– Hvor jobber du? 

– Jeg jobber på God Dialog-klinikken i Stokmarknes.

– Hva jobber du som? 

– Familie- og nettverksterapeut. 

– Hvor lenge har du hatt jobben? 

– Min mann og jeg startet klinikken for ett år siden. 

– Hvorfor begynte du i denne jobben? 

– Jeg flyttet fra Danmark til Oslo som nyutdannet ergoterapeut i 1980. Hele mitt arbeidsliv har jeg jobbet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse. Fra 1988 jobbet jeg som utviklingsleder og senere enhetsleder ved Vesterålen distriktspsykiatriske senter (VDPS). Etter en tøff endringsprosess fikk jeg sluttpakke, sluttet i oktober 2016 og ble pensjonist. 

Jeg har imidlertid fortsatt mye å bidra med rent faglig. Min mann er psykiater. Han sluttet også i det offentlige, og vi valgte å starte egen privat klinikk. Det er et privilegium å kunne bruke vår kompetanse innen et område hvor det er stort behov for tilbud, og hvor vi ikke har noen over oss som skal bestemme hvordan vi skal jobbe.

Inspirasjonen til å starte egen klinikk startet allerede i 1990, da VDPS fikk tilbud om å gjennomføre en toårig utdannelse i familie- og nettverksarbeid med professor Tom Andersen (1936–2007) ved Universitetet i Nord-Norge som underviser og veileder. Tom Andersen kom til poliklinikken to arbeidsdager per måned over to år. Dagene ble brukt til undervisning og klinisk arbeid med familier med bruk av behandlingsrom med enveisspeil. 

Hans erfaring var at løsningene for personer som hadde psykisk lidelse, lå i samspillet i familien, og hvordan dialogene familiemedlemmene imellom fungerte. Hvilke ord bruker den enkelte på å beskrive situasjonen og problemene? Kan de beskrive situasjonene med andre ord, slik at ordene kan skape et annet perspektiv, og dermed en annen handling? Tom Andersen betonte viktigheten av at alle fikk mulighet til å snakke om det som var viktig for dem, mens de andre hørte på med «store ører». Er det mulig å komme fram til en felles forståelse i familien, slik at de kan fremme sin egenmestring av situasjonen på best måte, og samtidig arbeide sammen og støtte hverandre for å finne nye måter å kommunisere og forholde seg til hverandre på?

I møtene med familier ble det brukt reflekterende prosess. Det var ikke terapeuten som bestemte temaet for samtalene. Det kom fram i møte med familien eller nettverket, ulikt tradisjonell behandling, hvor det er behandlerne som «behandler», og familiene som «blir behandlet».  

Professor Jaakko Seikkula fra Keropudas sykehus i Torneå i Nord-Finland begynte på slutten av 1980-tallet å endre måten å møte mennesker i psykisk krise på. Han hadde de samme erfaringer og tanker om dialogens kraft og betydning som professor Tom Andersen. I familiesamtalene fikk alle muligheten til å uttrykke sin forståelse og sine perspektiver med hensyn til den som var i en psykisk krise. Terapeutene var aktivt opptatt av å prøve å forstå innholdet i psykosen. Kunne det gi noen mening for familiemedlemmene? Alles stemmer var like viktige, og alle stemmer ble hørt. På den måten ble familien aktivt tatt med i behandlingen på en likeverdig måte. Han kalte måten å jobbe på «Åpen dialog».

Vi jobbet over en 15 års periode sammen med Jaakko Seikkula ved VDPS. Tenkningen fra reflekterende prosesser og åpen dialog inspirerte oss. Det var derfor naturlig å legge denne måten å jobbe på til grunn for arbeidet vårt i vår egen klinikk.

– Hva er de viktigste arbeidsoppgavene? 

– Vi har tre typer tilbud:

1: Terapi. Vi gir et terapeutisk behandlingstilbud til mennesker med psykiske og fysiske plager samt sosiale utfordringer. Vi tilbyr individualterapi og par-, familie- eller nettverksterapi. Vi bruker 90 minutter på samtalene og er vanligvis begge til stede. Vi bruker hverandre i reflekterende prosesser.

