Gå til innholdet
Permobil Permobil Permobil Permobil Permobil
Annonser
OsloMet Hjelpemiddelmessen Universitetet i Oslo NO Isolation Vestfold Audio AS
Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo ble hedret med utdanningspris for sin innsats i prosjektet «Sammen er vi sterkere». Her sammen med prosjektleder Mali Melhus fra HiOA.

Tekst og foto: Fredrik Imislund

For tredje år på rad delte utdanningsutvalget ved Oslo universitetssykehus (OUS ) ut priser til miljøer i sykehuset som har utmerket seg ved å fremme god læringskultur for studenter og/eller ansatte.

- I år var det 14 gode nominerte kandidater, sa utvalgsleder Elisabeth Søyland, under utdelingen på Ullevål sykehus 22. april.

Ergoterapimiljøet ved Seksjon for klinisk service i Ortopedisk klinikk og Café Årstidene i Klinikk psykisk helse og avhengighet fikk pris for sitt systematiske  arbeid med utvikle en ny praksismodell for ergoterapistudenter.

– Det er kjempegøy at ergoterapimiljøet vinner en slik pris, sier Cecilia Celo.

Ergoterapeutene ved OUS har samarbeidet tett med  Mali Melhus og Brian Ellingham fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi ønsket å skape et fellesskap både for studentene og veilederne og bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. På denne måten kvalitetssikrer vi praksisen for ergoterapistudentene, sier Lene Fogtmann Jespersen og Mali Melhus.

Prosjektet «Sammen er vi sterkere» blir beskrevet i Ergoterapeuten 02 2016. 

 

Av Else Merete Thyness

Hun fikk prisen for å ha vært med på å starte opp bedriften WayaWaya i Zambia. Foretaket skal hjelpe kvinner uten formell utdannelse inn i en bærekraftig jobb.

– Eventyret begynte med at Merete Løken og jeg var i fredskorpset i Zambia i 2010 og 2011. Via fredskorpset kom vi i kontakt med organisasjonen Kwenuha Women's Association, som tilbyr arbeidstrening og kursing for kvinner.

Problemet var bare at kvinnene, selv med kursing, ikke klarte å skaffe seg en betalt jobb.

– Da fikk vi ideen til WayaWaya. I denne bedriften syr kvinnene designervesker, som vi så selger – blant annet på nettsiden vår, sier Irene.

Det er syvende år på rad at E24, Norges ledende nettavis for økonomi og næringsliv, deler ut prisen «Årets sosiale entreprenør».

– Det var utrolig stas å få tildelt pris som årets sosiale entreprenør. Det sier noe om hvor relevant arbeidstrening og ergoterapeuter er, sier Iris Helene Nikolaisen, som ved siden av bachelor i ergoterapi fra Norges Arktiske Universitet har en master i Entreprenørskap og innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Les mer om WayaWaya på Facebook.

Ergoterapeutenes Anita Engeset sammen med medlemmer av Yrkesetisk utvalg: Fanny Jakobsen, Kirsti N. Hellesøy, Kjersti Helene Haarr og Anne Lund.

Av Else Merete Thyness

Samfunnet endrer seg og stiller kontinuerlig nye krav til ergoterapeuter. Nå etterlyser Ergoterapeutenes yrkesetiske utvalg innspill om hvilke utfordringer ergoterapeuter møter i praksisfeltet.

– Aktuelle problemstillinger kan for eksempel være:

  • Er det greit å diskutere pasienter med kollegaer over lunsjen?
  • Samsvarer dine arbeidsoppgaver med den kompetansen du har? Hvordan håndterer du eventuelle faglige uenigheter med kollegaer?

Pådriver for yrkesetisk bevissthet

Ergoterapeutenes yrkesetiske utvalg består av Anne Lund, Fanny Jakobsen, Kirsti N. Hellesøy, Annette Eidesen og Kjersti Helene Haarr. I utvalgets mandat står det blant annet at: «Yrkesetisk utvalg skal være en pådriver for høy yrkesetisk bevissthet hos ergoterapeuter».

– Vi ønsker kunnskap om hvilke utfordringer som er knyttet til praksisfeltet, og vil starte en debatt knyttet til etiske refleksjoner i vår arbeidshverdag, sier leder for utvalget Anne Lund.

De ser gjerne at debatten går på sosiale medier, som for eksempel Facebook.

– Hvis vi får gode innspill, kan vi starte diskusjoner med utgangspunkt i ergoterapeuters reelle utfordringer. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på et tema som har skapt mye engasjement og debatt. Nå håper vi at etiske refleksjoner om vår yrkesutøvelse også kan vekke oppmerksomhet.

Innspill på mail eller i brevform

Innspill kan sendes på mail til: Anne.Lund@hioa.no, eller i brev til:

Anne Lund, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag,Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørutdanning, Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Thomas Rannstad Haugen jobber i Helsedirektoratet.

Thomas R. Haugen ble rammet av øyesykdommen Retinitis pigmentosa, en av de vanligste øyesykdommene som fører til blindhet. I boka «På innsiden av et litt annerledes liv» tar han oss med på reisen han selv har tatt, fra barneårene via ungdomstiden frem til han nå, i slutten av trettiårene bor med kone og to barn i Ås.

– Familien er det viktigste i livet mitt. Jeg fokuserer på dem, ikke på synstapet, sier han.

Hverdagen har med andre ord høy prioritet.

– Hverdagen er basisen for eksempel for å kunne være i jobb. For meg, som for alle andre handler det om å lage mat, vaske klær, ferdes utenfor huset og forholde meg til et sosialt nettverk.

Stor interesse

Boken er gitt ut av Forlagshuset i Vestfold. 200 bokhandlere har tatt inn boken. Det tyder på stor interesse for temaet.

– Det jeg vet er at innholdet gir mening for mange. Det har blitt tydelig etter at flere har gitt tilbakemeldinger til meg. Responsen kommer fra både personer som ser dårlig og andre som ikke har et synsproblem. Den siste kategorien peker på at prosessene for ulike livsutfordringer er veldig like, sier Haugen.

Boken «På innsiden av et litt annerledes liv» kan bestilles her.

Boken kan blant annet bestilles her:

http://forlagshusetivestfold.no/pa-innsiden-av-et-litt-annerledes-liv-thomas-r-haugen

 

Ergomannen sjekker ut festningen!

Hun oppfordrer også ergoterapeuter å ferdigstille fagutviklingsprosjektene sine og sende inn abstrakter innen første februar 2017.

Fagkongressen skal holdes på Scandic hotel på Lerkendal.Hovedtemaet for kongressen er Hverdagen i fokus

– Målet for ergoterapeuten er alltid å få hverdagen til å fungere, men det gjøres på mange forskjellige måter, sier hun.

Kongresstyret har også valgt ut fire fokusområder: Kvalitet, mestring, nytenking og kompetanse.

– Når målet er å få hverdagen til å fungere, er dette noen stikkord for hva ergoterapeuter bør fokusere på.

Abstraktene leveres elektronisk på denne linken: http://www.ergoterapeutene.org/Ergoterapeutene/Kurs/Fagkongress-2017/Innsending-av-abstrakter-til-Fagkongressen

Bildetekst: Sammen om opplæring av frivillige. Fra venstre: Ann Cathrin Holm, Øyvind Henriksen, Mari Gundersen, Lina Marie Brathaug, Elin Linløkken og Lisbeth Rugtvedt. Foran: Heidi Karsrud Nordal. Foto: Karl Andreas Kjelstrup.

Oslo har som første by i Norge blitt tatt opp i Verdens helseorganisasjons globale nettverk av aldersvennlige byer. Bydel Nordre Aker er i gang med et toårig prosjekt som skal vise resten av Oslo i første omgang, hvordan de skal ta vare på eldre i fremtiden. Bakgrunnen for prosjektet er kommunens Seniormelding, «Selvstendige, aktive og trygge eldre», og Demensplan for Oslo «LEV VEL med demens i Oslo».

Et kjernepunkt i satsingen er å se tiltak og strategier på ulike områder i sammenheng slik at vi kan bidra til  gode livsvilkår for bydelens eldre generelt og for personer med demens og deres pårørende spesielt, sier Heidi Karlsrud Nordal.

Eksempler på alders- og demensvennlige tiltak som er satt i gang i bydelen er:

  • Opplæring innen frivillighetskoordinering
  • Sandstrøere
  • Hobby og interessebasert aktivitetstilbud
  • Ruter Flex
  • Aktivitetsvenn
  • Pårørendeskole
  • Turgrupper
  • Ressursgruppe for mennesker med demens og pårørende
  • Informasjon og kommunikasjon
  • Nettverksbygging I nærmiljøet
  • Medvirkning på folkemøter

– Prosjektet skal levere en rapport i juni 2017. Fra å være en prosjekt-bydel vil Nordre Aker mest sannsynlig få status som ressursbydel, slik at vi kan guide de andre 14 bydelene I Oslo mot aldersvennlighet, sier hun.

Opplæring i nærmiljøet

Mari Gundersen er ergoterapeut i bydelens demensteam, og er involvert i prosjektet på flere områder. Blant annet har hun vært med på å gi opplæring i «demensvennlige omgivelser» i nabolaget.

– Det er viktig at mennesker med demens kan være aktive i egen hverdag. Samtidig ser vi at det kan oppstå misforståelser og ubehagelige situasjoner i nærmiljøet. Nå har vi for eksempel kurset de ansatte på nabolagets apotek i hvordan de kan møte personer med demens på en god måte. Det handler mye om praktiske tiltak som å vise dem veien til det de spør etter, i stedet for å peke, og å ha et forstørrelsesglass ved kortautomaten, så den blir lettere å se. Vi planlegger et lignende opplegg for de ansatte i matbutikken, sier Gundersen.

Bruker- og pårørendemedvirkning

Brukermedvirkning er sentralt i prosjektet. Blant annet samarbeider de med Eldrerådet og brukerrådet ved eldresentrene for å få innspill på hva som kan gjøres bedre for eldre i bydelen.

– Vi har også hatt to folkemøter. Her spurte vi blant annet hva som skal til hvis folk skal bo lengst mulig hjemme. Mange trakk frem det å kunne bo på en flate, at dørkarmene er brede nok for rullestol og rullator og at det er et godt kollektiv-tilbud i nærheten. Vi spurte også de eldre om hvordan de ønsker å bo hvis de ikke kan bo i eget hjem. Løsningen for mange var et bofellesskap med noe bemanning, kafeteria og mulighet for å kunne ringe etter hjelp fra boligen, forteller Mari Gundersen.

Frivillighet

Frivillighet er et annet satsingsområde.

– Hvis eldre skal fortsette med aktiviteter som å handle mat, gå på apoteket, og drive med fritidsaktiviteter, blir frivillige viktige. Vi har hatt opplæring både på frivillighetssentralen og med de frivillige som driver turgrupper. Vi har også signert en avtale med Nasjonalforeningen for folkehelse slik at vi kan dra nytte av deres opplegg med å ha en aktivitetsvenn, forteller Gundersen. 

Annie Høpfner (til venstre) og Astri Ziesler viser frem eksempler på arbeider ved Videreutdanning i billedterapi.

Av Else Merete Thyness

Søknadsfristen for opptaket til den tverrfaglige videreutdanningen er 1. mars. Nå håper hun at ergoterapeuter vil søke. – Det er mange arbeidssituasjoner der det er aktuelt for ergoterapeuter å bruke billedterapi. Vi kjenner kanskje best til det innenfor psykisk helsearbeid, men billedterapi kan også være effektfullt for eksempel i rehabilitering av slagpasienter og innenfor eldreomsorgen.

Selv ble Astri Ziesler interessert i billedterapi mens hun jobbet som ergoterapeut med kreftpasienter på Radiumhospitalet. – Det kom en dame til ergoterapiavdelingen og ville ha hvite ark og kull å tegne med. Hun oppfordret oss etter hvert til å starte med billedterapi.

Ziesler tok en Master i Art Therapy i USA.  Deretter jobbet hun i flere år med kreative utrykk på Radiumhospitalet parallelt med at hun var med å starte opp utdanning i billedterapi ved høgskolen. – Billedterapi er en behandlingsform som bruker skapende arbeide med bilder som kommunikasjon i en terapeutisk relasjon. Ved å uttrykke seg gjennom tegning, maling, collage, forming i leire eller andre materialer, helt uavhengig av tegneferdigheter, kan den enkelte få kontakt med sin indre verden på en annen måte enn bare gjennom ord, utdyper hun.

Første elev

Annie Høpfner er leder av Norsk forening for billedterapi. Hun var student i det første kullet som ble uteksaminert. Etter det har hun vært tilknyttet studiet som timelærer. Hun har blant annet erfaring med bruk av billedterapi i sitt arbeid som spesialergoterapeut ved Distriktpsykiatrisk senter i Moss. – Jeg brenner for billedterapi fordi jeg har sett hvordan kreative, skapende aktiviteter virket helbredende på mennesker. Noe av det fine med bildeterapi er at bildene helt konkret viser utvikling over tid. Det kan gi mange aha-opplevelser å se på det samlede bildematerialet, sier hun.

Her har Ziesler et eksempel fra Radiumhospitalet: En kreftsyke kvinne tegnet i starten av billedterapien sirlige detaljerte blyanttegninger, men gradvis brukte hun mer maling og skapte større fargerike bilder. Hun uttalte: «Blyanttegninger er ikke nok lenger, jeg trenger friheten og farten og gleden over alle fargene. De symboliserer at jeg aldri mister håpet for fremtiden».

Eget fag

Anvendelsen av kunst som helende faktor og redskap for konfliktløsing og samhold er like gammel som mennesket selv, men billedterapi er en forholdsvis ny disiplin. Den ble utviklet i 1930-40 årene i USA og England, og de første store pasientgruppene var tuberkulosepasienter og krigsskadde. – Når vi tenker på de traumatiske opplevelsene mange av de som bor på asylmottakene i dag har, kan man godt se for seg at billedterapi kan ha en positiv innvirkning her. Ved traumer kan skapende arbeid gi tilgang til følelser knyttet til opplevelser som er lagret i den del av hjernen som ikke er tilgjengelig på det verbale plan. I bildet er det rom for motsetninger som kan forenes og gi håp og mening, sier Høpfner.

Om studiet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Institutt for estetiske fag tilbyr 60 studiepoeng deltids videreutdanning i billedterapi på masternivå. Opptakskrav er bachelorutdanning som ergoterapeut, sykepleier, sosionom, spesialpedagog og andre utdanninger innen helse, sosial og pedagogiske fag. I tillegg må man ha minst to års yrkespraksis med klienter, brukere eller elever.

Utdanningen gir et bredt grunnlag med flere tilnærmingsmåter for å utøve billedterapi, og inkluderer også 10 studiepoeng vitenskapsteori og forskningsmetode. Det arbeides for at det skal bli mulig å bruke utdanningen som halvparten av master i psykisk helsearbeid, også ved HIOA. Søknadsfristen for neste opptak er 1.mars 2017 med studiestart i august 2017.

Bildet er hentet fra artikkelen Skapende prosesser og terapi – Torhilds billedterapeutiske reise av Astri Ziesler.

Opplysninger om studiet finnes her.

Opplysninger om Forening for billedterapi finnes her.

Lederen for ekspertutvalget professor Arild Hervik presenterte rapporten via Skype.

Av Else Merete Thyness

Allerede ved tiltredelsen i 2013 varslet regjeringen en gjennomgang av norsk hjelpemiddelpolitikk. I november 2015 oppnevnte Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson et ekspertutvalg til å gjøre jobben. Utvalget har vært ledet av professor Arild Hervik, med seg om bord har han blant annet hatt ergoterapeut Astrid Gramstad.

På forhånd var det knyttet stor spenning til hvor stor del av hjelpemiddelformidlingen ekspertutvalget ville foreslå å flytte til kommunene. Kort oppsummert foreslår rapporten visse justeringer i ansvarsforholdet mellom stat og kommune, men hovedmodellen ligger fast der staten har et finansieringsansvar og folk har rettigheter til hjelpemidler gjennom folketrygden.

– Vi går ikke inn for en overføring av enkle høyfrekvente hjelpemidler til kommunetjenesten. Det skal fortsatt være hos hjelpemiddelsentralene, sa Astrid Gramstad.

Rapporten legger vekt på både kompetanse og kunnskapsutvikling. Blant annet peker utvalget på at det er en utfordring med mangel på ergoterapeuter i kommunene. De foreslår derfor stimuleringstilskudd for å ansette flere ergoterapeuter. Utvalget foreslår også at det gjennomføres mer forskning, blant annet på forholdet mellom tilrettelegging på arbeidsplassen og arbeidsdeltagelsen.

– Det at utvalget foreslår et program som ser nærmere både på forskning og formidling vil bidra til et løft både for ergoterapeutene og for faglig hjelpemiddelformidling. Det er også veldig positivt at utvalget ønsker et tilskudd knyttet til rekruttering av ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, sa Gramstad.

Lene Conradi, ordfører i Asker, har også sittet i utvalget. Hun understreket behovet for ergoterapeuter i kommunene.

– Vi ser at det er store ulikheter på kompetanse i førstelinjetjenestene. Det er kommuner i dag som ikke har ergoterapeuter, og de som har det, opplever at de har for få i forhold til behovet. Dette er absolutt et av de områdene vi ønsker å løfte frem.

Tilrettelegging av boliger

Ett av rapportens mest kontroversielle forslag var å overføre ansvaret for fysisk tilrettelegging av boliger til kommunene og Husbanken. Lars Ødegård, som har sittet som brukerrepresentant i utvalget, sa at han var blant dem som ikke støttet dette forslaget.

- Det var uenighet i utvalget når det gjaldt å flytte ansvaret for tilrettelegging av boliger til kommunene. Her mener jeg at rettsikkerheten blir svekket.

