Stor utfordring og stor seier

– Hva betyr resultatet i praksis?
– Resultatet betyr at vi beholder bruttoordningen som inneholder et garantert nivå på pensjonen, men den vil bli påvirket av levealderjustering og indeksering i fremtiden.

– Dette var et oppgjør som gikk på tvers av tariffområdene, hvilke konsekvenser fikk det for selve oppgjøret?
– Det krevde mye koordinering, men samtidig ble slagkraften sterkere i og med at saken berørte så mange. Tariffområdene hadde en stor felles interesse.

– Det var også et oppgjør hvor de fire store hovedorganisasjonene stod sammen. Hvordan påvirket det oppgjøret?
– Det bidro ytterligere til å øke slagkraften. Når organisasjonene har 700.000 medlemmer i ryggen, så gjør det inntrykk på motparten. Samtidig krevde det stor grad av koordinering også her.

– Vi sto på randen av streik flere ganger, hva var det som gjorde at vi klarte å unngå det?
– Da fristen løp ut den 26. mai kl. 24.00 var vi så nær en streik det går an å komme. Jeg var da også sikker på at streiken var uunngåelig. Redningen var at statsråden likevel lovet å diskutere bruttomodell. Og det ble satt en ny frist. Den ble også oversittet, men partene var heldigvis i dialog. Men løsningen kom ikke et øyeblikk for tidlig.

– Hvorfor var det så viktig at offentlig sektor fikk beholde bruttopensjonen? Og stemmer det som noen påstår, at dette er en gullkantet ordning?
– Bruttoordning gir en garanti om at pensjonen skal være på et bestemt nivå i forhold til sluttlønn. Uansett hva som skjer med folketrygden, så vil tjenestepensjonen fylle opp resten til 66 prosent, forutsatt full opptjening. Men - dette er ikke en gullkantet ordning, slik noen hevder. Husk at flertallet av de ansatte i offentlig sektor har høyere utdanning. De har lavere lønn enn ansatte i privat sektor med tilsvarende utdanningsløp. Pensjon er en viktig del av ansettelsesvilkårene for å beholde og rekruttere dyktige og kvalifiserte arbeidstakere til de viktige velferdsoppgavene som våre medlemmer utfører.

– Dere har akseptert indeksering og levealderjustering. Er ikke det en svekkelse av pensjonsordningen i offentlig sektor?
– Dette er et stortingsvedtak fra 2005, og blir populært kalt «pensjonsforliket». Alle partiene på Stortinget unntatt Frp stilte seg bak. Det var ikke forhandlingstema. Men rekkevidden av grunnlovsvernet har vært drøftet, fordi dette har konsekvenser for innføringstempo og overgangsordninger. Nå har vi sikret at grunnlovsvernet blir respektert. Virkningen for våre medlemmer blir derfor mindre.

– Hvorfor var 66/65/30 så viktig for dere, og tidligpensjonering fra 62 år?
– Vi har mange medlemmer med relativt kort opptjening på grunn av utdanning eller andre forhold. Mange av våre medlemmer må slutte i arbeid før de når 65 år. Derfor var det viktig å sikre et anstendig pensjonsnivå også for dem som ikke holder ut så lenge.

– De med mer enn 30 års opptjening får ikke uttelling i tjenestepensjonen. Er det et tap for dem?
– Vi vil ha en solidarisk ordning. Da er det viktigere å ivareta dem som må slutte tidlig enn de som kan jobbe lenge. Dessuten viser statistikk at det er vanskelig for flertallet av Unios medlemmer å nå mer enn 30 års opptjening i en tjenestepensjonsordning på grunn av lang utdanning.

– Med finanskrisen som bakteppe og en fare for at mer enn 100 000 nordmenn kan miste jobben, er det ikke usolidarisk å opprettholde så gode pensjonsordninger?
– Finanskrisen er forbigående mens pensjonsordningen skal vare i svært mange år. Tjenestepensjonen er en del av de samlede lønns- og arbeidsvilkår i offentlig sektor. Dette er trygge, men ikke gullkantede ordninger.

– Hvorfor vil dere ikke ha fordelene som påslagsmodellen har:
* opptjening fra første krone, all inntekt er pensjonsgivende
* opptjening i alle år
* mulighet for fritt å kombinere pensjon og inntekt?
– Disse fordelene veier ikke opp for ulempene og usikkerheten som modellen innebærer. Ingen modeller er perfekte. Kvinner, deltidsansatte og folk med lang utdanning kommer særlig dårlig ut i en slik modell. En pensjonsordning som gir garanti for 66 prosent av sluttlønnen med en opptjeningstid på 30 år, er særlig viktig for kvinner i det offentlige.

– Unio sier i alle sine dokumenter at likestilling er viktig. Hvorfor ikke gå for påslagsmodellen som er bedre for kvinner, slik regjeringen påstår?
– En pensjonsordning som gir garanti for 66 prosent av sluttlønnen med en opptjeningstid på 30 år, er særlig viktig for kvinner i det offentlige. Kvinner har generelt færre opptjeningsår enn menn. Økte krav til opptjeningstid, eller en pensjonsordning der alle år teller med, er derfor svært ugunstig for kvinner. Kvinner har også generelt lavere lønn (85 prosent av menns lønn) og svært mange jobber deltid. Dette gir lavere pensjon. Ufrivillig deltid er særlig utbredt i helsesektoren og er et stort problem for mange kvinner. Nær 3/4 av de ansatte i kommunal sektor er kvinner og av disse jobber 2/3 deltid.

– Har dere nå fått en seier over regjeringen? Ønsket Unio egentlig denne løsningen?
– En videreføring av dagens ordning er bedre enn de alternativene regjeringen la fram og vi er tilfredse med resultatet.

– Er du fornøyd?
– Jeg er både fornøyd og lettet. Det var et stort ansvar å være med på å sikre en fortsatt god pensjonsordning for våre medlemmer. Saken har stor betydning for våre medlemmers pensjonistøkonomi i lang tid fremover.
– Jeg er vel dobbeltlettet fordi vi unngikk streik. En streik er aldri ønsket, fordi det betyr at vi ikke har lykkes å få et akseptabelt resultat.

Les mer om resultatet av årets oppgjør på NETFs hjemmeside.