Vi har en grunnleggende forståelse av at symptomer ikke kan behandles ved å fokusere på symptomer alene. De er signaler fra kroppen om at noe er i ubalanse i ens liv, enten på det psykologiske, fysiske eller det sosiale plan. Samtidig er det også viktig å se symptomene i relasjon til det livet som er levd, og den livssituasjonen man befinner seg i.

Som et supplement til tradisjonell samtaleterapi (psykodynamisk og kognitiv terapi) i psykisk helsevern bruker vi Åpen dialog. Som terapeuter fokuserer vi i samtalen på pasientens og nettverkets (familie, venner, kolleger) ressurser, også når pasienten og nettverket har store problemer, er i krise eller er rammet av psykisk eller fysisk sykdom. I Åpen dialog er det vesentlig å lære å lytte til hverandre. På den måten kan pasient og nettverk utvikle en felles forståelse for utfordringer de står overfor. Vi oppfordrer derfor pasienten til å invitere med personer fra nettverket som aktive deltakere i noen eller i alle samtalene.

2: Undervisning. Vi tilbyr undervisning og kurs til spesialisthelsetjeneste, høyskoler, kommunehelsetjeneste, skoler, næringslivsaktører, institusjoner med mer. Vi kan tilpasse kurs og undervisning som dekker de behovene som måtte være til stede.

3: Veiledning. Vi tilbyr:

• klinisk og faglig veiledning til behandlingspersonell, hovedsakelig for direkte pasientrettet arbeid. Målgruppen kan være enkeltpersoner, faggrupper eller tverrfaglige team innen spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste eller private behandlingsinstitusjoner.
• veiledning på organisasjons- og systemnivå. Det kan være samarbeidsproblemer, arbeidskonflikt, vanskelige medarbeidersamtaler eller mestring av rolle som leder eller medarbeider.

Målgruppe kan være enkeltpersoner, faggrupper eller tverrfaglige team i alle typer organisasjoner som bedrifter, skoler og politi. 

Innhold i veiledning: 

• Veiledningen handler om å støtte og utfordre individ og team til å utvikle tanker og perspektiver i det daglige arbeidet.
• I klinisk veiledning kan teamet velge aktuelle problemstillinger. Andre ganger kan teamet ønske å ha fokus på læring innen Åpen dialog, reflekterende prosesser og hvordan det kan brukes i det kliniske arbeidet. Det kan også være kombinasjon av klinisk arbeid og læring. 
• Vi veileder også grupper som har lite kjennskap til Åpen dialog, og som har lyst til og interesse av å lære mer. Da bruker vi tid på å veilede i grunnprinsippene.
• Vi bruker ofte hverandre i refleksjon, eller at en av oss leder samtalen med teamet som er involvert og den andre leder refleksjonen.

Veiledning gis

• individuelt eller i grupper
• ved personlig fremmøte, på arbeidsplassen eller via telefon/Skype
• lokalt, nasjonalt og internasjonalt

– Hvordan får du brukt ergoterapikompetansen din? 

– Den ergoterapeutiske kjernekompetanse om person, aktivitet og omgivelser og samspillet mellom disse har alltid ligget som et viktig grunnlag for utførelsen av de jobbfunksjonene jeg har hatt. Jeg bruker denne grunnleggende tankegangen i måten jeg møter pasienter på, i veiledningen og i undervisningen. 

– Er det spennende å jobbe på en utradisjonell og sånn sett nyskapende måte? 

– Ja, det er utrolig spennende å kunne bruke min erfaring og kompetanse på å jobbe med mennesker som er motiverte for endringer i livet.

– Vil du anbefale andre ergoterapeuter å jobbe med det samme? 

– Ja, absolutt. Min utdanning som ergoterapeut har gitt meg mange muligheter for å bruke kompetansen min til å jobbe i stillinger som ikke er lyst ut for ergoterapeut. Jobben på God Dialog-klinikken er den mest meningsfulle og minst stressende jobben jeg har hatt.