Han er også skeptisk til økt bruk av tilskudd i hjelpemiddelformidlingen,

- Jeg er overbevist om at det kan føre til at man velger dårligere og mindre egnede hjelpemidler. Jeg tror at ordningen favoriserer de som har kognitive forutsetninger for å orientere seg i markedet og de som i utgangspunktet har en tykk lommebok. Grunnfjellet i hjelpemiddelordningen består av den individuelle rettigheten i folketrygden, at det er faglighet i formidlingen og at det er en utlånsordning uavhengig av adressen din.

Derimot var han fornøyd med at rapporten har et tydelig fokus på effektivisering.

– Vi har allerede verdens beste hjelpemiddelsystem, men det er et behov for forenkling og foredling, sa han.

Beholde grunnpilarene

Forbundsleder Nils Erik Ness sier det er mye bra i utvalgets rapport, og at mye er i tråd med Ergoterapeutenes innspill.

– Samtidig deler jeg Gramstads og Ødegårds bekymringer med å gi kommunene ansvar for faste hjelpemidler i bolig. Det er også svært betenkelig at et mindretall i utvalget ønsker ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler til kommunene. Større ansvar over på kommunene vil være avhengig av kommuneøkonomi og dermed gi forskjellsbehandling.

Han er presiserer at Astrid Gramstad har gjort en kjempeinnsats i utvalget.  

– Astrids kompetanse har helt sikkert vært viktig for å løfte behovet for hjelpemiddelfaglig forskning og kompetanse. Det er også gledelig at rapporten stadig refererer til ergoterapeuter og Ergoterapeutene.

For øvrig er han enig i at grunnpilarene beholdes med individuell rettighet gjennom folketrygden, sikring av hjelpemiddelfaglig kompetanse med ergoterapeuter og ivaretakelse av hjelpemiddelsentralene.


Utvalgets sammensetning:

Arild Hervik (leder), professor ved Høgskolen i Molde

Lars Ødegaard, spesialrådgiver i Norges Handikapforbund

Frode Selbo, avdelingsdirektør NAV Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag

Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram, KS,

Astrid Gramstad, førsteamanuensis Universitetet i Troms,

Lone Merethe Solheim, avdelingsdirektør fylkesmannen i Rogaland

Lene Conradi, ordfører Asker kommune.


Lars Ødegård og Astrid Gramstad har begge sittet i ekspertutvalget.

– Nettsidene tilbyr en unik oversikt over hvilke dataspill på markedet som trener opp ulike muskelgrupper, sier prosjektleder Truls Sveløkken.

Av Vilde Kristine Darvik Said

Sunnaas har hatt gode erfaringer med prosjektet «Spill deg bedre». Nå er det tilgjengelig for hele landet via nettstedet spilldegbedre.no. På nettsidene kan pasientene velge hvilke muskelgrupper som skal styrkes og trenes. Videre kan søkeresultatene begrenses ytterligere ved å oppgi andre behov som ønsket bevegelse og hva slags spillkonsoll som skal brukes. Pasienten vil deretter få forslag til spill som passer behovene.

Spilltreningen oppleves som morsomt og sosialt, og det blir enklere for pasientene å fortsette treningen etter sykehusoppholdet.

– Noen pasienter kjøper seg spillkonsoller til å bruke hjemme, og opplever at det er enklere å opprettholde treningen når man kan inkludere familie og venner, sier prosjektleder Truls Sveløkken Johansen.

Sunnaas har i samarbeid med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo gjennomført en litteraturgjennomgang av forskningen på feltet. De fant blant annet at trening med kommersielle dataspill er vesentlig mer motiverende sammenlignet med tradisjonell trening.

– Dataspill er utviklet for å være engasjerende, og spillet lurer hjernen til å ville ha mer av det samme. Når man kommer lenger i spillet blir vanskelighetsgraden tilpasset. Pasientene sier at det er en morsom form for trening, fordi man glemmer at det er nettopp dét det er, sier Johansen.

Det er ikke bare pasientene som har fått en morsommere hverdag med spilltrening. Ergoterapeuter og fysioterapeuter ved Sunnaas Sykehus har testet alle spillene i spillbiblioteket.

– Det har ikke føltes som en jobb, det har vært mye latter og morsomme gruppeaktiviteter på kontoret. Dog mange såre muskler og mye trening for de ansatte, kan Johansen bekrefte.

Andre institusjoner kan også integrere spilltrening i sine rehabiliteringsprogrammer. Johansen ønsker å minske frykten for å ta det i bruk. Nettsidene deres har en god brukerveileder som er nyttig for personalet. Han oppfordrer ergoterapeuter til å ta seg tid til å spille dataspill.

– Ta ansvar og sett av tid til spilling i den kliniske hverdagen. Det vil ikke føles som jobb, men det vil gagne pasienten, og det vil uansett være en morsom arbeidsoppgave, avslutter Johansen.

Spill deg bedre er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk forening for Slagrammede og Sunnaas Sykehus. Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen.

Gå til nettsiden www.spilldegbedre.no her!

 

 

Med seg i panelet hadde han: Kari Kjønaas Kjos (FrP), leder av helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, Olaug Bollestad (Kr.F) og Ketil Kjenseth (V).

Regjeringen har fem hovedmål for satsingen:

  • Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet
  • Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle
  • Pasientens helse- og omsorgstjenester
  • Styrket kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og i tjenestene
  • Fremme god psykisk helse hos barn og unge

Strategien skal følges opp av en opptrappingsplan for barn og unge i 2018. Planen skal dekke helsefremmende og forebyggende tiltak og behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge, og utarbeides i samarbeid med blant annet målgruppen.

– Mange barn og unge sliter med psykiske helseutfordringer. Hvert femte barn eller unge har så betydelige plager at det går utover daglig fungering. Dette er urovekkende tendens som vi må snu. Derfor skal strategien følges opp av en opptrappingsplan for barn og unge, og de skal selvsagt delta i arbeidet med å lage planen, sa Bent Høie.

Folkehelsen

Et viktig mål er at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

– Dette er den første strategien som spenner over hele psykisk helsefeltet, fra folkehelse til behandling og rehabilitering. God psykisk helse handler om å mestre hele livet, det handler om tilhørighet i samfunnet, sa Bent Høie.  

Livsstil og psykisk helse skal ses i sammenheng.

 – De levevanene som er positive for fysisk helse, er også positive for den psykiske helsen. Vi har vært for lite opptatt av å synliggjøre at helsevennlige valg også virker på den psykiske helsen, sa Bent Høie.

UngArena

Pressekonferansen ble holdt i UngArenas lokaler på Grønland i Oslo, og innledningsvis fortalte de om hvordan UngArena fungerer.

– Ung arena er et møtested for barn og ungdom mellom 12 og 25 år, som sliter med rus eller psykiske problemer. Vi har bygget det opp i samarbeid med ungdom og målet er å fange dem opp mens problemene ennå er små – så de ikke blir større, sa Inger, som er prosjektleder.

UngArena samarbeider med blant annet fylkesmannen i Oslo, helsestasjoner, Barnas jurist, Mental helse, NAV og frivillige.

– Dette er et lavterskeltilbud, og døren er alltid åpen. De som kommer hit får en fast kontaktperson og de får også et fellesskap med andre mennesker.

Nikolas, som selv er bruker på UngArena er helt enig:

– Før jeg kom hit, satt jeg på rommet mitt i tre måneder og trodde jeg skulle bli gal. Her fant jeg et felleskap og noen å snakke med. Nå har jeg jobb og livet mitt har fått en retning. Det ville det ikke hatt uten UngArena.

– UngArena er en samfunnsinvestering. Vi ønsker tilbud som dette flere steder i landet, sa Olaug Bollestad.

Ergoterapeuter skal med

På spørsmål etter pressekonferansen sa Bent Høie at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må bli bedre integrert.

–  Spesialisthelsetjenesten må yte sammen med og overfor de andre tjenestene i kommunen. De må være en del av det samme teamet. Dette får de til i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Der har de ingen ventetid, alle som har behov kommer inn til en spesialist. Det fungerer nettopp på grunn av det tette samarbeidet de har med kommunene og deres ute-team.

Han så helt klart at ergoterapeuter har en viktig rolle i satsingen.

– Vi ser på arbeid og aktivitet som helt grunnleggende, både i det forebyggende arbeidet men også som en del av behandlingen. Derfor er det helt åpenbart for meg at ergoterapeutenes kompetanse er viktig. Og nå blir dere jo lovpålagt i 2020, avsluttet han.

Inger er prosjektleder i UngArena.

Inger er prosjektleder i UngArena.

Av Else Merete Thyness

Etter oppvisningen ønsket Anita Rosmæl velkommen til kongressen. Hun har ledet kongresskomiteen som har bestått av 38 ergoterapeuter fra ulike miljøer. – Da vi startet arbeidet satte vi oss blant annet et mål om å samle over 600 ergoterapeuter til kongressen. Det har vi klart. 605 ergoterapeuter er sammen her i dag, sa Rosmæl.

Deretter presenterte hun forbundsleder Nils Erik Ness, som holdt åpningstalen. Hans tema var: «Vi lykkes – hvorfor?» – Ergoterapeuter endrer helsetjenesten med spørsmålene «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå» og «Hvordan vil du delta?» Særlig har vi bidratt til å forandre kommunehelsetjenesten, som beveger seg fra en pleiekultur til en mestringskultur. Vi kan være stolte av at mange kommuner nå kaller seg for mestringskommuner, sa han.

På storskjermen viste han frem en artikkel med overskriften: Ergoterapeutene toger inn. - Vi har økt fra 100 til 200 ergoterapeuter i kommunene.

Han svarte også på hvorfor ergoterapeuter lykkes. – Noe av grunnen til dette er at vi har funnet mulighetsrommet, som er de store helse- og velferdsutfordringene i samfunnet. Vi spiller på lag med politikerne på områder de er opptatt av, som demografi, arbeidshelse og psykisk uhelse og rus.  Takk til dere som arrangerer denne fagkongressen. Dere har hatt knall styring. I disse dagene skal vi lære noe nytt, feire faget, utvide faget og kjenne at vi lykkes.

Inkludering og deltagelse

Neste mann ut var professor i medisinsk etikk Berge Solberg som filosoferte rundt begrepene verdier, inkludering og deltagelse. – Det som etter min mening er sentralt i en definisjon av verdier, er at verdier er noe vi setter pris på. Men om vi stoppet der, ville mye kunne falle inn under verdi-begrepet som ikke hører hjemme der: Sydenturer om vinteren, gode kjøreegenskaper på bilen, høy lønn og ikke minst vafler. Verdier har altså et kjennetegn på at vi ikke bare verdsetter X, men at vi også verdsetter at vi verdsetter X. Inkludering er sånn sett en ekte verdi fordi det ikke bare handler om noe vi liker, men også at vi vurderer vår preferanse for inkludering som en svært høyverdig, respektabel og beundringsverdig preferanse, sa han.

Han viste til at inkludering også er en god verdi fordi den kan omsettes til handling. – Inkludering koker ned til om funksjonshemmede barrierer er forsøkt bygget ned og om forholdene er lagt til rette for å delta der andre deltar. Ergoterapeuter er heldige som konkret kan jobbe med realiseringen av en så viktig verdi, sa han.

Wayawaya

Iris Helen Nikolaisen avsluttet plenum med sitt innlegg om ergoterapi og sosialt entreprenørskap. Hun er grunnlegger av Wayawaya, en bedrift som produserer førsteklasses vesker, og med det gir kvinner i Zambia uten formell utdannelse en mulighet for ny kunnskap og arbeid med fast lønn. – Vi skaper rett til meningsfull aktivitet, sa hun.

Hun fortalte at sosialt entreprenørskap handler om å jobbe med mennesker, løse samfunnsproblemer og at økonomien skal være bærekraftig med mulighet for å vokse

– Florence Nightingale ansees som den første sosiale entreprenør. Hun så at fattige mennesker ikke hadde tilgang på helsetjenester og klarte å endre politikken slik at alle skulle få tilgang på helsetjenester. I Wayawaya hjelper vi mennesker som ellers ville endt i farlige yrker til en tryggere hverdag. Desto flere vesker vi selger, desto flere hjelper vi.


Leder for kongresstyret Anita Rosmæl ønsket velkommen til kongressen.


Forbundsleder Nils Erik Ness holdt åpningstalen.

 


Professor i medisinsk etikk Berge Solberg filosoferte rundt inkludering og deltagelse.


Iris Nikolaysen grunnlegger av Wayawaya snakket om ergoterapi og sosialt entreprenørskap.

Fotograf: Ida Marie Røragen

 

 

Av Else Merete Thyness

Erganeprisen deles ut hvert fjerde år til én eller i dette tilfellet flere  ergoterapeuter, som har utmerket seg og synliggjort ergoterapi på en helt spesiell måte. Årets prisvinnere var nominert av Fagråd ergoterapi ved Sunnaas sykehus, som ønsket å vise hvordan en gruppe ansatte i en travel klinisk hverdag, har klart å utvikle og endre klinisk praksis til nytte for pasienter, kollegaer og ergoterapifaget.

Ved Sunnaas tilbys i dag bruk av VR-teknologi som en integrert del av behandlingen, hovedsakelig relatert til behandling av arm- og håndfunksjon, men også til pasienter med kognitiv svikt eller til de som må takle langvarig smerte.

Ergoterapeutenes forbundsstyre vedtar hvem prisen skal gå til. Den ble delt ut av første nestleder Tove Holst Skyer, som inviterte prisvinnerne opp på scenen. – Vi mener at Anne-Marthe Sanders, Truls Johansen, Linda Sørensen og Anette Westberg er verdige vinnere av Erganeprisen 2017. De har bidratt til å synliggjøre ergoterapeutenes kompetanse og fokus på aktivitet i rehabilitering i og utenfor sykehuset. De har gjennomført konferanseinnlegg i inn- og utland. De har stått på stand og de har tatt imot et stort antall hospiterende fagpersoner, studenter, helseledere, politikere og andre gjester for omvisning og informasjon om bruk av VR, spillteknologi og robotikk i rehabilitering, sa hun.

Foto: Karl Erik Tande-Bjerkaas

 

 

– Unios medlemmer er opptatt av hvor viktig det er å være forberedt på endrede arbeidsoppgaver fremover – særlig innen ny teknologi og digitalisering, sier Unios leder Ragnhild Lied. 

I lys av de teknologiske endringene som allerede har skjedd, samt forventninger om at teknologi får økt betydning i årene som kommer, fikk Ny Analyse i oppdrag av Unio å undersøke hvilke erfaringer med teknologi medlemmene av de fire helseforbundene i Unio har gjort seg. 
I tillegg fikk Ny Analyse i oppdrag å kartlegge hvorvidt medlemmene opplever kompetansen sin som tilstrekkelig for fremtidens teknologiske utfordringer og om medlemmene får god nok opplæring i relevant teknologi. 
– Vi erfarte at stadig flere av våre medlemmer var opptatt av hvor viktig det er å være forberedt på endrede arbeidsoppgaver fremover – særlig innen ny teknologi og digitalisering, sier Unios leder Ragnhild Lied. 
 
Kvantitative undersøkelser
For å belyse problemstillingene ble det utført kvantitative spørreundersøkelser blant de fire helseforbundenes medlemmer, samt kvalitative intervjuer av representanter fra helseforbundene. Ergoterapeutene sendte ut undersøkelsen til alle sine yrkesaktive medlemmer.
Stort sett svarte medlemmene fra Radiografene, Fysioterapeutene, Ergoterapeutene og Sykepleierne temmelig likt. Mange helsearbeidere opplever at de verken har god nok tilgang til, eller har fått god nok opplæring i de teknologiske verktøyene de bruker. Samtidig mente nesten alle respondentene at teknologi vil bli en større del av hverdagen og litt over halvparten at de ikke ville ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til fremtidens teknologi. 
- Hele 40 prosent av våre medlemmer tror at de ikke vil ha nok kompetanse på disse områdene om fem til ti år. 20 prosent av de spurte opplever alt i dag at de henger etter faglig sett når det gjelder ny teknologi og digitalisering. Dette er viktige funn, sier Lied. 
 
Ansvar for kompetanseheving
Lied synes det er positivt at Unios medlemmene ønsker å holde seg faglig og teknologisk oppdatert.
– Dette er et kjempegodt utgangspunkt. Ansatte i helsesektoren er tradisjonelt vant til å omstille seg og tilegne seg ny kunnskap.
Nå som det ventes store omstillinger, er hun klar på hvor ansvaret for kompetansehevingen ligger.
– Endrede arbeidsoppgaver og kompetanseheving i forbindelse med dette, er arbeidsgivers ansvar.

Link til rapporten her

 

OnklP sang «Styggen på ryggen» på oppstartkonferansen for Inkluderingsdugnaden. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

OnklP åpnet konferansen med sangen «Styggen på ryggen». Teksten «Kommer ingen vei her i livet, føles som jeg er i helvete, Styggen på ryggen har blitt min nærmeste» var både rørende og aktuell med tanke på de som står utenfor arbeidslivet.

Appellerte til arbeidsgivere og virksomheter

Konferansen bød på en rekke innledere. De tre partilederne var første kvinner ute. De fortalte om regjeringens ambisjoner og mål med inkluderingsdugnaden.

- 1 av 5 mellom 20 og 66 år, er ikke i arbeid. Noen trenger opplæring. Andre trenger omskolering. Vårt mål er at ingen skal gå ut på dato, sa Erna Solberg.

– NAV ansetter ikke. Det gjør heller ikke politikere. Det er det bare arbeidsgivere som gjør. Derfor trenger vi modige arbeidsgivere, som kan åpne dørene for mennesker som kan og vil jobbe. Vi trenger også modige kolleger, som tar godt imot og inkluderer mennesker med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en i arbeidsfellesskapet. Kombinerer vi modige jobbsøkere, modige arbeidsgivere og modige kolleger, kan vi få til mye, sa Siv Jensen.

– Dugnaden vi inviterer til skal foregå på arbeidsplasser i hele Norge. Målet er å få flest mulig inn i faste, trygge jobber – i det ordinære arbeidslivet. Utenforskap øker risikoen for sosiale forskjeller, integreringsproblemer og er en trussel for velferdsordningene våre, supplerte Trine Skei Grande.

