Monica Lillefjell: PhD-disputas i helsevitenskap

Hun presenterte og forsvarte avhandlingen sin på NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim. Etter den nesten tre timer lange disputasen var det klart at hun hadde bestått med glans.
– Når fant disputasen sted?
– Disputasen fant sted 20. juni 2008.
– Hva er tittelen på avhandlingen?
– Tittelen på avhandlingen er: «Function and Work Ability Following Multidisciplinary Rehabilitation for Individuals with Chronic Musculoskeletal Pain.»
– Hvordan kan andre ergoterapeuter nyttiggjøre seg av dine funn?
– Avhandlingen bidrar med nytting kunnskap om målgruppen med kroniske smerter i muskel- og skjelett, samtidig som den synliggjør viktige elementer i rehabiliteringsprosessen for samme målgruppe. Spesielt fremheves betydningen av å styrke fysiske, emosjonelle og kognitive motstandsressurser og ferdigheter i ulike aspekter av daglig­livet, og i ulike kontekster. Videre tydeliggjør avhandlingen kompleksiteten ved kroniske smerter i muskel- og skjelett, samt betydningen av signifikant kunnskap både på individ- og på systemnivå for de som skal være brobyggere i rehabiliteringsprosessen. Behovet for fleksibilitet i tiltak for å kunne ivareta og ta hensyn til variasjon i funksjon og arbeidsevne over tid, avhengig av kontekst og helsetilstand, fremheves også i avhandlingen.
– Hva har du lært selv?
– Jeg har lært mye på ulike «nivå» i løpet av stipendiatperioden. Opplæringsprogrammet, som er en obligatorisk del av PhD-programmet, inneholder ulike fagområder som vitenskapsteori, forskningsmetode og teoretisk grunnlag. Fagspesifikt har jeg fått større innsikt i kompleksiteten ved kroniske plager i muskel- og skjelett, funksjon og arbeidsdeltagelse, både på individ- og systemnivå. Jeg har lært mye om forskningsmetodikk, fra det å drive et forskningsprosjekt til spesifikk kunnskap om ulike måleinstrumenter, statistikk, publikasjonsprosesesser osv. Jeg har også sett viktigheten og betydningen av et ennå tettere samarbeid mellom forsknings- og praksisfelt. På lik linje med andre stillinger jeg har vært i, har stipendiatstillingen vært en evig læringsprosess hvor man slett ikke finner sannheter. Jeg har imidlertid lært mye om meg selv, betydningen av det å jobbe strukturert og systematisk, samt betydningen av det å ha et godt faglig nettverk og det å ha gode kollegaer rundt seg.
– Anbefaler du andre å gjøre dette og hvorfor?
– Jeg anbefaler absolutt andre å gå samme veien, både fordi kunnskapsutvikling er viktig, fordi det er viktig at vi som faggruppe blir enda mer synlig i «forskningsverdenen», men ikke minst fordi det er spennende og byr på mange utfordringer.
– Hvor går veien videre?
– Jeg har som mål å jobbe mot professorkompetanse, og er i gang med søknad til et stort forskningsprosjekt som er knyttet til oppbyggingen av et nytt forskningssenter innen helsefremmende arbeid, som eies av HIST og NTNU. Jeg jobber også videre med et nytt datamateriale knyttet til muskel- og skjelettlidelser og sosiale ulikheter. Videre skal jeg ha en sentral rolle på grunnutdanninga for våre 3.årsstudenter til høsten. ❑

Sammendrag

Kronisk smerte i muskel- og skjelettsystem er en av hovedårsakene til uføretrygding i Norge. Til tross for betydelig innsats for å kunne forklare dette komplekse fenomenet og for å utvikle intervensjonsstrategier, øker fortsatt andelen av personer som ikke kommer tilbake til arbeid på grunn av kroniske plager i muskel- og skjelettsystem.
Et oppfølgingsstudie ble gjennomført i tilknytning til et 57 ukers multidisiplinært rehabiliteringsprogram. Hensikten var å undersøke individuelle og omgivelsesmessige faktorers betydning for smerte, funksjon og arbeidsevne, samt å undersøke individuelle og omgivelsesmessige faktorers betydning for resultatet av rehabiliteringen hos personer (20-67 år) med kronisk smerte i muskel- og skjelettsystem. Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble benyttet for å kunne sammenligne utvalget med kroniske smerter i muskel- og skjelettsystem med den generelle populasjonen fra samme geografiske område.
Empiriske funn viser økt funksjon på en rekke variabler i løpet av rehabiliteringsperioden. I tillegg ses en fortsatt økning i funksjon et år etter endt rehabilitering. Høy smerteintensitet, opplevelse av smerten som plagsom, og lav psykisk kapasitet ved oppstart av rehabiliteringen, samt lav fysisk kapasitet og høyt angst- og depresjonsnivå ved endt rehabilitering var de viktigste prognostiske faktorene for varians i funksjon over de fire måletidspunktene. Det ble ikke funnet noen signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder smerte og funksjon i utvalget. Det ble imidlertid funnet kjønnsforskjeller når det gjelder sosio-demografiske, sosio-økonomiske, og psykososiale faktorers betydning for resultatet av rehabilitering målt i smerteintensitet, smerteopplevelse og funksjon. Sense of Coherence (SOC) økte signifikant i løpet av rehabiliteringsperioden. Videre ble det funnet en sterk korrelasjon mellom SOC, angst og depresjon. Det ble imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom SOC og arbeidsdeltagelse. Arbeidsevnen hos utvalget økte i løpet av rehabiliteringsperioden. Alder, søvnproblematikk, kognitiv funksjon, generell helse, smerteopplevelse og angst var de sterkeste predikatorene for om man kom tilbake til arbeid eller ikke.
De empiriske funnene i disse studiene fremhever kompleksiteten i fenomenet, samt betydningen av en multidisiplinær rehabiliteringstilnærming med fokus på sosio-demografiske forhold, emosjonelle problemer, kognitiv funksjon, fysisk kapasitet, søvnproblematikk og generell helse.
Vitenskaplige publikasjoner i tilknytning til avhandlingen:
I Lillefjell, M., Krokstad, S., & Espnes, G. A. (2007). Prediction of function in daily life following multidisciplinary rehabilitation for individuals with chronic musculoskeletal pain; a prospective study. BMC Musculoskeletal Disorders, 8, 65. doi:10.1186/1471-2474-8-65
II Lillefjell, M. (2006). Gender differences in psychosocial influence and rehabilitation outcomes for work-disabled individuals with chronic musculoskeletal pain. Journal of Occupational Rehabilitation, 16, 659-674.
III Lillefjell, M. & Jakobsen, K. (2007). Sense of Coherence as a Predictor of Work Re-Entry Following Multidisciplinary Rehabilitation for Individuals with Chronic Musculoskeletal Pain. Journal of Occupational Health Psychology, 12, 222-231.
IV Lillefjell, M., Krokstad, S., & Espnes, G. A. (2006). Factors predicting work ability following multidisciplinary rehabilitation for chronic musculoskeletal pain. Journal of Occupational Rehabilitation, 16, 543-555.