Kjersti Vik: Eldre og deltagelse

Kjersti Vik er den femte norske ergoterapeuten som doktorerer.
– Når fant disputasen sted?
– Disputasen foregikk på Karolinska Institutet i Stockholm 22.2.08.
– Hva er tittelen på avhandlingen din?
– Tittelen på avhandlingen er: Ol­d­er adults’ participation in occupation in the context of home-based rehabilitation
– Hvordan kan andre ergoterapeuter nyttiggjøre seg av dine funn?
– Mine funn er relatert til eldre som mottar kommunale tjenester i hjemmet, i første rekke rehabiliteringstjenester. Blant hovedfunnene som kan være av interesse for ergoterapeuter, er det at omgivelsesmessige faktorer for å fremme deltakelse for eldre som får rehabilitering er den enkeltes sosiale omgivelse som familie og venner. Videre at «deltakelse» for denne gruppen handler om det å ha kontroll og medbestemmelse over seg selv og daglige gjøremål. I denne sammenheng ble tekniske hjelpemidler framholdt som en nødvendig faktor til å fremme denne type deltakelse.
– Hva har du lært selv?
– Masse!!! Men først og fremst har jeg hatt en fantastisk tid som student i Stockholm med andre ergoterapeuter som holder på med doktorgrad. Det Karolinska Institutet, «sektionen för Arbetsterapi» har bygget opp et ekspansivt forskningsmiljø i løpet av de årene jeg har hatt glede av å være der. Jeg har lært masse faglig knyttet til mitt emne eldre, rehabilitering og ergoterapi. Jeg har lært å planlegge, gjennomføre og publisere forskningsprosjekter. I tillegg kommer den medlæring som foregår i møte med engasjerte medstudenter fra flere kanter av verden, dyktige veiledere - i et studiemiljø med tilgang til dyktige fagfolk også relatert til bibliotektjenester, statistikk, forskningsmetode etc.
– Anbefaler du andre å gjøre dette og hvorfor?
– Å ta doktorgrad er i første rekke tålmodig jobbing, jobbing og jobbing. Du arbeider mye alene, og i hvert fall følte jeg at jeg stadig måtte gjøre ting som var langt over den «nærmeste utviklingssone» (jfr. Virksom­hetsteori). Sam­tidig var det en slags frihet i at det gikk ikke ut over noen andre enn deg selv om du ikke fikk til ting som du skulle. Videre hadde du frihet til å sitte og jobbe andre steder enn på kontoret ditt, så om dette tiltaler deg, ja hvorfor ikke prøve! I tillegg tror jeg det er viktig at doktorgraden i seg selv blir målet, men at man synes det er spennende å lære i seg selv og å være i en prosess gjennom mange år.– Hvor går veien videre?
– Jeg vet ikke helt ennå hva jeg vil bli når jeg blir stor. Akku­rat nå trives jeg veldig godt som lærer her i Trondheim med undervisning og veiledning av studentene. Vi som har disputert er utsatt for et visst forventningspress til å fortsette å forske, men jeg tar tiden til hjelp til å finne ut av hva jeg vil prioritere. Hvis jeg skal arbeide videre med forskning, har jeg lyst til å utføre praksisnær forskning. Jeg er koordinator for «Forskningsområdet Deltakelse» her på HIST. Like før sommerferien fikk vi tildelt 4,5 mill kroner fra Norges Forskningsråd. Så i løpet av høsten må jeg nok ta noen valg i forhold til hvordan jeg vil prioritere jobbing videre. ❑

Abstract

The overall aim of this thesis was to enhance the occupational therapy knowledge base concerning how older adults with disabilities experience participation in occupation during and after home-based rehabilitation, with a special focus on the perceived influence of the environment. Listening to the subjective experiences of older adults can generate new knowledge about how home-based rehabilitation services can support participation in occupation, which is a stated aim in occupational therapy.
The thesis included four studies. The participants were older adults over 65 years of age who received home-based rehabilitation after an acute illness or accident. Study I was a focus group study focusing on how the environment, in terms of physical, social, attitudinal and societal aspects, may influence participation in occupation. Study II identified 91 participants’ perceived influence of environmental factors on their opportunities for participation by using a questionnaire. Study III-IV used a qualitative, in depth-approach to explore how three older adults with disabilities participated and engaged in occupations (study III), and how they perceived, collaborated and made use of the staff’s services (IV) during the six months-period they received home-based rehabilitation.
The findings in study I showed that the participants perceived environmental pressure to concentrate on performing personal care instead of participating in chosen occupations. However, social environments such as family enabled participation while encounters with the societal environment (e.g. healthcare services) often were perceived as a hindrance. The findings in study II supported these results and identified that the participants perceived social environments as mainly facilitating participation. Surprisingly, physical environments in general were perceived as facilitators or not influencing, although societal environments were perceived more positively than in study I. In study III the findings revealed that participation was perceived both as being an agent in daily life, and as a strong engagement which occasionally became the agent and governed the participants’ participation in daily life. In study IV five modes of perceiving and making use of staffs’ services were identified, namely as persons to make small talk with, as discussion partners, as advisors or instructors, as teachers and finally as people who carried out tasks efficiently.
In conclusion, the findings showed that in order to support participation in occupation among older adults who receive home-based rehabilitation, it is important to focus on their engagement in social environments. Agency was a strong feature in the participants’ perception of participation, and came to fore when the healthcare system was perceived as a hindrance for participation. The findings suggest that it is important to acknowledge the possibility that both staff and the system may be a hindrance for exerting agency. Finally, the fact that the findings showed a variation in how the participants made use of the services from the staff suggests that giving older adults the opportunity to make use of the staff services in different ways during the rehabilitations period may promote agency, and consequently participation in occupation.
Key words; participation, environment, home-based rehabilitation, older adults, agency.