NAV satser på avtaler og jobbspesialister

Konferansen viste til tre grupper som har spesielle utfordringer med å komme inn i arbeidslivet: Mennesker med funksjonshemming og hull i CV-en og ungdom uten fullført utdanning. NAV vil ha en viktig koordineringsrolle for å hjelpe disse gruppene inn i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng fortalte hvordan de skal klare det.

– Denne inkluderingsdugnaden gir oss drahjelp. Nå skal vi inngå rekrutteringsavtaler med store arbeidsgivere for eksempel innen hotell- og havbruksbransjen. De skal få lønnstilskudd, og de skal også få en kontaktperson i NAV hvis de ønsker det, sa Vågeng.

Hun pekte på at det kan være en risiko å ansette noen med nedsatt arbeidsevne.

– Helt enkelt handler det om at arbeidstakeren får en ordinær jobb, så gir en mentor eller jobbspesialist støtte til både arbeidstageren og arbeidsgiveren. Denne måten å jobbe på gir dobbelt så god effekt enn andre, sa Vågseng.

Ringer i vannet

Kristin Skogen Lund fortalte om «Ringer i vannet». Det er et samarbeid mellom

NAV og NHO for å gi folk som har falt utenfor arbeidslivet, en mulighet til å komme seg i lønnet ordinært arbeid.

– Det er viktig å legge til rette for at næringslivet skal blomstre over hele landet. I tillegg er det behov for målrettede tiltak for dem som står utenfor. Alle skal kunne tjene på det. Ringer i vannet er en rekrutteringsstrategi som tar utgangspunkt i arbeidsgivers behov for arbeidskraft og i at både kandidaten og arbeidsgiveren får tett oppfølging av en ekspert både før, under og etter ansettelse.

Et skifte av innsats åpner muligheter

Ergoterapeutenes forbundsleder Nils Erik Ness er fornøyd med inkluderingsdugnaden.

– i alle fall det jeg har hørt til nå. Regjeringa signaliserer her et paradigmeskifte som tar gapet mellom arbeidsliv og den enkelte arbeidstaker på alvor. Det har for lenge vært satset ensidig på å trene eller behandle den enkelte som vil i jobb, og for lite på i finne og tilrettelegge for inkluderende arbeidsplasser. Jobbspesialister på arbeidstedet vil få en helt sentral rolle framover der ergoterapeuter er godt rustet til å utløse ressurser ved mestring. Neste nummer av Ergoterapeuten utdyper dette, sa han.

 

Ergoterapeutenes seniorrådgiver Solrun Nygård anbefaler ergoterapeuter å fremsnakke ergoterapeuters kompetanse.

Stortingsmelding 15 (2017-2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge. 

En reform for ergoterapeuter

Da statsminister Erna Solberg presenterte reformen på Helsekonferansen i mai, brukte hun ord som: «Eldre skal kunne mestre mer i livet, bli verdsatt, sett, få bruke ressursene sine, være i aktivitet, være en del av noe». 

– Dette kunne vært formulert av en ergoterapeut, sier Ergoterapeutenes seniorrådgiver Solrun Nygård. 

Reformen legger opp til at kommuner og fylkeskommuner skal ta stilling til hvordan tiltakene i Leve hele livet kan utformes og gjennomføres lokalt. Det forventes at de innarbeider tiltakene i sitt planverk for å kunne sette reformen ut i livet. Det gjelder både tiltak knyttet til et aldersvennlig Norge og reformens andre hovedområder.

– Sett dere inn i meldingen. Etterspør i egen kommune hvordan prosessen med å innfri Leve hele livet foregår og når den vil starte. Meld deg som interessert i å bidra i prosessen med å beskrive utfordringer i egen kommune og forslag til tiltak. Og ikke minst: Fremsnakk ergoterapeuters kompetanse, oppfordrer Nygård. 

Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet.

Av Else Merete Thyness og Anita Engeset

Rapporten «Evaluering av bedriftshelsetjenesten», som SINTEF utarbeidet i 2016, har vært et utgangspunkt for ekspertgruppens arbeid. Som et supplement til denne fikk ekspertgruppen utført en vurdering av Ipsos «Bedriftshelsetjenesten – pris og kontakt», og de innhentet en vurdering om «Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten» fra Oslo Economics. 

Ekspertgruppen har gjennomført en rekke møter med partene i arbeidslivet på sentralt nivå, på bransjenivå og virksomhetsnivå. Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. 

  • Ordningen avlaster og samarbeider godt med Arbeidstilsynet.
  • Den er veletablert og har tillit i virksomheter, organisasjoner og tilsyn.
  • Sammenliknet med andre utgifter er ikke kostnadene til BHT per ansatt særlig store.

Men, til tross for dette har BHT også en del utfordringer:

  • Den har for lite fokus på forebyggende arbeidsmiljø, og på tiltak som det er behov for og som har dokumentert effekt
  • Mange bedriftshelsetjenester har godt kvalifiserte fagfolk, men det er fortsatt kompetansemangler hos noen.
  • Utformingen av regelverket kan føre til misforståelser rundt hva som er BHTs kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag.

Hvordan skal fremtidens BHT se ut

Ekspertgruppen har belyst fire modeller:

  • En forsikringsmodell, der en arbeidsgiverbasert forsikringsordning skal finansiere BHT. Denne modellen vil passe best der støtteordningen finansieres gjennom arbeidsgiverbaserte forsikringsordninger.
  • En markedsbasert modell, der det er opp til hver enkelt virksomhet å definere eget behov for arbeidsmiljøarbeidet. Denne modellen vil ikke fungere så godt i Norge fordi vi har et godt utbygd velferdssystem der det offentlige bærer de sosiale utgiftene.
  • En partsbasert modell, der partene i arbeidslivet samarbeider om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. Det er store forskjeller i organisasjonsgraden i privat og offentlig sektor, også innad i privat sektor. Partssamarbeid vil være sentral i alle modeller for innretning av BHT.
  • En lovbasert modell som innebærer at ett eller flere av de sentrale virkemidlene i ordningen er lovforankret. Ekspertgruppen mener det er behov for en lovforankret BHT-plikt med en bred partsmedvirkning i ulike prosesser. Dette kan best gjøres innenfor rammene av et lovbasert system som sikrer en mest mulig treffsikker, kostnadseffektiv og kvalitetsmessig god ordning.

Den lovbaserte modellen

Ekspertgruppen foreslår å gå videre med den lovbaserte modellen og har utarbeidet tre varianter av denne. 

  • Variant A, som skal være en frivillig ordning med bistand fra kompetent aktør. Denne varianten har som hovedmål at BHT-ordningen blir frivillig for de virksomhetene som kan dokumentere liten HMS-risiko. 
  • Variant B som skal være en dynamisk ordning. Her vil plikten til å tilknytte seg BHT gjelde for noen utpekte bransjer som omfattes av bransjeforskrift. Variant B skal sees i sammenheng med utviklingen i arbeidslivet og løpende kunnskapsutvikling og tilsynserfaringer knyttet til risiko i ulike bransjer. Denne varianten harmonerer bra med arbeidsmiljølovens filosofi om risikobasert arbeidsmiljøarbeid samtidig som det er en dynamisk, fleksibel og kunnskapsbasert ordning. 
  • Variant C som skal være en virksomhetstilpasset generell ordning. Her skal det være BHT-plikt for hele arbeidslivet. En slik ordning vil være veldig omfattende å håndtere for Arbeidstilsynet. 

Ekspertgruppen anbefaler variant B. Variant B er den som i størst grad bygger på dagens ordning, men som søker å rette opp i de mangler og den praksis som i størst grad hefter ved denne. Dette er en dynamisk innretning av bransjeforskriften, med partsinvolvering, som vil sikre at BHT-plikten i størst mulig grad er knyttet til myndighetenes risikobilde, og være i takt med utviklingen i arbeidslivet.

Det skjer mye på dette området, og som kjent forhandles det om en ny IA-avtale. Dette er begge svært sentrale områder for ergoterapeuter, ikke bare som ansatte, men også som viktige fagpersoner med kompetanse på begge områdene. Ergoterapeutene arbeider med høringssvar til rapporten.

Funkis handler ikke om å bli best, men å mestre best mulig, sier Renate Thorvaldsen Svinning

Prisutdelingen foregikk 19. oktober i forbindelse med Idrettens hederskveld i Trøndelag. 
– Bakgrunnen for at Funkis ble startet var det ikke fantes noe fritidstilbud for min sønn som har en funksjonshemming. Hans ergoterapeut tok på seg jobben med å skaffe oss et treningslokale dersom jeg startet opp et tilbud. Det gjorde jeg. Fra å begynne med noen treninger på fredagsettermiddagene, har dette nå blitt et fullverdig treningstilbud. Hos oss fokuserer vi ikke på å bli best, men å mestre best mulig, sier Svinning. 
Hun forteller at aktivitetene legges til rette slik at alle opplever mestring.
– Vi tar utgangspunkt i vanlige idrettsaktiviteter, som for eksempel badminton. Denne aktiviteten kan graderes slik at de som klarer det kan spille med fjærball, mens andre kan spille med ballong. Slik gjør vi det med alle aktiviteter. Om vi bruker ett år på å komme oss opp en ribbevegg, så er det verdt hvert eneste minutt det har tatt oss. Jeg er privilegert som får oppleve denne gleden sammen med barna, sier hun.
De deler også inn gymsalen i flere områder slik at alle barna får drive med de aktivitetene de synes er meningsfulle i løpet av treningen. Annenhver uke i vinterhalvåret har de trening i svømmehallen. Da får utøverne gjøre det de har lyst til i vannet. 
– Det er viktig for barn å bli trygge i vann, og flere av deltagerne har lettere for å bevege seg i vann enn i gymsalen, sier Svinning. 
Funkis gir tilbud til barn helt ned til første klasse. 
– Når de andre vennene begynner på idrettsskolen i første klasse, er det sårt å ikke kunne delta på fritidsaktiviteter. Det er viktig for barna at også de kan si til sine venner at de skal på trening. 
Funkis skaper også et samhold blant utøverne og deres familier. 
– Jeg vil bruke denne prisen til å rette fokus på dette og fortsette å jobbe for disse herlige barna og ungdommene. Jeg håper også jeg kan bidra til at andre lag og kommuner kan lage slike tilbud for barn. Funkis betyr enormt mye for meg og utøverne, og deres familier har en spesiell plass i hjertet mitt, sier ildsjelen.

Kontakt Funkis

E-post: funkis@klaebuil.no

Foto oppslagsbilde: Viggo Jakobsen, Globetrotter event & artist


 

 

– Våre medlemmer heier på dere, sa Nils Erik Ness i sin appell.

Av Else Merete Thyness 

Bakgrunnen for streiken er at NHO Service og Handel vil tilby sine sykepleiere lavere lønn enn minstelønnssatsene i kommuner og sykehus.

– Det er ikke første gang i Norsk Sykepleierforbunds mer enn 100-årige historie at vi står i stormen. For det er det vi gjør. Akkurat nå står vi midt oppe i en storm. I en streik. Og vi skal tåle å stå i stormen når det er nødvendig, sa Norsk Sykepleierforbunds leder Eli Gunhild By. 

For øyeblikket er 55 sykepleiere tatt ut i streik. Flere av Ergoterapeutenes medlemmer ved de streikende bedriftene har også blitt permittert. Nils Erik Ness hadde en spesiell hilsen fra en av Ergoterapeutenes medlemmer:

– En av våre tillitsvalgte ved en NHO-bedrift som ikke er i streik tok kontakt med oss. Hun fortale at også i hennes bedrift henger lønnen etter, forskjellene har blitt stadig større. Hun sa videre: «Dersom Sykepleierforbundets streik utvides håper jeg det skjer på min arbeidsplass. Den hilser jeg velkommen!» 

– Våre medlemmer heier på dere, avsluttet Ness. 


– Vi skal tåle å stå i stormen når det er nødvendig, sa Sykepleierforbunds leder Eli Gunhild By.

– Velkommen til UiT, Norges arktiske universitet, sier Bodil Blix.

Av Bente Agnes Simonsen, Toril Agnete Larsen, Astrid Gramstad og Bodil H. Blix

Alle studiene er fulle masterprogram på 120 studiepoeng, deltidsstudier over tre år, og undervisningen er samlingsbasert. Studiene består av fellesemner i vitenskapsteori, metode, prosjektutvikling og fagutvikling, kvalitet og nyskaping, samt fagspesifikke obligatoriske emner og valgfrie emner. 
– Mastergradsoppgaven er knyttet til eget fagfelt, skrives siste studieår og utgjør 40 studiepoeng, forklarer Blix.

For Master i helsefaglig utviklingsarbeid er studiested Tromsø. De to andre masterprogrammene har også studiested Tromsø, men det er mulighet for etablering av studiegrupper for de fagspesifikke emnene ved andre studiesteder hvis det er tilstrekkelig antall søkere. Undervisning i fellesemner foregår i Tromsø. Alle de tre masterstudiene kvalifiserer for undervisningsstillinger innenfor universitets- og høgskolesektoren, og gir mulighet til å gå videre med forskerutdanning på PhD-nivå. 

– Forbundsleder Nils Erik Ness sier på sin blogg at det å starte på en masterutdanning er et klokt og tidsriktig valg for ergoterapeuter. Med en mastergrad ruster du deg ekstra godt til å jobbe ikke bare klinisk, men også med fagutvikling/forskning og til å påvirke politiske prosesser, avslutter Blix.

Master i aldring og geriatrisk helsearbeid

Studieprogrammet bygger på kunnskap fra forskning og erfaring og er grunnlag for å forstå og utøve god personsentrert omsorg og behandling til eldre mennesker med ulik sosial- og kulturell bakgrunn. Studentene skal utvikle avansert kunnskap om forebygging, behandling, pleie og rehabilitering ved sykdom, lidelse og funksjonssvikt hos eldre på det personlige plan og knyttet til samfunnsmessige forhold. Utdanningen skal bidra til nytenkning og innovasjon gjennom å ta initiativ til, faglig ansvar for, organisere og iverksette relevante og hensiktsmessige helse- og omsorgstjenester til eldre.  

Master i psykisk helsearbeid

Fullført masterutdanning gir spesialisert kompetanse innen forebygging, behandling og rehabilitering i psykisk helsearbeid. Studentene skal utvikle kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å kunne utøve god personsentrert behandling og omsorg, samt bidra til bedre livskvalitet for mennesker med psykiske problemer og lidelser og deres pårørende. Sentralt i studiet er også utvikling og gjennomføring av forbedrings- og utviklingsarbeid i nært samarbeid med brukere, pasienter, pårørende, det sosiale nettverket, samt med andre fagpersoner i og utenfor helsevesenet og bruk av helseteknologi.

Master i helsefaglig utviklingsarbeid

Masterstudiet skal møte behovet for helsepersonell som er kvalifisert til å initiere og drive kvalitets-, endrings- og utviklingsarbeid i kommune- og/eller spesialisthelsetjeneste. Vi skal utdanne fagutøvere som kan igangsette, gjennomføre, evaluere og kritisk analysere endringsprosesser. Gjennom studiet skal studentene lære å håndtere komplekse prosesser der brukere inngår som sentrale samarbeidspartnere, og der tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid er sentralt. Betydningen av helsepolitiske strømminger for helsefaglig praksis og forskning blir vektlagt. Studiet kvalifiserer for faglig ledelse, fagutviklingsarbeid, prosjektledelse og prosjektarbeid. Studiet gir dessuten grunnleggende kompetanse i helsefaglig forskning.

Søknadsfristen er 1.3.2019 

Jan Davidsen representerer Pensjonistforbundet, og Trude Drevland er leder av Råd for aldersvennlig Norge. Foto: Wenche Halsen

Rådet er sammensatt av syv representanter fra sentrale organisasjoner og virksomheter, som har sluttet seg til visjonen om et aldersvennlig samfunn. Disse er:

  • Pensjonistforbundet, ved leder Jan Davidsen
  • Frivillighet Norge, ved generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen
  • KS, ved ordfører Nils A. Røhne
  • NHO, ved administrerende direktør Anne Cecilie Kaltenborn
  • Husbanken, ved direktør Osmund Kaldheim
  • IKT-Norge, ved administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid og
  • OsloMET-storbyuniversitetet, ved forskningsleder Hans Christian Sandlie.

Organisasjonene og virksomhetene skal bidra til å spre kunnskap og bevisstgjøring om eldres utfordringer og være en pådriver for nødvendige endringer.

Alle sektorer har virkemidler

Det første møtet var satt til Sentralen i Oslo, 22. Januar og var åpent for pressen. Leder Trude Drevland, som er utpekt av regjeringen, hadde blant annet dette å si til de som var til stede:
– Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn «flere år – flere muligheter», viser hvordan alle sektorer har virkemidler for å fremme et aldersvennlig samfunn, slik at eldre mennesker kan delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig.

Nasjonalt Program for et aldersvennlig Norge

Regjeringen vil konkretisere arbeidet med kvalitetsreformen «Leve hele livet» med et Nasjonalt Program for et aldersvennlig Norge. Råd for aldersvennlig Norge skal bidra til gjennomføring av dette nasjonale programmet.  
Programmet har fem oppgaver:

  1. Planlegg egen alderdom – en kampanje på tilrettelegging av bolig, sosialt fellesskap og et aktivt liv.
  2. Eldrestyrt planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn
  3. Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner
  4. Partnerskapordning for aldersvennlige organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomheter
  5. Ta i bruk seniorressursen i arbeidsliv og frivillig arbeid.

– Vi har påtatt oss en forpliktelse og vi lover å sette spor etter oss. Vi skal aldri glemme å spørre: Er dette aldersvennlig nok, sa Drevland.

