Marie Berg: Norsk validering av PEDI

Marie Berg disputerte ved Universitetet i Oslo. Prøve­forelesningen 11. mars hadde temaet: «Indi­vidual and contextual factors assosiated with participation in children with disabilities.»
– Når fant disputasen sted?
– Prøveforelesningen fant sted den 11 mars, og forsvaret av min doktorgrad den 12 mars 2008.
– Hva er tittelen på avhandlingen?
– Norwegian validation of the Pediatric Evaluation of Disability Inventory (PEDI). Assessing children’s ADL skills.
– Hvordan kan andre ergoterapeuter nyttiggjøre seg av dine funn?
– Andre ergoterapeuter kan nyttiggjøre seg min forskning når de skal vurdere barn som har en funksjonshemming og har vansker med egenomsorg, forflytning og sosial fungering. Min forskning viser at PEDI er et gyldig og pålitelig instrument for å måle om ergoterapi og/eller habilitering har effekt i forhold til disse funksjonsområdene. Den skalerte skåren i PEDI er anvendbar, gyldig og pålitelig for å:
● Måle funksjonsevne innenfor egenomsorg, forflytning og sosial fungering for barn med en funksjonshemming 1-7,5 år.
● Vurdere endring
● Planlegge behandling

Mine forskningsfunn viser at noen oppgaver i PEDI er litt mindre relevante i forhold til norsk kultur. Resultatene viser også i hvilken alder nors<ke barn uten en funksjonshemming mester oppgavene i PEDI. Denne informasjonen er spesielt viktig når ergoterapeuter utfører en funksjonsvurdering som skal brukes for å vise om barn med en funksjonshemming har et større hjelpebehov enn barn som ikke har en funksjonshemming. Forskningsresultatene kan brukes for å gi gyldig og pålitelig informasjon om hvor stort hjelpebehovet er innenfor egenomsorg, forflytning og sosial fungering, sammenlignet med andre barn uten funksjonshemming på samme alder, til for eksempel NAV.
– Hva har du lært selv?
– Jeg har lært at for å kunne sette i verk gode tiltak innen ergoterapi, og for å kunne hjelpe barn som har en funksjonshemming, så trenger man å kartlegge deres funksjonsevne og måle det de ønsker hjelp til (som for eksempel egenomsorg, deltakelse etc,) slik at man kan evaluere effekten av de tiltakene som ble satt i verk, og se om det har ført til en endring for den det gjelder.
For å klare å gjennomføre doktorgraden har jeg også lært at det er viktig å prioritere viktige ting først (det er ofte forskningen), å ta en ting om gangen (jeg kan kun gjøre en ting om gangen….), og å ta en dag om gangen.
– Anbefaler du andre å gjøre dette og hvorfor?
– Jeg anbefaler absolutt andre å ta en doktorgrad. Denne prosessen har vært en personlig og faglig utvikling, og har ført meg mange steder jeg ellers aldri hadde fått være en del av. Men det er viktig at man brenner for det man skal forske om. «Saken» må være så viktig, at den blir viktigere enn alle hindringer som ofte dukker opp i et forskningsprosjekt.
– Hvor går veien videre?
– Fra 1. september, og frem til jul, vil Linda Stigen vikariere for meg som fagsjef i ergoterapi ved Sunnaas sykehus. Jeg vil i denne perioden gå inn som forforskningsavdelingens representent i foretaksledelsen ved sykehuset. ❑