Wågø Aas, som til daglig jobber som seniorforsker ved International Research institute of Stavanger, mener at man i Norge har utvidet begrepet Evidence Based Practice, som handler om bruk av en bestemt type effektforskning, til Kunnskapsbasert Praksis som omfatter tre typer kunnskap: forskningsbasert kunnskap, fagpersonens erfaringsbaserte kliniske skjønn og brukerens egen kunnskap om egen situasjon. Dette mener hun skaper en utydelig tradisjon, som i verste fall kan undergrave brukerkunnskap og erfaringsbasert skjønn.
NETF stiller seg bak Kunnskapssenterets definisjon
I januar 2009 kunne Ergoterapeuten bringe to responser på Randi Wågø Aas´ innspill. Det ene kom fra NETFs fagsjef Toril Laberg, som på fagbladets forbundssider skrev en artikkel hvor hun redegjorde for hvorfor NETF har valgt begrepet Kunnskapsbasert Praksis. «Den engelske definisjonen av Evidence Based Medicine retter seg mot enkeltindividet, den aktuelle pasienten og den vektlegger den individuelle behandlers kliniske ekspertise. NETF og Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten anvender denne definisjonen og gir de tre områdene innhold som skal ligge til grunn for kunnskapsbaserte valg. De tre områdene er: Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning.»
Snakker vi om det samme?
I januar mottok også Ergoterapeuten et debattinnlegg fra Linda Stigen og Toril Beate Røssvoll: Kunnskapsbasert Praksis og Evidence Based Practice, snakker vi om det samme? De to ergoterapeutene, som begge er studenter ved Europian Master of Science in Occupational therapy, sa seg enige med Randi Wågø Aas i at det var behov for en opprydding med tanke på begrepet kunnskapsbasert praksis i ergoterapifaget. De var derimot ikke enige i hvordan Randi Wågø Aas definerte Evidence Based Practice. Stigen og Røssvoll stilte seg også bak Kunnskapssenterets definisjon Kunnskapsbasert praksis. De var imidlertid enige med Wågø Aas i at ergoterapeutene som faggruppe har behov for å diskutere dette teamet, for å komme videre.
Pragmatisk holdning
Hanne Tuntland, som i det siste halvåret har skrevet en artikkelserie for Ergoterapeuten med hovedoverskrift «Kunnskapsbasert ergoterapi», tangerte også dette teamet i sin siste artikkel «Betraktninger om kritikken mot kunnskapsbasert ergoterapi». Her så hun på noen av argumentene som er blitt brukt mot kunnskapsbasert praksis, i lys av hvilken oppfatning ergoterapeuter har av hva som er kunnskapsbasert praksis. Tuntland viser til at begrepet evidence kan forståes på ulike måter og at mye har blitt skrevet om ordets betydning. Tuntland selv velger å ha en pragmatisk holdning til diskusjonen. Så lenge Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten og NETF har valgt begrepet kunnskapsbasert praksis, så velger hun å bruk det samme begrepet.

De fire artiklene kan lastes ned her:
Randi Wågø Aas: – Vi trenger en opprydning i ergoterapifaget
Av Lena Christina Eide
Norsk Ergoterapeutforbund har valgt begrepet kunnskapsbasert ergoterapi
Av Toril Laberg
Kunnskapsbasert Praksis og Evidence Based Practice – snakker vi om det samme?
Av Linda Stigen og Toril Beate Røssvoll
Betraktninger om kritikken mot kunnskapsbasert ergoterapi
Av Hanne Tuntland

Hvis flere velger å kaste seg på denne debatten kan de sende sitt innlegg til ergoterapeuten@netf.no. Vi blir glad for alle innspill!