Ergoterapeuters rolle

På spørsmål om hvor hun så ergoterapeutene i dette bildet, svarte Trude Drevland:
– Jeg har jobbet med eldre i nesten hele mitt liv.  I arbeidet for et aldersvennlig samfunn der vi skal holde folk friskere og mer mobile lengre, er ergoterapeutenes rolle viktigere enn noen gang. Det håper jeg myndighetene også ser. 

Ergoterapeutenes første nestleder Tove Holst Skyer, statssekretær Anne Bramo og forbundsleder Nils Erik Ness på Vinterkurset.

Av Else Merete Thyness

Det fant sted på Lillestrøm 29 og 30 januar. Et av temaene var hvordan hele forbundet nå skal jobbe med forbundets satsingsområde «Deltakelse og mestring for eldre». Ergoterapeuter har et unikt mulighetsrom nå, med stortingsmelding 15 (2017-19)  Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Den består av fem innsatsområder: 

  • Et aldersvennlig samfunn
  • Aktivitet og deltagelse
  • Mat og måltider
  • Helsehjelp
  • Sammenheng i tjenestene

Hvert satsningsområde konkretiseres i fem underpunkter. Statssekretær Anne Bramo lovte, i sitt innlegg på vinterkurset, at regjeringen vil prioritere økonomisk støtte til de kommunene som fulgte opp intensjonene i Leve hele livet. Her er det viktig å følge med på meldinger fra fylkesmennene.

Leve hele livet  er midt i blinken for oss. Vi har kompetanse på alle disse fem områdene, sa Ness. 

Skriker etter ergoterapikompetanse

Reformperioden varer frem til 2023. 

  • 2019: forberedelse og oppstart
  • 2019-2020: Kartlegging og planlegging til kommuneplan
  • 2021-2023: Implementering og gjennomføring

– Denne reformen skal forankres gjennom lokalpolitisk behandling. En aldersvennlig kommune skal inn i kommunenes planstrategi, og det oppfordres til en bred involvering fra fag og brukergrupper.  Ergoterapeuter oppfordres til å melde sin interesse for sine ledere. Reformen sammenfaller med vår visjon: «Aktivitet og deltakelse for alle» og mottoet: «Ergoterapeuter gjør hverdaglivet mulig».  Vi er spesielt gode på hverdagsmestring, meningsfull aktivitet og samfunnsdeltakelse. Leve hele livet skriker etter ergoterapikompetansen, sa Ness.

Hva gjør vi nå?

Forbundslederen mente at ergoterapeuter nå har mulighetsrommet. 

– Vi må løfte aktivitetsperspektivet enda tydeligere frem. Vi har fantastisk dyktige ergoterapeuter som arbeider innen de fem innsatsområdene og som kan bidra til opplæring i kurs og konferanser i regionene. Relevant i Leve hele livet er temaer som universell utforming, aldersvennlig samfunn, boligtilpassing, velferdsteknologi, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering og mye mer. Det er også viktig å finne de rette samarbeidspartnere blant fag- og brukergrupper. Gode allianser gjør oss sterkere. Tidligere rådgiver i Trondheim kommune, Oddrun Anita Linge, nevnte spesielt nytten av å samarbeide med kommunens økonomer. De kan forbidra til å regne på samfunnsnytten for eksempel med innsats ergoterapeuter. Samtidig er økonomer utenfor enhver profesjonskamp innen helse- og velferdstjenesten.

Ness poengterte at forslagene til tiltak i Leve hele livet egentlig ikke er nytt for ergoterapeuter.

– Vi trenger ikke væresupermennesker for å påta oss enda flere oppgaver. Stortingsmeldingen Leve hele livet handler om temaer vi allerede er gode på. Dette er første gang at en stortingsmelding beskriver innsats for eldre med vekt på aktivitet og deltakelse i motsetning til omsorg, sykehjem og trygdeutgifter. Dette er godt nytt som vi støtter.

 

 

 

– Hovedfokuset i «Videreutdanning i ergoterapi innen allmennhelse» er ergoterapeuters spesifikke fagkompetanse i et tverrprofesjonelt samarbeid både på individ- og systemnivå, forteller student Tonje Hansen Guldhav og studieleder Irma Pinxsterhuis.

«Videreutdanning i ergoterapi innenfor allmennhelse» går på deltid over ett år. Bestått studium gir 30 studiepoeng, av disse kan 15 poeng overføres til Master i Ergoterapi. Studiet er samlingsbasert og inndelt i to emner.

– Den ene delen handler om ergoterapeutisk intervensjon og tjenesteutvikling, mens prosjektoppgaven utgjør den andre delen, sier Irma Pinxsterhuis, som er emneansvarlig for studiet.

– Gjennom studiet har vi blitt tydeligere og tryggere på formidling av faget vårt, og vi har lært å jobbe systematisk med endringer som vi ser behov for og ønsker å gjennomføre, både på systemnivå og på arbeidsplassen, supplerer Tonje Hansen Guldhav.

Selv meldte hun seg på fordi hun opplevde at mange gode ideer på arbeidsplassen ikke ble noe av.

– Jeg ønsket å lære mer om hvordan gjennomføre endringer på en god måte. Dette er jeg mye tryggere på nå, og ikke bare på jobben. Vi har lært mye om systemene i kommunene, hvilke føringer som finnes og hvor vi har mulighet til å påvirke. Dette er et bra studie, som har gitt meg mye.

Videreutdanningen er primært rettet mot ergoterapi i kommunehelsetjenesten, men begge er enige om at studiet er nyttig for ergoterapeuter i andre felt også.

– Vi har hatt en spørreundersøkelse blant studentene og de svarer at de har styrket sin faglige identitet og blitt tryggere på hvordan kommunisere faget. Videre har de blitt bedre på kunnskapsbasert praksis og kritisk refleksjon, sier Pinxsterhuis.

De fire samlingene har disse temaene: Aktivitet og deltagelse, vurderingsredskaper, brukermedvirkning og ergoterapi og systemnivå.

– Politiske føringer vektlegger at helsetjenester i størst mulig grad skal dreies fra behandling til helsefremmende og forebyggende arbeid. Denne utviklingen fører til mange og til dels nye faglige utfordringer for helseprofesjonene. Hovedfokuset i studiet er ergoterapeuters spesifikke fagkompetanse i et tverrprofesjonelt samarbeid både på individ- og systemnivå. I dag har vi for eksempel gjennomført rollespill i argumentering der én spiller rådmann med kritiske spørsmål mens en annen legger frem sine endringsforslag. Alle får prøve seg, og det var morsomt å se hvor flinke studentene har blitt til å argumentere for det de har tro på, sier Irma Pinxsterhuis.

Les mer om Videreutdanning i ergoterapi innen allmennhelse her

 

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen fikk gave av Frivillighet Norge etter fremleggelsen av Folkehelsemeldingen.

Med den nye Folkehelsemeldingen vil regjeringen særlig forsterke innsatsen på tre utvalgte områder: tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse.

Tidlig innsats for barn og unge.

Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten siden 2014 og skal videreutvikle tjenesten, slik at barn og unge har gode og tilgjengelige lavterskeltilbud. 

- Vi vet at en god oppvekst varer livet ut. For å gi barn og unge trygge rammer må vi starte tidlig, og vi må se hele familien, sa Åse Michaelsen.

Sammen mot ensomhet

Ensomhet er en stor trussel mot folkehelsen. Forskning viser at å være ensom gjør oss mer utsatt for fysiske og psykiske sykdommer og tidlig død. Derfor ønsker regjeringen å ha en egen ensomhetsstrategi i sitt folkehelsearbeid.

– Særlig unge og eldre faller utenfor fellesskapet. Nå ønsker vi å skape åpenhet om ensomhet. For mange er det skambelagt. Vi ønsker også å få til flere møteplasser, særlig der generasjonene kan treffes.  

Mindre ulikhet i helse

Sosiale forskjeller påvirker helsen vår. Regjeringen ønsker derfor at arbeidet med å jevne ut helseforskjeller skal være en integrert del av folkehelsepolitikken. 

- Vi vil arbeide for å redusere lav inntekt blant barnefamilier og redusere frafall fra videregående skole, sier folkehelseministeren.

Meldingen vektlegger også elementer som:

  • Å lære barn og unge å ta sunne valg 
  • Bruke teknologi til å hjelpe mennesker å mestre livet
  • Minske vold
  • Få en bedre oppfølging av kroniske sykdommer og 
  • Skape et godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet
Fontenehusene tilbyr tidsubegrenset oppfølging, som beskrives som et suksesskriterium i tiltak som Individuell jobbstøtte (IPS) og Jobbmestrende oppfølging (JMO), sier Torhild Stimo, leder av Fontenehus Norge.

I Norge er det nå 14 fontenehus, og målet er at det skal være 20 innen 2020. 

– Vi har god støtte blant politikerne – selv statsministeren sier at vi bør bli et nasjonalt tilbud, sier Torhild. 

– Hva vil du si er det viktigste fontenehuset har å bidra med?

– Hjelpeapparatet har hatt fokus på skjerming og det at folk skal ha et sted å bo, men lite fokus på meningsfullt innhold i hverdagen. Når folk i Norge blir psykisk syke, kan de bli frarøvet de mulighetene andre har for å holde seg friske, som jobb og kollegaer, medstudenter, venner og noen ganger familie. På fontenehuset opplever folk et arbeidsfellesskap der de blir sett, hørt, er til nytte og får ansvar, og de får støtte ut i jobb eller studier. Fontenehuset bidrar på denne måten til at medlemmer får tilført disse faktorene igjen.

– Samarbeider dere med NAV?

– Tre av fontenehusene, blant annet Fontenehuset i Oslo, har avtaler med NAV om arbeideforberedende trening (AFT). Det gir ekstra ressurser til arbeid med oppfølging ut i jobb. Et av fontenehusene har vunnet et anbud i NAV om oppfølging ved bruk av IPS (individuell jobbstøtte). Sentralt i dette er samarbeid med både distriktspsykiatriske sentre (DPS) og NAV.

Fontenehusene samarbeider også med andre aktører i sin kommune, blant annet kommunens psykiske helsetjeneste.

– Noen fontenehus har samarbeid med videregående skoler slik at studenter får godkjent relevante oppgaver på fontenehuset som alternativ til ordinær undervisning, mens andre fontenehus har avtale med Folkeuniversitetet slik at flyktninger med psykisk uhelse kan ha sin språkpraksis der, sier hun. 

Flere fontenehus har i dag egen satsning på unge voksne fra 16 til 30 år.

– Her samarbeider vi for eksempel med «Ungkontakten» i kommunen og med skolene. I Ungprosjektet fokuserer vi på samhold og nettverksbygging og på å gi dem indre motivasjon for å få og beholde en jobb eller gjennomføre studier.

Les mer om fontenhuset i Ergoterapeuten 02 2019

Annette Solberg, rådgiver ved Likestillingssenteret og Anette Remme, prosjektleder for seksuell og psykisk helse i Unge funksjonshemmede, presenterte undersøkelsen «Kjønnsdelte hjelpemidler? Kartlegging av hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsev

Studien er gjennomført av Likestillingssenteret i samarbeid med Østlandsforskning. Målet med undersøkelsen var å avdekke hvorvidt det finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter i tildeling av hjelpemidler basert på kjønn, alder og bosted. De ønsket også å finne ut hvorfor det var en skjevhet i tildelingen. 

– Vi ville rette søkelyset på eksisterende og eventuelt diskriminerende praksis, sa Annette Solberg, som er rådgiver ved Likestillingssenteret.

Kartleggingen er gjennomført ved hjelp av statistisk analyse av tildelte hjelpemidler og fokusgruppeintervju med hjelpemiddelformidlere. Undersøkelsen viser at menn mottar flere hjelpemidler enn kvinner når hjelpemiddelet inneholder en motor, har en elektronisk komponent samt når den bidrar til fysisk aktivitet. Kvinner får flest hjelpemidler knyttet til tilpassing av hjemmet, kjøkkenet og rullestoler med kort rekkevidde. Dette gir menn mer mulighet til deltagelse i samfunnet.

– Vi spurte informantene om hva de mente var årsakene til at menn oftere får elektriske rullestoler enn kvinner. Svaret var at det er forventet at menn har behov for å komme seg ut, menn er mer tekniske enn kvinner og at de har et større behov for å være i aktivitet, sa Solberg.

Stor forskjell mellom kommuner og fylker
Undersøkelsen viser at lovverk og retningslinjer tolkes ulikt av hjelpemiddelsentralene, noe som fører til ulik praksis. Samtidig spiller kommunens økonomi og hvor mange ergoterapeuter som er ansatt i hver kommune, en stor rolle. Få ergoterapeuter kan bety at først og fremst hverdagen ivaretas, deretter arbeid og utdanning.  

– I kommuner med få ergoterapeuter havnet aktivitetshjelpemidler og seksualtekniske hjelpemidler langt ned på prioriteringslisten. I kommuner med flere ergoterapeuter er dette bedre. En høyere dekningsgrad av ergoterapeuter i kommunene er derfor avgjørende for å kunne gi likeverdige, offentlige tjenester og like bra tilbud til alle, uavhengig av hvor de bor. Dette handler om kommuneøkonomien og de politiske prioriteringene i kommunene.

Undersøkelsen peker også på at regelverket tolkes ulikt av hjelpemiddelsentralene, særlig når det gjelder aktivitetshjelpemidler.

– Dette gir rom for ulik praksis og prioritering, sa Solberg.

Alle kan søke NAV om aktivitetshjelpemidler, men for de under 26 år er det ingen egenandel.

– Vi mener denne aldersgrensen bør fjernes slik at alle med funksjonsnedsettelser som ønsker å være aktive, kan være det uten hensyn til alder og økonomi. 

Stereotypier og forventninger
Basert på̊ intervjuene og den kvantitative analysen konkluderer undersøkelsen med at det ikke er likeverdige, offentlige tjenester i dagens hjelpemiddelsystem, fordi stereotypier og forventninger til kjønn skaper begrensninger for menn og kvinner til lik tilgang på hjelpemidler. Dette er et klart brudd på̊ Artikkel 8b i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som sier at man er forpliktet til «å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også̊ de basert på̊ kjønn og alder, på̊ alle livets områder».

– Skal vi følge opp prinsippene om likestilling, inkludering og deltakelse i samfunnet må̊ vi sikre likeverdige, offentlige tjenester fri for antakelser og forventninger til kjønn. 

Prosjektets fire anbefalinger:
Prosjektet anbefaler:

  1. at kunnskap om holdninger og forventninger til kjønn inkluderes i utdanningen til hjelpemiddelformidlere 
  2. at aldersgrensen for aktivitetshjelpemidler fjernes, slik at alle får lik rett og tilgang til fysisk aktivitet uavhengig av alder og økonomi
  3. at Rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne får styrket sin rolle, slik at de kan følge opp hjelpemiddelområdet og andre tjenester i kommunene og fylkene for å sikre at rettighetene ivaretas 
  4. at registrene for seksualtekniske og ortopediske hjelpemidler bygges opp på̊ lik linje med hjelpemiddeldatabasen for å sikre data for fremtidig forskning og utvikling av forebyggende tiltak 

Samme rettigheter
Anette Remme, prosjektleder for seksuell og psykisk helse i Unge funksjonshemmede, overtok podiet etter Solberg.

– Likestillingssenteret og Unge funksjonshemmede har sett at sex er et vanskelig tema, ikke minst det å snakke om det. Nå skal vi starte et nytt prosjekt sammen: «Hva skal jeg si?». Her skal vi blant annet lage en veileder for helsepersonell og brukere om hvordan man kan ta opp tematikken. 

Hun mente rapporten «Kjønnsdelte hjelpemidler» var gode nyheter.  

– Det er flott at det forskes på funksjonshemming og kjønn. Det er sjeldent at disse to temaene settes sammen. Som jente med nedsatt funksjonsevne må du både bryte med kjønns- og funksjonsnormer.

Rapporten viser at frem til barn er 18 år, får gutter og jenter like mange aktivitetshjelpemidler, men etter dette synker andelen aktivtetshjelpemidler til jenter. 

– I Unge funksjonshemmede jobber vi mye med overgangen fra barn til voksen. Hvis jenter får færre elektriske rullestoler, færre tilpassede biler og færre aktivitetshjelpemidler, hvordan skal de da kunne planlegge en aktiv framtid med tanke på jobb, eget hjem, arbeid og sosial deltagelse? Alle unge bør ha de samme mulighetene, sa Remme. 

Foto: Ida C. Freng

Rapporten kan lastes ned her

– Ergoterapeutene gjør at de eldre kan komme seg raskere etter for eksempel en operasjon eller et funksjonsfall, sier Tone Tellevik Dahl.

Av Fride Emilie Darvik

I 2007 fikk Tone Tellevik Dahl permisjon fra sin stilling som administrativ leder ved Biologisk institutt ved Universitet for å bli heltidspolitiker. Som byråd for eldre, helse og arbeid er hun opptatt av å styrke eldreomsorgen i bydelene, og satte seg derfor som mål å øke antall årsverk i hjemmetjenesten med 500 fra desember 2015 og ut 2019. I juni 2019 lanserte Oslo kommune en overordnet standard for tjenester i hjemmet
– Arbeiderpartiet gikk til valg på å forandre eldreomsorgen fra å være institusjonsbasert til å fremme en aktiv alderdom der eldre kan være sjef i eget liv og bo hjemme lenger. Et av virkemidlene var da å øke antall ansatte i hjemmetjenesten med 500 årsverk for brukere over 67 år. Med standarden ønsker vi å gi våre medarbeidere et verktøy som sikrer likeverdighet i tjenestene uavhengig av hvilken bydel brukerne tilhører. Standarden har som mål å sikre mer likeverdige, helhetlige og koordinerte tjenester, foruten en tjeneste kjennetegnet av tillit og handlingsrom. Denne skal nå implementeres ute i tjenestene, opplyser byråden. 

Med en overordnet standard for tjenestene håper kommunen å kunne gi brukerne en riktigere og en mer effektiv hjelp. De mindre, tverrfaglige teamene har også fått vedtaksmyndighet slik at de raskere kan gjøre endringer i vedtakene hvis behovene endrer seg.

