En pensjon å leve med
Som et ledd i opptakten til tariffoppgjøret 2009, inviterte NETF fylkesledere, tariffpolitiske ansvarlige og sentralsstyret til tariffkonferanse i slutten av januar. Hovedfokuset var på pensjon, som vil bli en toppsak i årets oppgjør.
Innledningsvis klargjorde forbundsleder Mette Kolsrud for noen viktige punkter angående pensjon:
• Ny folketrygd er blitt vedtatt gjennom pensjonsforliket i Stortinget i mars 2007. Det ble ikke gitt tilgang til pensjonsopptjening under utdanning.
• I fjorårets tariffoppgjør fikk privat sektor en avtale om obligatorisk pensjon og en fornyet Ap-ordning mens tjenestepensjonsordningen for offentlig sektor ble utsatt til årets oppgjør.
• Det er nedsatt et partsammensatt utvalg som skal legge fram en innstilling om offentlig tjenestepensjoner 27. Februar.
Det skal lønne seg å jobbe
Knut Hellum fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) snakket om forskjellene mellom dagens pensjonsordning og den nye folketrygdordningen.
• I dagens offentlige tjenestepensjonsordning utgjør en samlet pensjon fra KLP og folketrygden 66 prosent av dagens sluttlønn - forutsatt 30 års medlemskap. En kortere opptjeningstid vil gi tilsvarende mindre pensjon.
• I følge den nye folketrygden vil du kunne ta ut pensjon fra du er 62 år, men jo tidligere du fratrer, desto lavere vil den årlige pensjonen bli. For eksempel vil en som går av ved 62 år kun få 52 prosent av sin sluttlønn, og vil beholde denne pensjonen resten av livet..
I den nye folketrygden vil det videre bli lagt inn en levealdersjustering. Det betyr at når levealderen øker, må du jobbe lenger for å få like stor pensjon. På den andre siden skal du nå kunne tjene så mye du vil ved siden av pensjonen, uten at den avkortes.
Det skal lønne seg å stå lengre i arbeid
Sjefsøkonom Erik Orskaug fra Unio snakket om utfordringer i tilpasningene mellom ny folketrygd og tjenestepensjon og utdypet hvilke endringer vi sannsynligvis vil så overfor.
• Det vil bli mulig å kombinere
arbeid og pensjon uten avkorting.
• Pensjonsytelsen vil øke jo
lenger du står i arbeid.
Det siste kalles en nøytral innretning noe som
betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent opp på uttakstidpunktet
deles på antall gjenstående leveår for ditt årskull. Dette innebærer blant annet
at pensjonen for en som går av som 69-åring vil være omlag 50 prosent høyere
enn for en som går av ved 62 år.
Orskaug forklarte at Stortingets forutsetninger for pensjonsreformen og protokollen fra
oppgjøret i offentlig sektor i fjor legger sterke føringer på at de
offentlige tjenestepensjonsordningene gjøres nøytrale. Uten en slik nøytral
innretning må vi fortsatt ha regler om avkorting av pensjonen for de som
jobber ved siden av, og vi mister en viktig del av fleksibiliteten som
ligger i den nye reformen. På den annen side vil det nye systemet gi økte
forskjeller, ikke alle vil ha helse til å stå lenge og vil kunne bli presset ur av arbeidsmarkedet tidlig med lav pensjon resten av livet. Orskaug mente det vil
bli viktig å kreve et
godt nivå på pensjonene for offentlig ansatte fra 62 år i vårens tariffoppgjør.
Han gikk også nærmere inn på innstilingen fra Pensjonsutvalget, som ser på tilpasningen av offentlig
tjenestepensjon til ny folketrygd. Orskaug forklarte at utvalget sannsynligvis vil presentere to modeller:
• Den ene er en modifisert bruttoordning. Denne vil likne mest på dagens ordning. Den innebærer at vi vil kunne
videreføre bruttogarantien, samordningsfordelene, sluttlønnsprinsippet og
30 år som krav til full opptjening.
• Den andre modellen er en ytelsesbasert
påslagsordning som likner på den nye AFP-ordningen i privat sektor, Den
innebærer at alle år skal telle i opptjeningen og at det ikke blir noen
bruttogaranti eller samordning, men en ren nettopensjon på toppen av ny
folketrygd og ny AFP.