkelforfatterne sende med fine illustrasjoner – og det har de gjort.
Fotografiet under er en del av utstillingen «Klar for eldrebølgen» på Teknisk museum i Oslo. Ergoterapeuten fikk det tilsendt sammen med artikkelen fra Åse Kari Haugeto. Hun er prosjektleder i Teknologirådet som har vært med å produsere utstillingen. Nå vil bildet også være med å pryde artikkelen hennes til temanummeret om kommunehelsetjenesten.
Bildet viser Gunnar på 79 år, som har begynnende demens. Ved hjelp av blant annet omsorgsteknologi vil han og mange andre, fortsatt kunne gjøre mye av det han er glad i - lenge.

I juli kommer Ergoterapeuten med temanummer om kommunehelsetjeneste. Arbeidet med temanumre er alltid utfordrende, og morsomt.

En av grunnene til at vi har ventet helt til juli med å gi ut dette nummeret, er fordi vi har ventet på Samhandlingsreformen, som Regjeringen la fram 19. Juni. Jeg var på pressekonferansen og noterte meg til min store glede at Bjarne Håkon Hanssen sa: «For å styrke de faglige nettverksteamene trenger vi blant annet flere sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og ergoterapeuter». Det er ikke alle som har vært like fornøyd med innholdet i Samhandlingsreformen, men for min egen del husker jeg best akkurat dette utsagnet.

Og ellers må jeg nevne at spesielt temanumrene er samarbeidsprosjekter hvor redaksjonskomiteen spiller en stor rolle. Samhandling er givende for oss alle.