– Det er viktig å understreke at brukerne skal være aktive medspillere, og at de alltid blir spurt «Hva er viktig for deg?» Vi skal se hele mennesket. På den måten sikrer vi alltid å være oppdatert på deres behov, og ikke bare det som var viktig på vedtakstidspunktet.

Bydelene har selv vurdert hvilken kompetanse de mangler for sine brukergrupper. De har ansatt både ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre faglærte. 

– Men vi har samtidig gitt tydelige føringer på at hverdagsrehabilitering og habilitering skal ha fokus, sier Tellevik Dahl. 

Resultatet når det gjelder ergoterapeuter, er altså 47 flere årsverk. 

– Dette er en økning på nesten 70 prosent og veldig gledelig. Skal flere få mulighet til å bo lenger i eget hjem, er hverdagsmestring også et nøkkelord. Her spiller ergoterapeutene en viktig rolle. Ergoterapeutene gjør at de eldre kan komme seg raskere etter for eksempel en operasjon eller et funksjonsfall. De er eksperter på å vurdere den enkeltes funksjon og mestringspotensiale, og kan hjelpe dem som har vansker med å utføre sine daglige aktiviteter, sier Tellevik Dahl.

 

Marit Borg sammen med sin kollega professor Bengt Eirik Karlsson, som ledet avslutningsseminaret. – Marit, du møter de du forsker om og med helhetlig og med forståelse. Du lar deg berøre av mennesker, det er viktig, sa han.

Recovery startet med den amerikanske borgerrettighetskampen. 60- og 70-tallets USA var preget av antiautoritære bevegelser, og i dette kulturelle klimaet oppstod recovery som bevegelse. Som andre marginaliserte grupper organiserte mennesker med psykiske vansker seg og kjempet for sine rettigheter. 

Brukermedvirkning, fokus på ressurser, solidaritet, samfunnsforhold, levekår og bedring på personens premisser er kjernen i recovery. Marit Borg var den første i Norge som synligjorde dette da hun tok sitt hovedfag i 2000 og litt senere, i 2007, disputerte med avhandlingen «The Nature of Recovery as Lived in Everyday Life. Perspectives of Individuals recovering from severe mental health problems».

Borgs akademiske karriere er lang. Hun ble utdannet til ergoterapeut på 70-tallet. Etter det har hun tatt grunnfag i kriminologi, mellomfag i ledelse i offentlig sektor og til slutt en doktorgrad. Hun er en sentral aktør i Recovery-forskning, nasjonalt og internasjonalt og en pådriver for samarbeidsbasert forskning der hun setter brukerkompetanse som likeverdig med fagkompetanse. Hun er også den første ergoterapeuten som ble professor. I de siste årene har hun vært ansatt ved USN ved fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Selv om hun har ryddet kontoret sitt, kommer hun til å fortsette som professor emerita ved USN. Det er heller ikke lenge til hun og Bengt Karlsson kommer ut med en bok som omhandler samarbeidsbasert forskning innen psykisk helse og rusarbeid.

Seminaret var en flott blanding av fagstoff, musikk og hilsener. Alle som deltok ble oppfordret til å gi et bidrag til solidaritetsbevegelsen Sjøstjerne, som Marit er engasjert i. Den jobber for flyktninger og lokalbefolkningen på Lesvos i Hellas.

Demokratisering av kunnskap: Bak fra venstre: Mona Dahl (instituttleder), Ruth-Ellen Slåtsveen, Line Myrdal Styczen, Ingvill Drevland og Heidi Ormstad (leder for prosjektet). Foran fra venstre, veilederne: Anne Lund, Mona Asbjørnslett og Unni Sveen.
  • 85 prosent av all forskning er bortkastet. En årsak til dette er at forskning ofte ikke blir planlagt med basis i tidligere forskning eller er irrelevante for klinikere og pasienter, sier Heidi Ormstad, professor og nyansatt leder for prosjektet.

Hensikten med brobyggerprosjektet er å koble forskning tettere på praksis og bidra til utvikling og forbedring av helsetjenester og praksisstudier. Stipendiatene skal finne problemstillinger og ubesvarte forskningsspørsmål som er relevante for helsepersonell, pasienter og pårørende. De skal også lete etter kunnskapshull.

– Kort sagt skal stipendiatene jobbe med problemstillinger som det finnes lite forskning på fra før, og forskningen må være nyttig for brukerne og fagpersonene, sier Heidi Ormstad, 

Stipendiatene skal jobbe delt mellom OsloMet og praksisfeltet. 40 prosent av stillingen er ute i praksis hos samarbeidspartnere som Oslo Kommune, Oslo universitetssykehus, Ahus og kommuner i Akershus. Der skal stipendiatene bidra til å utvikle gode læringsarenaer og veilede ansatte i fagutviklingsstillinger og praksisveiledere. 

– Brobyggerprosjektet  er en bro mellom utdanning, forskning og praksis. Hensikten er å forbedre både helsetjenester og praksisstudier, sier Ormstad

Ergoterapeutenes prosjekter

De tre prosjektene ergoterapeutene har utviklet vil være et samarbeid mellom OsloMet og kommunehelsetjenesten. To handler om barns helse og ett om eldres helse. Stipendiatene følger ph.d.-programmet i helsevitenskap og vil være tilknyttet en forskningsgruppe.

Line Myrdal Styczens prosjekt heter «Barn med fysisk funksjonsnedsettelse og samarbeid med deres tjenesteytere i overgangen fra barneskole til ungdomsskole». For å finne de praksisnære forskningsspørsmålene ønsker hun å ha et brukerpanel som kan rangere problemstillingene gjennom workshop og spørreskjemaer. Hun ønsker også å ha med seg brukerpanelet videre i forskningsprosjektet i arbeidet med intervjuguide, intervjumetode, artikkelskriving og kunnskapstranslasjon. 

Ingvill Drevland forsker på «Barns hverdagsliv – deltakelse i hverdagsliv, praksis og forskning». Målet er å få ny kunnskap om oppfølging av barn og det tverrfaglige samarbeidet og hvilke muligheter det er for barn å delta i beslutningsprosessene. For å identifisere kunnskapshullene vil hun bruke referansegrupper og også snakke med barna selv. 

Ruth-Ellen Slåtsveens prosjekt har arbeidstittelen «Utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester for eldre». For å finne relevante forskningsspørsmål fra praksisfeltet skal brukere, pårørende og ansatte i tjenestene få medvirke gjennom idédugnad, workshop og spørreundersøkelse. Det opprettes en styringsgruppe som skal følge prosessen, hvor brukere, pårørende og tjenestene er representert og får muligheten til å medvirke i prosessen. Hun skal også sikre at forskningsspørsmålene er kunnskapshull i allerede eksisterende litteratur.

 

Helsepodden Ergotrip kommer ut hver fjortende dag.

Podcasten kommer ut hver fjortende dag og varierer mellom «fagspesial» og «preikepod». 

– Under fagspesial snakker vi med ergoterapeuter som jobber med eller har fordypet seg i et felt vi eller lytterne våre synes er spennende, forteller Siv Iren.

Preikepodden tar de opp i stua hennes.

– Da diskuterer vi temaet fra forrige fagspesial. I tillegg snakker vi om løst og fast som kan være av interesse for lytterne våre, og de blir mer kjent med oss, sier Ingunn.

Hver episode har også tre faste spalter: «Ufiltrert», der lytterne oppfordres til å stille spørsmål som kan, men ikke må, handle om ergoterapi, «Strømpepåtrekkeren», som trekker fram tips til hverdagshjelpemidler som gjør livet lettere, og «Dagens høydepunkt», som setter fokus på gode øyeblikk.

Les mer om Ergotrip i Ergoterapeuten nummer 1-2020. 

Siv Iren Gjermstad er koordinerende hovedtillitsvalgt i Oslo kommune

Hun kan fortelle at de både har smitte og dødsfall på sykehjem, tjenestemottakere ute i bydel som er smittet og i karantene, en del ergoterapeuter i karantene samtidig som mye annet helsepersonell også er i karantene.

Hun er stolt over samarbeidsvilligheten og klokskapen til de over 300 ergoterapeutene i Oslo kommune.

– Våre medlemmer i Oslo sier ja til kursing, de sier ja til nye arbeidsoppgaver som for eksempel koronapatrulje, eller de tenker nytt angående kjente arbeidsoppgaver som for eksempel å ha telefonkonsultasjoner. Større inngrep i arbeidsdagen som å bistå hjemmesykepleien i deres arbeidsoppgaver og utvidet eller endret arbeidstid har begynt så smått i noen bydeler, og flere vil nok følge med jo større og mer omfattende dette blir.

Det blir også flere oppgaver for de 19 hovedtillitsvalgte som fortsatt står på medlemmenes krav og etterspør avtaler, medvirkning og sikkerhetsnett i denne usikre tiden. 

– De svarer på spørsmål og informerer når nye ting skjer. Jeg er virkelig stolt av å representere disse sentralt! Oslos befolkning er i gode hender, sier Siv Iren Gjermstad.

Fagbladet Ergoterapeuten vil fortsette å ta pulsen på ergoterapeuters innsats rundt om i landet.  
 

Videokonsultasjoner har vist seg å være nyttige under Korona-epidemien. Foto: Linn Melum

Arbeidet med å innføre videokonsultasjoner har pågått siden 2016, nå er det på plass.

– Det har tatt tid å få på plass en plattform for videokommunikasjon som er vurdert som sikker til bruk med pasienter. Det kan se ut som OUS har stilt strengere sikkerhetskrav enn andre helseforetak. «Confrere» var første plattform som ble godkjent. Risiko og sårbarhetsanalysen ble først klar vinteren 2020, slik at uttestingen i sykehuset så vidt hadde begynt ved Koronautbruddet, sier Hansbø.

Nå er ergo- og fysioterapeuter i gang med å prøve ut videokonsultasjoner med både barn og voksne pasienter innen fagområdene ortopedi, plastikkirurg og revmatologi. Ergoterapeuter i OUS starter også nå opp utprøving med pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

– Terapeuten logger seg på programmet fra en PC med tilkoblet kamera, mikrofon og høyttaler eller headset. Pasienten får en SMS med en link og logger seg på med smarttelefon, nettbrett eller PC. Både pasient og terapeut må logge seg på med bank-id.

Videokonsultasjoner har vist seg å være nyttige under Korona-epidemien.

– Det viktigste nå er å kunne gi et tilbud til pasienter i karantene og de som er engstelige for å komme på sykehus på grunn av fare for smitte. Av smittevernhensyn må vi også  redusere antallet pasienter som kommer inn til poliklinikk på sykehuset. Med videokonsultasjoner kan vi gjøre gode vurderinger av hvilke pasienter vi må prioritere å ta inn, hvem som kan vente litt, og hvem som kan følges opp med videokonsultasjoner videre, sier hun. 

Videokonsultasjoner ikke bare viktig i spesielle tider som dette. De vil også være et nyttig verktøy for helse-Norge når dagene blir normale.

– Dette vil være et godt tilbud til pasienter med lang reisevei for å unngå unødvendig reising og sikre et likeverdig tilbud uavhengig av geografisk bosted. Tilbudet vil også kunne spare samfunnet for kostnader til pasientreiser og overnatting på sykehotell. For ergoterapeuter vil det kunne gi nye muligheter til å observere pasientenes aktivitetsutførelse i naturlige omgivelser, veilede og sette inn tiltak. 

OUS har foreløpig kun godkjent Confrere som plattform for videokommunikasjon mellom behandler og pasienter. Sykehuset må betale for hver ansatt som får tilgang til plattformen per måned. 

– Det arbeides med å få klarert plattformer som vil være gratis å bruke via Norsk Helsenett.

Det er klare politiske føringer for at dette er en behandlingsform for fremtiden. Videokonsultasjoner og telefonkonsultasjoner er finansiert med finansieringsordningen Innsatsstyrt finansiering (ISF) i spesialisthelsetjenesten. 

«For videokonsultasjoner innen somatikk inkluderes fra 2019 også andre helsepersonellgrupper enn lege i ISF-grunnlaget» (www.helsedirektoratet.no 2020).  

– Dette vil si at ergoterapeuter nå også er inkludert i ordningen når det gjelder videokonsultasjoner, på samme måte som ved annen poliklinisk virksomhet.

 

– Fortsett å stå sammen om faget, sier Nils Erik Ness.

Av Else Merete Thyness

Nils Erik Ness ble valgt, ved akklamasjon, som Ergoterapeutenes forbundsleder på landsmøtet i 2014. Da hadde han vært nestleder i fire år. Som forbundsleder introduserte han ordet mulighetsrommet til medlemmene: et «rom» der ergoterapeuter utgjør en forskjell i samfunnet. På sin vakt har han også løftet enda tydeligere fram betydningen av hverdagsaktiviteter, ikke bare for ergoterapeuter, men også i samfunnet rundt.  

– Meg bekjent er vi den eneste profesjonen som har vitenskapsbasert hverdagsaktiviteter, sier han. 

Nå overlater han roret til yngre krefter. 

– Vi har hatt en god utvikling de siste årene. Dette skyldes ikke minst et fantastisk teamarbeid i organisasjonen. Fortsett å stå sammen om faget, sier han.

Ny nestleder Tonje Hansen Guldhav og ny leder Tove Holst Skyer gleder seg til fortsettelsen.

Begge er fra Skien kommune, men mens Holst Skyer jobber i kommunen med barn og unge, er Guldhav spesialergoterapeut på døgnavdeling. 

Tove Holst Skyer, som er tidligere nestleder i forbundet, har uttalt at hun gikk til valg på det nye programmet, som blant annet vektlegger å fremme mestring og tidlig innsats for barn og unge. Programmet ble vedtatt av landsmøtet. Nå gleder hun seg til fortsettelsen.

–    Her finnes det mulighetsrom for vår faggruppe. Nå skal vi jobbe for å synliggjøre og utvikle ergoterapeuters kompetanse på dette feltet.

Hun understreker midlertidig at hun er entusiastisk for hele programmet og alle de fire strategiene forbundet skal prioritere i de neste årene.

–    Nå starter jobben med å lage handlingsplaner. Vi ønsker en bred innsats i hele organisasjonen for våre felles mål, sier hun. 

Tonje Hansen Guldhav har vært regionsrepresentant i forbundsstyret i seks år og var med i programkomiteen for Ergoterapeutenes Landsmøteprogram 2021-2023.

–    Jeg har en urokkelig tro på verdien av vår kompetanse og retten til aktivitet og deltakelse for alle. Jeg mener det programmet vi har vedtatt i dag er viktig. Vår kompetanse er et essensielt bidrag til et bærekraftig samfunn, sier hun. 

Ergoterapi er bærekraftig.

Av Else Merete Thyness

Brundtland-kommisjonen sammenlignet i sin tid bærekraft med en stol som sto på tre ben: økonomisk bærekraft, miljømessig bærekraft og sosial bærekraft. Dersom du mangler ett ben, så velter hele stolen. 

Ergoterapeuter bidrar innenfor alle disse tre områdene. De arbeider med forebygging, helsefremming, rehabilitering, mestring, deltakelse, universell utforming og digitalisering, for å nevne noe. 

Dersom bærekraftsmålene skal nås innen 2030, må helse- og velferdstjenestene dreies mot tjenester som utløser ressurser. Ergoterapeuter er nyttige aktører i dette paradigmeskiftet fordi fagets kjernekompetanse nettopp er samspillet mellom mennesker og deres aktiviteter og omgivelser. Ergoterapi er samfunnsøkonomisk.

Les mer om ergoterapi og bærekraft i vårt nye temanummer. 

Kampglade streikere på Martina Hansens Hospital i Bærum. – Vi opplever stor støtte blant folk, sier ergoterapeut Toril Hennig (til venstre).

Av Else Merete Thyness

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og arbeidstagerorganisasjonen Unio klarte ikke å komme til enighet før meglingsfristen ved midnatt natt til fredag. Dermed var streiken et faktum.

– Det er viktig at kompetanse verdsettes økonomisk ikke minst for å rekruttere og beholde ergoterapeuter, sier Hennig.

– Hvordan er stemningen blant de streikende?

– Den er veldig god. Vi hadde oppstartsmøte i dag hvor alle de streikende var til stede. To representanter fra Sykepleierforbundet kom på besøk og de ga oss skryt for den gode stemningen på møtet. 

– Opplever dere støtte fra samfunnet rundt?

– Ja, vi opplever at folk både forstår og støtter streiken. De går forbi med tommelen opp. I sted kom det en gammel dame bort til oss som fortalte at hun lå på sykehuset som barn fra 1936 til 1938 med tuberkulose i foten. Hun sa: «Jeg støtter dere.»

Boken Samarbeidsbasert forskning presenterer idegrunnlaget for demokratisk kunnskapsutvikling og gir eksempler på hvordan denne typen forskning kan gjøres.

Av Else Merete Thyness

I boken skriver forfatterne om hvordan erfaringer og kunnskap fra brukere, pårørende og de som jobber i feltet kan få større plass i kunnskapsutviklingen innen psykisk helse- og rusfeltet. Boken utdyper idégrunnlaget for demokratisk kunnskapsutvikling, samtidig som den kritiserer dagens kunnskapssyn innen dette feltet for å være biomedisinsk forankret. 

–    Det er behov for et bredere kunnskapsgrunnlag innen psykisk helse- og rusfeltet. Det er problematisk at den biomedisinske forskningen har fått så stor plass, mens erfaringsbasert kunnskap har fått for liten. Her er det behov for et paradigmeskifte, sier Borg.

Bengt Karlsson er professor i psykisk helsearbeid og Marit Borg er ergoterapeut og professor emerita ved Senter for psykisk helse og rus ved Universitetet i Sørøst-Norge. De var med å starte senteret som har gitt dem bred erfaring med samarbeidsbasert forskning. 

–    Senter for psykisk helse og rus ønsker å skape et solid forskningsmiljø der personer med brukererfaring, pårørende, fagpersoner og forskere samarbeider. Vi følger helt ordinære forskningsmetoder, den eneste forskjellen er at folk med egenerfaring deltar i alle ledd, sier hun.

Boken gir konkrete eksempler på hvordan samarbeidsbasert forskning kan utvikles og gjennomføres.

–    For eksempel ble vi spurt om vi ville samarbeide om et forskningsprosjekt om hvordan gatelagsfotball kan bidra i personers recovery-prosesser. Da inviterte vi også gatelagspillere med i prosjektet. De var med i planlegging, utvikling av metode, dataskaping, analyse og formidling. En person med forskererfaring og en med gatelagserfaring foretok alle intervjuer. Vi samarbeidet hele veien, inklusive prosjektrapporter og artikler. Dette handler om demokratisering av kunnskapsutviklingen og om å forske sammen med folk i stedet for å forske på̊ folk, sier Borg. 

Målgruppen for boken er brukere, pårørende, fagpersoner, forskere, studenter og andre som er engasjert i og opptatt av psykisk helse- og rusfeltet.

–    Vi får stadig spørsmål om hvordan samarbeidsbasert forskning kan organiseres og gjøres. Boken gir noen svar på dette. Samtidig håper vi den åpner opp for en debatt om demokratisk kunnskapsutvikling, sier Marit Borg. 

Anu Söderström er leder av det europeiske ergoterapiforbundet, COTEC.

Av Else Merete Thyness

Hovedtemaet for konferansen var: «Hvordan kan europeiske ergoterapeuter bygge opp motstandskraft i enkeltpersoner, lokalsamfunn og land.» 

 –    Opplevde du at kongressen fikk fram hvordan ergoterapeuter kan jobbe med å bygge opp motstandskraft?  

–    Ja, absolutt. Det var mange ulike presentasjoner som beskrev motstandskraft fra forskjellige perspektiver. Jeg tror ergoterapeuter etter denne kongressen har fått en bedre forståelse av begrepet motstandskraft, og at vi nå verdsetter høyere det arbeidet vi legger ned i å gjøre folk mer robuste gjennom bruk av meningsfulle aktiviteter.

Hun mener at det var både fordeler og ulemper med at kongressen var nettbasert.

–    Siden kongressen var virtuell, ble den billigere og flere kunne delta. Samtidig er det klart at vi savnet å kunne møte både gamle og nye venner ansikt til ansikt.

Dette er andre gang det europeiske ergoterapiforbundet, COTEC, og det europeiske nettverket for utdanning ENOTHE, arrangerte en felles konferanse. Det blir også den siste.

– Den neste konferansen vil være en europeisk konferanse i ergoterapi. Fra 15. til 19. oktober i 2024 møtes vi i Krakow i Polen, forteller Söderström.

Dere kan lese mer om ENOTHE-COTEC-kongressen 2021 i neste utgave av fagbladet, som kommer ut 30 oktober.

Ergoterapeutenes forbundsleder Tove Holst Skyer ønsker alle medlemmer noen riktige fine juledager og en god inngang på det nye året.

Heller ikke 2021 ble riktig sånn som vi så det for oss, men likevel har det vært stor aktivitet i forbundet.  
– All ære til medlemmer, tillitsvalgte, regionstyrer og ansatte, som har skapt og deltatt i digitale møteplasser. De få fysiske møteplassene som har vært mulig, har også vært viktige. De har gitt fin energi til organisasjonsmaskineriet, sier Tove Holst Skyer. 

Nå er det tid for ferie, men et lite gløtt inn i 2022 lover om spennende tider. 
– Det planlegges mye god og viktig aktivitet i 2022. Aller mest gleder jeg meg til Fagkongressen i Ergoterapi, som nå er utsatt for andre gang. Programmet er imponerende og gjenspeiler et fag i solid utvikling, hvor mangfold, muligheter og mestring står i fokus. Også må det vel være lov å håpe at det nye året skal bringe med seg mer normalitet? Jeg savner virkelig å kunne møte medlemmer og tillitsvalgte, ansikt til ansikt.  

Selv skal hun feire både jul og nyttår i Skien med mann og barn. 
– Jeg håper å kunne feire med familie og venner, men ingenting er gitt i disse dager. Først og fremst ønsker jeg at medlemmene skal få muligheten til å lade batteriene i jula med rolige, fine juledager og en god inngang på det nye året. Ett år som nok også vil utfordre oss, men som forhåpentligvis vil gi oss en mer normal hverdag tilbake.

Veronica Karlsen Sagstuen og Jane Helen Sveen hadde møte med stortingsrepresentantene  Anna Molberg og Kari-Anne Jønnes.

Av Else Merete Thyness

 

18. november 2021 ble Jane Helen Sveen og Veronica Karlsen Sagstuen tatt imot på Stortinget av Anna Molberg og Kari-Anne Jønnes. Først ble de vist rundt, deretter gjennomførte de et møte der Sveen og Karlsen Sagstuen presenterte ergoterapeuters kjernekompetanse og hvordan de bidrar til en bærekraftig helsetjeneste. Begge er enige om at møtet utviklet seg godt, og at de hadde en fin dialog.

–    Tiden fløy, og innen vi var ferdige hadde vi vært innom hvordan ergoterapeuter kan bidra innen rehabilitering, habilitering, rus og psykiatri, tidlig innsats for barn og unge, arbeidshelse, et inkluderende samfunn og palliasjon. Det eneste vi ikke snakket om var hjelpemidler, smiler Sveen.

–    De virket veldig interesserte og ville gjerne fortsette dialogen senere om hvordan ergoterapeuter kan være en del av løsningen når det gjelder samfunnets helseutfordringer. De foreslo også at vi kunne dele den samme informasjonen som de hadde fått, med flere politikere, sier Karlsen Sagstuen.

 

Den gode ideen ble fulgt opp allerede 6. januar  i år. Da inviterte Høyre Innlandet til Teams-møte. Cirka 20 medlemmer deltok, og denne gangen hadde Sveen og Karlsen Sagstuen forberedt en Powerpoint som la grunnlaget for interessante diskusjoner. 

–    Vi fikk flere gode spørsmål. Noen var aktive i kommunepolitikken, og de ville spesifikt vite hvordan ergoterapeuter kan benyttes i kommunene, forteller Karlsen Sagstuen. 

 

I mellomtiden hadde også Arbeiderpartiet Innlandet respondert på gratulasjonsmailen fra Ergoterapeutene Innlandet. 13. januar inviterte stortingsrepresentantene til et Teams-møte. De ønsket en presentasjon av ergoterapeuters bidrag til en bærekraftig utvikling av helsetjenestene.

–    Vi satte oss godt inn i Hurdalsplattformen og vinklet våre bidrag mot deres hjertesaker. Blant annet la vi vekt på tidlig innsats slik at flere unge skal komme seg inn i arbeidslivet, og vi snakket om kartlegging og tilrettelegging av arbeidsplassen som et praktisk tiltak, for å få dette til, sier Sveen.

 

De avsluttet møtene med å fremsnakke tverrfaglighet. 

–    Vi er avhengige av alle yrkesgruppene. Løsningen er ikke å flytte midler fra andre over til oss. Det må opprettes nye stillinger, sier Karlsen Sagstuen til slutt.

– Jeg er stolt over vissheten om at våre medlemmer vil stille opp med kjernekompetansen som bidrar til mestring, aktivitet og deltakelse, sier forbundsleder Tove Holst Skyer.

Av Else Merete Thyness

Hun sendte allerede 24. februar brev og støtteerklæring til sin ukrainske kollega Olya Mangusheva.   

– Olya var veldig takknemlig for solidaritet og støtte. Hun fortalte at det gav håp i den svært krevende situasjonen, sier Holst Skyer. 

Forbundsstyret vedtok 10. mars å gi 25 000 kroner i solidaritetsstøtte til Unicefs arbeid blant sivilbefolkningen i Ukraina.   

– Vi ville gi vår støtte gjennom en av de godt etablerte hjelpeorganisasjonene. Valget falt på UNICEF fordi de har et tydelig fokus på barn og unge, forankret i FN-konvensjonen for barns rettigheter. Det er helt forferdelig at ukrainske barn og ungdommer har fått tryggheten og hverdagslivets rammer revet bort. Unicef gir blant annet helsehjelp, psykososial hjelp, beskyttelse og aktivitets- og læringsmateriell til traumatiserte barn og unge på flukt. 

15 mars deltok Ergoterapeutene på en solidaritetsmarkering på Youngstorget arrangert av LO, Unio og YS.  

– Det var flott å delta i en markering hvor et samlet lag av fagorganisasjoner stod sammen og viste avsky og fordømmelse mot det russiske angrepet på Ukraina. Jeg tenker at slike markeringer er viktige fordi de samler oss, er bevisstgjørende og forsterker den fellesskapsfølelsen som er en drivkraft i situasjoner som denne. I lang tid fremover blir det behov for ekstraordinær innsats. Da skal det organiserte arbeidslivet bidra både gjennom trepartssamarbeidet og gjennom viktige samfunnsfunksjoner i møtet med ukrainske flyktninger.   

Hun mener ergoterapeuter har mye å bidra med overfor flyktninger fra Ukraina. 

– I begynnelsen handler det om å komme i gang med kjente hverdagsaktiviteter. Barn og unge skal oppleve trygghet og mestring i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Etter den første etableringsfasen vil arbeidslivet bli en viktig integreringsarena for voksne. Her kan ergoterapeuter bidra gjennom å legge til rette for arbeidsdeltakelse. Og så vet vi at regjeringen har åpnet for å evakuere inntil 550 pasienter som trenger medisinsk behandling. Noen er her allerede, og antallet kan komme til å økes i tiden fremover. Mange av disse vil trenge ergoterapi, og jeg er stolt over vissheten om at våre medlemmer vil stille opp med kjernekompetansen som bidrar til mestring, aktivitet og deltakelse.

Hun håper myndighetene vil styrke finansieringen av helse- og velferdstjenestene.  

– Rehabiliteringsetterslepet etter pandemien har hverken lagt seg eller utspilt alle sine konsekvenser. For at flyktningstrømmen skal kunne møtes på en god og forsvarlig måte, må tjenestene tilføres ressurser, sier hun. 

 

Den syvende norske fagkongressen finner sted fra 19. til 21. september i år.

Av Else Merete Thyness

Den norske fakongressen finner sted fra 19. til 21. september. Vertskapet er Ergoterapeutene region vest.

– Dette er den største ergoterapeut-«eventen» i Norge. Hit kommer det både  internasjonale og nasjonale forelesere, sier Eidesen. 

Programmet er omfattende og spennende med både plenumsforedrag, parallellsesjoner, postere, sosiale treffpunkt og utstillere som viser sine produkter og løsninger.

– Innholdet er veldig variert og her er det gode muligheter til å treffe gamle kjente og knytte nye bekjentskaper, lover hun.

Dette er den syvende norske fagkongressen, som er et samlingspunkt for ergoterapeuter fra hele landet.

 

– Kongressen har allerede cirka 500 påmeldte, men det er plass til flere, sier hun. 

Anette Eidesen. 

Pricille Deborah er den første i Frankrike med en tankestyrt,bionisk protese.

Temaet for Verdenskongressen i august 2022 var Ergoterapi (r)evolusjon. 

– Jeg består av 50 prosent stålog protesene mine har superkraft, sa Priclille Deborah.

Deborah ble rammet av fødselsdepresjon etter å ha fått sin første datter. 

– Det blir snakket altfor lite fødselsdepresjon. Mange kvinner er skamfulle når det rammes av depresjon etter å ha født et barn, og de profesjonelle strever med å diagnostisere det. I mitt tilfellet varte depresjonen i to år, fortalte hun. 

Da forsøkte Pricille Deborah å ta sitt eget liv ved å kaste seg foran T-banen. Da hun våknet opp igjen på sykehuset hadde hun mistet en arm og to ben. Hun var 31 år.

– Jeg trodde først at jeg ikke kunne leve på denne måten, men ved god hjelp av terapeuter og medpasienter tok jeg tak i mitt eget liv og bygget det opp igjen.

Hun etablerte seg som kunstner, giftet seg på nytt og fikk datter nummer to. Som den første personen i Frankrike, fikk hun i 2020 en tankestyrt,bionisk protese. 

– Det tok lang tid med opptrening, men med denne nye armen kan jeg gjøre helt fantastiske ting. Jeg er en bionisk person, sa hun.

Pricille Deborah hadde flere redskaper for motsandskraft som hun delte:

  • Ta vare på og aksepter deg selv
  • Vær i fysisk aktivitet
  • Fokuser på hva du kan gjøre – ikke på hva du ikke kan gjøre
  • Søk kjærligheten
Randi Wågø Aas (t.h.) tildeles Erganeprisen i form av blomster, fat og innrammet plakat av forbundsleder Tove Holst Skyer, under kongressmiddagen og feiringen av 70-års jubileet for Norsk Ergoterapeutforbund i høst.

Tekst: Jartrud Høstmælingen 
                   
Professor og ergoterapeut Randi Wågø Aas er gift, mor til to, farmor til tre. Arbeidsplassen er delt mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og OsloMet - storbyuniversitetet. Hun er bosatt i Stavanger, og har en hyggelig pendlerleilighet ikke langt fra Munch-museet i Bjørvika. Vi har tatt en prat med henne i forbindelse med at hun nylig fikk tildelt den høythengende Ergane-prisen, som den åttende i rekken. Prisen, første gang utdelt for 25 år siden, gis til et medlem av Norsk Ergoterapeutforbund som har gjort en vesentlig innsats for å fremme ergoterapi.

Sterk indre drivkraft
Hun synes ikke det er så enkelt å svare på hvem hun er privat – hvem gjør egentlig det – men hun gjør et tappert forsøk: – Jeg er veldig nysgjerrig! Elsker å lære nye ting, som kan brukes til noe nyttig.  Helt siden jeg var i begynnelsen av tenårene har jeg hatt et brennende ønske om å bidra til å løse samfunnsutfordringer. Jeg har nærmest følt meg forpliktet til det – jeg kaller det mitt samfunnsoppdrag, og grublet tidlig over i hvilke store saker jeg kunne være med og gjøre en forskjell. Jeg hadde jobbet noen år i kvalitetsforbedringsfeltet før jeg begynte på doktorgraden. Jeg forsto at jeg trengte en forskerutdannelse for å oppnå flere resultater. Jeg grunnla deretter www.senseofscience.no og ble sosial entreprenør, da jeg forsto at en doktorgrad og akademia alene ikke kunne løse det. 

Etter at jeg fikk kreft med en dårlig prognose for to år siden, har jeg fått en sterk påminnelse om hvor fort tiden går, at jeg skal arbeide enda mer målrettet enn før for å skape endringer. Det har vært to tøffe år for meg og familien min, men heldigvis går det bedre nå, og jeg er takknemlig for hver dag.

Elsker å skrive
Aas har stor turglede, både til fots og på ski, og hun liker å danse. Det siste får hun rikelig anledning til, enten det er på sjøen ved hytta i Mandal, eller i fjellet ved hytta på Hovden. Hun elsker å skrive. – Alt jeg gjør har undertittelen making sense of science, enten det gjelder dikt, romaner eller barnebøker, i tillegg til fagstoffet jeg arbeider med til daglig. Jeg ser at jeg kan nå ut til et annet segment gjennom skjønnlitterære prosjekter enn de andre kanalene jeg er på, sier hun.

En diktbok er allerede utgitt, basert på de populære diktene hun ukentlig har delt på sin diktblogg og Facebook-side over en lengre periode. To ganger i året drar hun på skriveretreat en langhelg i Spania, sammen med 12 andre skriveglade. Nå arbeider hun på en barnebok, som blant annet handler om hvordan barn kan lære å utvikle og ta beslutninger basert på pålitelig kunnskap. –  For hvorfor lærer vi ikke barn forskningshåntverket, undrer hun. De er fremtiden, og de har fått noen store utfordringer i fanget som må løses kunnskapsbasert.

Stort å få prisen
– Erganeprisen henger høyt i vårt fag. Den oppleves som et skikkelig godt skulderklapp. Det var stort da 600 kolleger reiste seg og applauderte under middagen. Prisen har gitt meg ny motivasjon til å stå på videre, sier Aas.

I begrunnelsen for hvorfor Aas fikk prisen, fremheves hennes store innsats gjennom mange år, og at  hun innfrir alle kulepunktene i statuttene for prisen. La oss ta en nærmere titt på kulepunktene og Aas’ innsats:

1. Positiv profilering og synliggjøring
– Jeg har alltid brukt det faglige fundamentet i ergoterapi i alt jeg har jobbet med, sier Aas. Hun har hele tiden hatt et sterkt engasjement og en overbevisning om at ergoterapifaget har kraft til å endre helsetjenesten. Som ganske nyutdannet tok hun et privat initiativ til å starte firmaet Ergokompetanse. Gjennom dette holdt hun kurs rundt i landet for ergoterapeuter, i tillegg til jobben hun hadde på dagtid. Kursene innen kvalitetsforbedring var veldig populære, de var alltid fulltegnet. 

– Jeg er utpreget tverrfaglig orientert, og har vært glad for å kunne veilede mer enn 50 kandidater til master- og doktorgrad. Disse har hatt bakgrunn fra mange ulike fag, og det har vært så spennende å følge dem på reisen mot en større bevissthet og kritisk tankesett om hvordan vi utvikler og bruker kunnskap i helse- og velferdstjenestene. 

2. Kvalitativ styrking og fornying av ergoterapeutrollen
Kvalitetsforbedring har vært Randi Wågø Aas sitt hjertebarn, og hun har alltid vært opptatt av spørsmål som: «Hvilke prioriteringer gjør vi?» «Gir vi det beste tilbudet vi kan gi til brukergruppa?» «Bygger vi på den beste kunnskapen som finnes?» De populære kursene hun utviklet, hadde disse spørsmålene som ledetråd, enten de het «Evidensbasert praksis på sykehus» eller «Kvalitet i kommuneergoterapitjenesten».

Hun har aldri forstått hvorfor vi har så få ergoterapeuter i Norge. Da hun på oppdrag fra Norsk ergoterapeutforbund gjorde en kartlegging av dette, fant de ut at Sverige og Danmark hadde dobbelt så mange som oss, i forhold til innbyggertallet. – Hvorfor er det slik, når vi er så nær satsningsområder på mer arbeidsdeltakelse, mindre sykefravær, å unngå at eldre kommer for tidlig på institusjon og færre sykehusinnleggelser for å nevne noe? spør hun.

3. Fag- og metodeutvikling
Aas har vært opptatt av intervensjon og intervensjonsforskning. Hun leder to store tverrfaglige forskningsprosjekter på henholdsvis OsloMet og UiS, hvor de ser på effekten av implementering av nye metoder. Cirka 20 nasjonale og internasjonale dyktige forskere deltar i hvert av prosjektene. Et eksempel er utvikling og innføring av ny oppfølging for langtidssykemeldte som inkluderer digitale løsninger. Her blir ergoterapeuters kompetanse anvendt i sentrale roller, innenfor en tverrfaglig intervensjon kalt OBS-programmet.

4. Innovasjon innen fag og praksis
Dette punktet overlapper delvis punktet over. Innovasjon innen oppfølging av langtidssykemeldte har et mål om at alle får en kompetent arbeidsplassvurdering, for å finne barrierene den enkelte har for deltakelse. Her er det mer informasjon om det pågående prosjektet, kalt NOW WHAT: THE NOW WHAT-2 PROJECT: Rethinking return to work services for long-term sick listed employees - Prosjektbanken (forskningsradet.no)

Det aller viktigste bidraget har nok vært hennes publikasjoner for forskning og praksis. I den offentlige basen Cristin, som alle fra akademia må registrere sitt arbeid i, er hun oppført med 237 publikasjoner. Hun er sitert 1138 ganger og lest cirka 20.000 ganger. – Publisering er jo oftest et tverrfaglig stykke arbeid, og jeg har følt meg så privilegert som har fått veiledet, ledet og samarbeidet med så mange dyktige kolleger i våre tverrfaglige prosjekter, sier hun. 

5. Tydelig ledelse, som synliggjør og styrker fag og identitet
Aas har hatt mange lederjobber i praksis og forskning, i alt fra seksjonsleder for fysio- og ergoterapi i kommunehelsetjenesten til forskningssjef i akademia. Aas var den første som ledet Fagkongressen. Det skjedde for 25 år siden, og fortsatt har organisasjonen samme logo, mens rundebordskonferanser med rikelig mulighet for diskusjoner og deltakelse fremdeles er i bruk under kongressene. – Norsk ergoterapeutforbund har vært dyktige til å ta vare på det gode og utvikle konseptet videre, kommenterer hun. Videre var hun prosjektleder for utvikling og iverksetting av spesialitetene i faget og spesialistgodkjenningsordningen. De syv spesialitetene de valgte ut den gangen for 25 år siden, er de samme i dag. Hun har også bidratt over en tiårsperiode til implementering av WHOs internasjonale klassifisering for funksjon, funksjonshemming og helse i Norge, gjennom Helsedirektoratet. I dag sitter hun i Nasjonalt fagråd for arbeid og helse, som to direktorater drifter. 
 
Drømmen
Vi spør om hva som er drømmen for faget fremover. – Jeg er opptatt av at flere trenger å møte en ergoterapeut som har fokus på aktivitetsmønster, deltakelse og mestring. Det trengs for å redusere medikaliseringen av vanlige livsutfordringer. Det er derfor viktig at det blir flere med slik kompetanse og verktøy i Norge. Vi bør bli enda tydeligere på metodeutvikling, med innslag av digitalisering. Faget vårt har et ekstremt sterkt teorigrunnlag. Vi har gode metoder for kartlegging, men akilleshælen er tydeliggjøring og videreutvikling av intervensjoner i faget. Tjenesten må inngå i nasjonale behandlingsprogram, som pakkeforløp og kliniske retningslinjer. Forbundet har en stor oppgave fremover med å være på banen her – sammen med praksis og forskning. 

Randi Waagø Aas liker ikke selvskryt, men faktum er at hun gjennom sin karriere har skaffet rundt 50 millioner kroner av eksterne forskningsmidler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Randi Waagø Aas liker ikke selvskryt, men faktum er at hun gjennom sin karriere har skaffet rundt 50 millioner kroner av eksterne forskningsmidler.

Les mer om prisutdelingen på Ergoterapeutenes nettside: https://ergoterapeutene.org/nyheter/erganeprisen-2022-til-randi-wago-aas/

Ergoterapeut Alyce Levik legger til rette for at beboerne ved Tednebakkane omsorgssenter får trene en time hver dag.

Tekst Jartrud Høstmælingen & Foto Else Iren Eide

Levik er fra Australia, og siden 2017 har hun vært ansatt ved Tednebakkane omsorgssenter i Øygarden kommune, der Svellingen bor. Levik startet i god tid med å skape engasjement på sykehjemmet. Hun la til rette for at beboerne kunne trene minst en time hver dag. Mer enn 20 deltakere fra Tednebakkane deltok, og i tillegg til Svellingens flotte resultat, kom en annen beboer i gruppen topp 50 plassering.

– Vi jobber alltid med trening og motivasjon. Det er veldig viktig, fordi det er en kjent sak at funksjonsnivået synker når man kommer på sykehjem.

Alyce Levik er veldig fornøyd med årets resultat, for mens de sammenlagt kom på en 56. plass i fjor, kom de på 21. plass i år.
– Vi elsker å feire her på huset. Uansett hvem man er og hvilken alder man har, så er det alltid noe å feire. Vi fikk ordføreren med oss på festen etter verdensmesterskapet, og lokalavisen ble selvsagt kontaktet, forteller hun.

Levik sier at de selvfølgelig vil delta også til neste år, og hun kommer til å starte planleggingen et par måneder i forkant.

Til avisa Vestnytt forklarer hun at konkurranser bringer med seg flere positive sider. – Beboerne får delta i fysisk aktivitet, er sosiale, og får føle på konkurranseinstinktet. De får også kommet seg ut og kjent på motivasjon.

Tekst Jartrud Høstmælingen Foto Else Merete Thyness

Hva var det viktigste som skjedde i ergoterapiverdenen i 2022?
Årets høydepunkt var definitivt den syvende norske fagkongressen i ergoterapi. En samling av 600 ergoterapeuter er stort i seg selv, og kongressen ble en strålende bekreftelse på at faget vårt er i vekst og i drivende utvikling. Det er så viktig at vi kommer sammen og blir oppdatert på forskning og fagutvikling, men også at vi samles for å styrke fellesskap og faglig stolthet.

Hva gleder dere dere til i 2023?
Ethvert nytt år er en frisk start på arbeidet med å synliggjøre at ergoterapeuters kompetanse er helt nødvendig for å møte samfunnets utfordringer. Vi ser frem til å ta nye skritt, også i 2023.

I tillegg er 2023 et landsmøteår, og det vil prege forbundets aktiviteter. Vi er en organisasjon som er tuftet på lagspill, og gjennom det nye året skal regionstyrene skape arenaer hvor tillitsvalgte og medlemmer kan fortelle oss hva som er viktig for dem. De prosessene ser vi frem til, og ikke minst gleder vi oss til et godt landsmøte, hvor vi sammen skal stake ut veien videre for neste landsmøteperiode.

Hvor skal dere feire jul?
Tonje: Julaften skal feires hos svigerfamilien i Hønefoss, mens romjula tilbringes hjemme, med litt jobbing og litt fri. Jeg gleder meg til god mat og kos sammen med familien og venner.

Tove: Jula feires hjemme i Skien, med familie og venner. Jeg ser frem til rolige dager sammen med gjengen min, og forhåpentligvis blir det en skitur eller to.

Tove Holst Skyer og Tonje Hansen Guldhav takker alle tillitsvalgte og medlemmer for innsatsen i året som har vært. –   Dere skaper virkelig aktivitet og deltakelse, og vi er stolte over hvordan ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig for mange. Riktig god, velfortjent jul til dere alle! 

Av Else Merete Thyness

Kjeken og Bragstad er begge professorer ved OsloMet og jobber med masterstudiet i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi. De lover studentene god oppfølging.
– Vi følger våre studenter tett i de modulene som er spesifikke for ergoterapeuter. De får mye tilbakemelding på oppgavene de leverer underveis, sier Kjeken.

Noen annet studiet får gode tilbakemeldinger på, er at studentene begynner allerede den første dagen med temaet for masteroppgaven sin.
– Studentene starter i første semester med litteratursøk på sitt tema og vurdering av litteraturen de finner. Dette arbeidet drar studentene direkte nytte av når de starter arbeidet med selve masteroppgaven litt senere i studiet, sier Bragstad.

Masterstudiet i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi er et deltidsstudie som går over tre år. Søknadsfristen er første mars for tidlig opptak, mens den ordinære søknadsfristen er 15. april. I USA er ergoterapeut-utdanningen allerede på Master-nivå. I Norge diskuterer helseprofesjonene om dagens studenter har behov for mer kunnskap enn det de får gjennom sin bachelorgrad.
– Dagens helsetjenester stiller blant annet høye krav til dokumentasjon og kritisk vurdering av kunnskap. Mange terapeuter ønsker også å delta i fagutvikling og forskning og har behov for gode redskaper for dette, sier Kjeken.

– Hva lærer studentene på studiet?
– Studentene får et bredere grunnlag for å forstå de aktivitets- og deltakelsesutfordringene som kan knyttes til en stadig mer mangfoldig og flerkulturell befolkning i Norge. De lærer også å finne og vurdere forskningslitteratur, og kan dermed jobbe kunnskapsbasert i egen praksis. Studiet kvalifiserer til leder-, utdannings- og fagutviklingsstillinger på ulike nivåer i helsetjenesten. Mastergraden kvalifiserer også til opptak på doktorgradsprogram (ph.d.), gitt at karakteren på masteroppgaven tilfredsstiller opptakskravet, sier Bragstad.

Om Ergoterapi, master i helvitenskap
Studiested: Pilestredet i Oslo
Varighet: Deltid, 3 år
Studiestart: August
Studiepoeng: 120
Hvor søker du: Søknadsweb 

Hvis du ønsker å lese mer om studiet ligger det god informasjon her. https://www.oslomet.no/studier/hv/ergoterapi-master

 

– Det er behov for ergoterapeuter i møte med samfunnets utfordringer, sier Tove Holst Skyer.

Av Else Merete Thyness

Hun mener at en periode som forbundsleder ikke er nok.

– Mer enn noe annet er forbundsledervervet en del av et stort lagspill.  Det tar tid å komme på plass som forbundsleder. Rutiner må læres og nye relasjoner skal bygges, så jeg føler at det er altfor tidlig å si seg fornøyd etter denne perioden.

Hva er du mest stolt av fra den perioden som har vært?

– Jeg er utrolig stolt av tillitsvalgtapparatet vårt. Jeg er heldig som får lov til å utfordre, bli utfordret og spille på lag med tillitsvalgte på arbeidsplassene og organisasjonstillitsvalgte. Oftere og oftere ser vi eksempler på tillitsvalgte som finner mulighetsrom, og som bruker dem. Det er innmari stas og veldig viktig. Det er kun sammen vi kan oppnå visjonen vår om aktivitet og deltakelse for alle, og det lagspillet som pågår i organisasjonen vår er jeg stolt av.

Hun er også stolt over at forbundet har bidratt godt til den virkelighetsforståelsen som helsepolitikken nå styrer etter.

– Nå sier også helse- og omsorgsministeren at vi ikke kan fortsette som før, og at vi er helt nødt til å tenke nytt og dreie innsatsen i helsetjenestene. Helsepersonellkommisjonens rapport er også en bekreftelse på at vi har kommet noen gode skritt videre, men arbeidet er selvsagt langt fra over. Det er nå vi skal sørge for at ergoterapiressursene skaleres opp for å skape mestring og deltakelse og dempe behovet for pleie og hjelp. Det er bare slik helse- og velferdstjenestene kan bli bærekraftige.

– Hva skulle du ønske dere fikk jobbet mer med?

– Pandemien preget første halvdel av denne landsmøteperioden på en måte som gjorde at vi ikke fikk full fart fra startblokken. Vi har vært kjempedyktige til å bruke de digitale mulighetene, og vi har hatt imponerende mye aktivitet og jobbet godt, men det er ingen tvil om at det har preget store deler av denne perioden. Styrearbeid og organisasjonsarbeid fordrer dynamikk og samspill, og jeg vet at mange syntes det var tøft å kun kunne møtes digitalt.

– Hva vil du prioritere de tre neste årene?

– I disse dager pågår det gode prosesser i organisasjonen, som skal munne ut i innspill til landsmøteprogram for neste periode. De innspillene ser jeg frem til å sette meg inn i, for det er helt avgjørende at vi staker ut retningen sammen. Jeg mener imidlertid at vi er helt nødt til å fortsette innsatsen for bærekraftige helse- og velferdstjenester. Med det mener jeg at ergoterapeuters kompetanse må benyttes i mye større grad – for å fremme god helse, forebygge behov for pleie og hjelp, forhindre utenforskap og for å skape mestring, aktivitet og deltakelse. Det betyr at vi må jobbe for flere studieplasser og flere stillinger. En dreining i helsetjenestene krever mange flere ergoterapeuter. Vi er tross alt ekspertene på mestring og deltakelse, og det er det som trengs i møtet med samfunnets utfordringer.

Randi Wågø Aas leder NOW WHAT-prosjektet.

Av Else Merete Thyness

NOW WHAT er navnet på et forskningsprosjekt ved OsloMet. Prosjektet har et tverrfaglig forskningsteam på 20 personer og utvikler en digital intervensjon, OBS-programmet, for å følge opp langtidssykmeldte på en kunnskapsbasert måte. OBS-programmet har forankring i sykmeldtes egen opplevelse av sin situasjon. Ergoterapeuter vil koordinere og lede intervensjonen, mens andre profesjoner som lege, psykolog og fysioterapeut kommer inn med sin kompetanse i ulike steg av programmet. Arbeidsgiver, NAV og fastlege er sentrale i å finne løsninger på deltakelsesproblemet. 

– Nå skal metoden testes, valideres og effekt-vurderes, og vi ønsker flere ergoterapeuter med i denne prosessen. Så hvis du jobber i kommunehelsetjenesten, sykehus, bedriftshelsetjenesten, NAV og i tiltak som for eksempel IPS, HelseIArbeid eller med ekspertbistand er dette en unik sjanse til å kvalifisere seg, sier Wågø Aas. 

Hun forteller at det er flere prosesser som pågår nå. Programmet skal være klart for implementering ved årsskiftet 2024/2025. 

– Å kvalifisere seg på metodikk som vektlegger symptomer mindre og barrierer for deltakelse mer, vil være vitalt fremover og gi nye karrieremuligheter for de som vil delta. 

De som melder seg, vil bli invitert til å delta i testing og gi innspill til programmet. De som vil gi intervensjonen til sykmeldte vil få et 20-timers gratis digitalt kurs som kvalifiserer til å gjennomføre OBS-programmet. Vitenskapelige assistenter med ergoterapeutbakgrunn fra OsloMet vil være støttespiller og «helpdesk». Det vil bli gitt veiledning underveis, der forskning og praksis møtes.

Aas forteller at første fase av prosjektet, NOW WHAT-1 ble finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Da var målet å identifisere hvilke mangler i dagens oppfølgingsmodell for langtidssykmeldte som erfares, for å kunne kalle tilbudet kunnskapsbasert. 

– Vi fant fem gap mellom forskning og praksis, og disse har vi forsøkt å fylle i OBS-programmet. OBS står for begrepene «Obstacle» og «Observational». Dette indikerer barrierekartlegging, barriereknusing og aktivitets- og deltagelsesobservasjon tett på arbeidsplass, forteller hun videre. 

Hun legger til:

– I NOW WHAT prosjektet spør vi ikke bare den sykmeldte «Hva nå?», vi spør også tjenestene til langtidssykmeldte «Hva nå», sier Aas. 

En gavepakke

– Dette er en gavepakke, kommenterer Ergoterapeutenes forbundsleder Tove Holst Skyer. Hun fortsetter: 

– Her gis ergoterapeuter en mulighet til å få viktig og nyttig kompetanseheving. Svært mange følger opp sykmeldte, uavhengig av hvor man er ansatt eller hva slags stilling man har som ergoterapeut. Deltakelse i dette prosjektet gir innblikk i kunnskap og teori, samtidig som man får bidra til metodeutvikling. Meld dere på, oppfordrer hun.


Tove Holst Skyer er forbundsleder i Ergoterapeutene.

Meld din interesse for å delta her. Fristen er 20. mai.

Kontakt Randi Wågø Aas for flere opplysninger: randi.aas@oslomet.no

Les mer om prosjektet her: https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/301937

Petter Bjørnbakk jobber som kommunal ergoterapeut i Sunndal kommune, med allmennhelse for brukere i alle aldre. Prinsippene fra ergoterapien om viktigheten av mestring og aktivitet gjelder også nå når han skal ut på langtur. Foto: Privat.

Av Jartrud Høstmælingen

– Den største motivasjonen er å få oppleve uberørte naturområder før de blir nedbygd og innskrenket. Vi vet ikke hvor lenge vi har slike friområder uten for eksempel vindkraft, sier han.
Han begynte med trening etter et stillesittende studentliv.

 Formen var dårlig. Jeg fant ut at jeg måtte begynne å trene, og har siden vært aktiv med løping, forteller 39-åringen i et intervju i Aura Avis. 

Han har valgt denne ruta på Ut.no: https://ut.no/turforslag/1149/norge-pa-langs-langs-nordryggen-geotrail. Det vil i hovedsak si å følge Nordryggen fra nord til sør. Det er samme rute som ultraløperen Mona Kjeldsberg tok i fjor. Bjørnbakk har vært i kontakt med henne i forbindelse med forberedelsene til turen. 

Ruta går for det meste på sti og i fjellet. Den er 2700 kilometer lang og har en samlet stigning på 68 000 høydemeter. Kjeldsberg brukte 84 dager på turen, hvor hun løp mye av tiden. Bjørnbakk vil bruke litt lenger tid. Selve reisen er målet. Han ser fram til å fiske, oppleve naturen, møte mennesker og kose seg i det fri. Planen er å ligge de fleste netter i telt, bortsett fra noen netter på hytter langs ruta. Han har satt seg et mål om å fiske daglig to måneder i strekk, for variasjon til de tradisjonelle pakkene med turmat. 

– Den største utfordringen for de som har gått denne ruta, er ensomheten, og jeg er spent på hvordan jeg vil takle den. Det jeg ser mest fram til, er å oppleve ulike naturområder som Rondane, Hardangervidda, Dividalen i Troms og Nordland, samt menneskemøtene underveis. Livet foregår ikke på sofaen. Vi må ikke være så redde og bekymret, men våge å utfordre comfortsonen, sier Bjørnbakk.

Ergoterapeutenes forbundsleder Tove Holst Skyer ønsker alle ergoterapeuter en god sommer.

Av Else Merete Thyness

Den siste medlemsundersøkelsen bekreftet at ergoterapeuter jobber med høy arbeidsbelastning og bevissthet om at innbyggerne ikke får ergoterapi til rett tid. Samtidig viste undersøkelsen at det store flertallet opplever arbeidshverdagen som meningsfull og givende.

      Nå håper jeg alle får ladet batteriene sine godt, sier Holst Skyer.

 

Den siste uken før hun selv går i ferie handler om alt fra politiske høringer til forberedelser til høstens landsmøte. Noe av det siste hun skal gjøre før hun går inn i feriemodus, er å delta på Unios Pride-markering i Oslo.

      Det er fint å få representere Ergoterapeutene i Unio-fellesskapet. Sammen vil vi synliggjøre at skeives rettigheter dreier seg om våre felles rettigheter, også i arbeidslivet. 

 

Så blir det feriefølelse og sommeraktiviteter for henne også.

      Jeg har svært få konkrete planer og er veldig fornøyd med det. Det blir forhåpentligvis en tur på Hardangervidda sammen med de tre ungdommene våre. Ellers blir det hytteliv, båtturer, late morgener og sene kvelder. Også håper jeg å bytte ut faglitteratur og politiske dokumenter med litt skjønnlitteratur. Jeg har altfor mange uleste bøker i bokhylla mi. 

 

Samtidig som det er deilig med sol og varme, er det nok av ting å glede seg til til høsten også.  

      Høstens høydepunkt blir definitivt landsmøtet i oktober. Det er alltid spennende å stake ut kursen for en ny periode, og jeg opplever nå at vi blir sett på som en viktig del av løsningene på samfunnets utfordringer. Det må vi klare å gjenspeile i ambisjoner for den kommende tre-årsperioden, slik at vi får bidratt godt i utviklingen av mer bærekraftige helse- og velferdstjenester. Siden forrige landsmøte var digitalt, grunnet pandemien, gleder jeg meg ekstra mye til landsmøtemylder og stimulerende diskusjoner.

Ergoterapeutenes fagsjef, Kristin Jess-Bakken besøkte Arendalsuka.

–  Av alle de arrangementene du deltok på, er det noen du vil trekke frem?
–   Jeg fikk blant annet med meg BUAs arrangement: Norske bærekraftsutfordringer: Deltagelse, forbruk og sosial ulikhet. Mange norske barn sliter med å få deltatt i fritidsaktiviteter, noe som fører til utenforskap blant barn og unge, og sosiale helseforskjeller øker. Jeg deltok også på Forskerstafett: Hva vi vet om debatten rundt autisme, nevromangfold og skolefravær. Her fikk jeg spilt inn noen forslag om ergoterapeuters kompetanse på tilrettelegging og universell utforming og løftet frem viktigheten av gode lydforhold for barn som sliter med auditiv filtrering. Jeg vil også nevne Hvordan kan boligpolitikken bidra til bærekraftig helse- og omsorgstjeneste for eldre? Det var moro å sitte der som ergoterapeut og se hvor mye vi som fagprofesjon har å bidra med her.

–      Hva gjorde mest inntrykk på deg?
–      Det som gjorde mest inntrykk var at samtidig som «alle» snakker om inkludering i skolen eller hvordan eldre skal kunne bo trygt hjemme, er det ingen som kommer opp med et klart svar. Men det finnes jo et svar, og det ligger i å se på samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser og i å utøve god ergoterapi som fremmer deltagelse og inkludering. Det snakkes mye om å skape meningsfulle hverdager for ulike grupper i samfunnet. Ergoterapeuter sitter på en viktig kompetanse og en stor mulighet til å få til gode endringer, men vi må tørre å formidle hva vi kan og invitere til samarbeid. 

–      Hva er den viktigste innsikten du tar med tilbake til Ergoterapeutene?  
–       Det var nyttig å få innsikt i hva andre legger i begreper som utenforskap, sosial deltagelse og fremtidens boligbehov. Det vil gjøre det lettere å samarbeide med andre som har en annen referanseramme enn oss. Videre tenker jeg at fag og politikk henger mye sammen, og at Arendalsuka er et slags «kunnskapspitchingsmekka» hvor du hører utdrag fra ulike forskere og kompetansemiljøer. Du blir orientert og oppmerksom på noe, men du må i ettertid undersøke om det faglige og vitenskapelige faktisk er solid nok til å være et kunnskapsgrunnlag. Samtidig gir Arendalsuka deg mange gode praksiseksempler. Du ser hvordan andre har løst et problem, noe som kan være inspirerende.  

– Jeg trives med å jobbe med eldre. Min far fikk demens, så jeg har et litt spesielt forhold til sykdommen, sier ergoterapeut Marit Kvamsø, som synes hun har fått kremjobben. Foto: Per Arne Kvamsø

Av Jartrud Høstmælingen  

Kvamsø startet i jobben i januar. Etter først å ha tatt en prat med de yngre personene i kommunen som er diagnostisert med demens, fant hun ut at fellesnevneren deres var turglede. Slik ble ideen født.

– Noe av det første jeg gjorde som nyansatt, var å ta en tur til Kløverhagen i Kristiansand for å lære av dem. Dagsenteret har et eget tilbud til yngre personer med demens, og gåturer er blant aktivitetene de tilbyr, så ideen min ble ikke tatt helt ut av det blå, forteller hun.

Hun kombinerer 40-prosentstillingen for kommunen med en stilling som nettverkskoordinator rettet mot seniorer ved Frivilligsentralen i Vennesla.

– Vi har vært heldige med været på alle turene, og når det blir kjøligere tar vi med stormkjøkken. Det er en fantastisk følelse å ta rastepausen på en topp i solskinnet og skue utover det glitrende havet. Det viktigste er at vi skal ha det trivelig. Det betyr mye for dem å ha en arena der de slipper å komme til kort på grunn av kognitive utfordringer. De er virkelig noen flotte folk. Alltid positive, hjelpsomme og fulle av humor. Vi ler masse på turene.

Annenhver uke bytter de på med å gå henholdsvis en og to turer. Kvamsø henter og bringer, og noen ganger går kjøreturen til turstier lenger unna, som til Kristiansand eller Mandal. – Fysisk aktivitet er positivt for personer med demens, og jeg håper kommunen forlenger dette tilbudet utover prosjektperioden. Det er fint å ha meningsfulle aktiviteter å fylle dagene med, som fort kan bli veldig lange for dem, forklarer Kvamsø.

Kvamsø legger opp til nye turer hver gang, så sant det er mulig. Appen UT er i flittig bruk som turplanlegger. Hun sørger for kaffe, niste og sitteunderlag, mens deltakerne har med drikkeflaske. Foto: Marit Kvamsø.

 

Ergoterapeutenes forbundsleder Tove Holst Skyer åpnet landsmøtet.

Tekst Else Merete Thyness Foto: Cathrine Hagby

Ergoterapeutenes landsmøte finner sted på Gardermoen fra 23. til 25. oktober og har samlet ergoterapeuter fra hele landet. Nå skal saker diskuteres og avgjørelser fattes.  –  Denne fine gjengen er et godt eksempel på hvem vi er. Her er ledere, lærere,  ergoterapeuter i tradisjonelle stillinger og utradisjonelle stillinger og mange flere. Her er ergoterapeuter som bidrar til at innbyggerne skal leve meningsfulle liv og mestre hverdagen, sa Holst Skyer.

Hun minnet landsmøtet på at ergoterapeuter har politikerne på sin side.
– Vi blir lyttet til fordi vi formidler hvorfor våre bidrag er en viktig del av løsningene på samfunnets utfordringer. Det gir oss troverdighet, fordi det er kjernen i ergoterapi.

Hun fortalte at da region Innlandet hadde fagdag i februar, deltok velferdsdirektøren hos Statsforvalteren i Innlandet.
– Hun kalte oss mestringsmesterne, og sa dette: «Ergoterapeutene bidrar til å mestre liv, de ser og får frem ressursene hos folk og sikrer aktivitet og deltakelse. Dere er mestringsmestrene. Norge trenger faget mer enn noen gang.»

Velkommen til landsmøte!

Påtroppende styreleder for Region Viken, Lene Kalvik, stilte i egenkomponert strikket kjole med Ergoterapeutenes logo på bærestykket.

Av Else Merete Thyness

Kalvik, som til daglig er kommuneergoterapeut i Ringerike kommune, forteller at dette er hennes tredje landsmøte, og at hun er godt fornøyd så langt.

– Det er spennende, nyttig og lærerikt å være på landsmøte. Det er her du virkelig kan være med å påvirke forbundets faglige retning og hvordan vi skal jobbe i de tre neste årene.

I forkant av landsmøtet har hun vært med å arrangere nettverkssamlinger for tillitsvalgte i region Viken der de har diskutert hva de har ønsket å ha med i det kommende programmet. På årsmøtet har også medlemmer fått mulighet til å være med på dette påvirkningsarbeidet. Forslagene deres er i etterkant av nettverkssamlingene og årsmøtet tatt med tilbake til programkomiteen.

– På denne måten har vi hatt god mulighet for å påvirke retningen organisasjonen skal gå i, sier hun

Selv er hun påtroppende leder for Region Viken. Hun går en travel tid i møte, men hun mener at det å være tillitsvalgt er en unik mulighet til å lære og utvikle seg faglig.

– Styret arrangerer blant annet fagpolitiske og tariffpolitiske konferanser og nettverkssamlinger for tillitsvalgte.  På en måte er det «gratis» faglig påfyll. Hvis jeg ikke hadde vært med i regionstyret ville jeg ikke deltatt på alle disse arrangementene.

Og kjolen, den har hun komponert sammen med ergoterapeut-kollega Anne Cecilie Strandslett.

– Den finnes i flere fargekombinasjoner. Jeg har strikket en i blåtoner også, men denne går i forbundets farger, så den passer godt på landsmøtet, sier Kalvik.

Leif Ståle Nævestad og Randi Wågø Aas fra Region Oslo skapte debatt rundt sitt forslag om å opprette faggrupper i regi av forbundet.

Av Else Merete Thyness

Rett etter at nestleder Tonje Hansen Guldhav hadde presentert et program som i grove trekk videreførte strategiene og handlingsplanene fra forrige landsmøte, reiste Randi Wågø Aas seg og sa til landsmøtet:
– Hvor er problemene, hvor er vi ikke gode nok, hva skal vi gjøre bedre? Dette er diskusjoner vi trenger.

Hun ble støttet av en annen delegat fra Oslo, Leif Ståle Nævestad:
– Dette er et vagt program med for lite ambisiøse ambisjoner. Spesialisthelsetjenesten er dårlig representert, det samme er akademia.

De roste den fagpolitiske organiseringen der den røde tråden går fra medlemmene via regionstyret og inn til forbundsstyret, men mente det mangler et organisatorisk ledd; faggrupper innenfor de syv spesialistområdene.
– Den røde tråden i forbundet fungerer bra, men dette er kun en måte å organisere oss på. Vi mangler faglige nettverk som en kraft i forbundet, sa Wågø Aas.

Diskusjonen rundt faggruppene ble livlig og økte temperaturen i salen. Nestleder Tonje Hansen Guldhav mente at forbundet trenger mer tid for å utrede hvordan dette skal gjøres og at å bestemme dette nå gikk for fort. Også forbundsleder Tove Holst Skyer mente det var for tidlig med et vedtak om å opprette faggrupper og ønsket seg i stedet en utredning. Andre delegater reiste seg at mente at faggrupper ville hjulpet dem i hverdagen.

Et forslag om at Ergoterapeutene skal jobbe for at alle ergoterapeuter skal føle tilhørighet og at forbundet derfor skal etablere faggrupper innen fagets spesialistområder ble levert inn av Region Oslo. Forslaget skal stemmes over i morgen.

Tove Holst Skyer ble gjenvalgt som forbundsleder på Ergoterapeutenes 26. landsmøte.

Av Else Merete Thyness

Hun mener at norsk helsevesen trenger et dobbeltspor, det ene for pleie og omsorg og det andre for forebygging, helsefremming og rehabilitering.  
– Det må være nok ergoterapeuter på det toget, og vi må være med å finne løsningene. Nå gjelder det, sa hun.

Hun viste også til Ergoterapeutenes landsmøteprogram for perioden 2023-2026.
– Vi har valgt et klokt og ambisiøst program for de neste tre årene. Jeg takker for gode debattinnlegg, og selv om ikke alle forslagene har kommet med i programmet er de ikke glemt.

Landsmøtet vedtok også to resolusjoner:

Resolusjon 1: Samfunnet trenger kraftfulle tiltak for bærekraftige helsetjenester

Resolusjon 2: Støtte til sivil befolkning i krigsområder.

Ergoterapeutenes åttende fagkongress åpner for innsending av abstrakter 24. januar 2024, sier Berit Regine Laiti.

Av Else Merete Thyness

Det skjer mye spennende innen ergoterapi, både når det gjelder forskning og faglig utvikling. 
– Dette har vi lyst til å høre mer om på den åttende, nasjonale fagkongressen i ergoterapi. Alle ergoterapeuter inviteres til å sende inn abstrakt for muntlig presentasjon, workshop, poster eller rundebordskonferanse innen 01.05.2024, sier Laiti.

VIKTIGE DATOER 
Innsending av abstrakt åpner 24.01.2024 
Siste frist for innsending er 01.05.2024 
Svar på aksept av abstrakt vil bli gitt innen 01.10.2024 
Kongressens program publiseres 01.11.2024 
Påmeldingen åpner: 01.11.2024  

Se desemberutgaven 2023 av Ergoterapeuten for mer detaljer. 

Her er en liten håndfull av teamet Synøve Solvang Suhr samarbeider med om det nystartede krefttilbudet. Fra venstre: Lillian Halse, ergoterapeut Synøve, fysioterapeut Hanne Henriksen, lege Lena Nergård og fysioterapeut Guri Olaussen.

Av Jartud Høstmælingen

Synøve Solvang Suhr er med i et større tverrfaglig team i Helsepartner Rehabilitering som tilbyr kreftrehabilitering for folk i Nord-Troms og Finnmark. Teamet består av ergoterapeut, fysioterapeuter, sosionom, idrettspedagog, legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, sykepleiere og hjelpepleiere. Pasientene får i tillegg mulighet til å benytte ernæringsfysiolog og psykolog.
Det er første gang tilbudet gis i denne regionen til pasienter som har vært gjennom kreftbehandling.

Starter i februar
I løpet av 2024 vil de gjennomføre fem kurs i Alta med åtte kreftpasienter i hver gruppe.
– Vi starter første kurs 26. februar, og det gruppebaserte oppholdet varer i to uker. Etter tre måneder får de oppfølging i form av en e-helsedag. Min rolle i teamet er fokus på fatigue – disse menneskene skal mer enn bare å overleve, de skal leve også.
Da hun startet i jobben hos Helsepartner Rehabilitering, hadde hun erfaring med fatigue og aktivitetsregulering fra før. I arbeidet med slagpasienter hadde hun møtte på samme problematikk.

Ikke bare palliativ behandling
– Det sto en interessant artikkel om ergoterapeuters rolle i kreftbehandling i Ergotaraputen nr. 4, 2019. Den handlet om at ergoterapeuter kan gjøre nytte for seg tidligere enn i palliativ behandling. Nå får jeg mulighet til akkurat dette. Vi har alle rett til mål og mening med livet, sier hun.
Solvang Suhr kommer blant annet til å benytte aktivitetskalkulator i forbindelse med aktivitetstilpasning, i tillegg til kartleggings- og vurderingsredskapet COPM.
– Kreft øker i omfang, og jeg er glad for å være med på å skape et fremtidsrettet tilbud i en region som hittil ikke har hatt noe tilbud for denne gruppen, sier hun.


- Jeg gleder meg til vi får første kursgruppe i gang
 i slutten av mars, sier ergoterapeut Synøve Solvang Suhr.

Foto forsiden: Helsepartner Rehabilitering

 

Copyright © 2024 Ergoterapeutene

Norsk Ergoterapeutforbund
Stortingsgata 2, 0158 OSLO
Tlf: 22 05 99 00
Epost: post@ergoterapeutene.org

Ansvarlig redaktør:
Else Merete Thyness
E-post: emt@ergoterapeutene.org
Mobil: 95 73 93 13

Annonseansvarlig:
Erik Sigurdssøn
E-post: erik@addmedia.no
Mobil: 90 03 09 43

Ergoterapeuten er medlem av
Fagpressen

Personvernerklæring

Til Ergoterapeutene.org

Ergoterapeuten er utgitt av
Norsk Ergoterapeutforbund
www.ergoterapeutene.org