Frida Søbstad-Eide er 26 år og ferdig med bachelor i ergoterapi i Trondheim til sommeren. Dette er ikke den første utdanningen hun har gitt seg i kast med. Faktisk var det bachelor i produktdesign som ledet henne til ergoterapi. Det siste året på produktdesignstudiet jobbet hun også på et sykehjem i Trondheim. Som et ledd i bacheloroppgaven observerte og intervjuet hun de ansatte og beboerne.  

– Jeg fant ut at det ikke var samsvar mellom brukernes behov for aktivitet og de ansattes krav og rutiner. Derfor foreslo jeg at brukerne kunne være med å dekke på bordene før måltidene. Det ble utfordrende, siden mange hadde demens og ikke husket hvor de skulle plassere ting.

Dette ga Frida ideen til å designe en spisebrikke med bilder av bestikk og glass. Produktet heter nå Placelt, og det er designbeskyttet i patentstyret. 

– Etter denne erfaringen hadde jeg lyst til å kombinere designutvikling med å bidra til at mennesker kunne leve de livene de har lyst til å leve. Da trengte jeg mer kompetanse om helse, sier hun. 

Etter et år i tenkeboksen begynte hun på bachelor i ergoterapi.

Ergoterapistudentene

Hun visste ikke så mye om ergoterapi da hun startet opp, men ganske raskt forsto hun hvor mange muligheter faget ga.

– Ergoterapi har en helt unik måte å tilnærme seg helse på. Vi er opptatt av ressurser og muligheter, ikke problemer. Når noen blir syke eller får en funksjonshemming, ser vi etter det de er interessert i og fremdeles kan bidra med. Det handler om verdighet, at folk skal få mulighet til å delta og bli inkludert og oppleve mestring og mening i eget liv. 

Litt tilfeldig ble hun leder for Ergoterapistudentene. 

– Representanter fra forbundet vårt besøkte skolen og informerte om hvordan de jobbet. Etter det meldte jeg meg inn i Ergoterapeutene. Samtidig fortalte studielederne om Ergoterapistudentene og at de ønsket seg flere medlemmer, så da meldte jeg meg inn her også. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at under studiet skulle jeg gripe alle sjanser som bød seg, sier Frida.

I januar ble hun leder for lokallaget, så sekretær og deretter leder i Ergoterapistudentenes landsstyre. 

– Dette er erfaringer jeg ikke ville vært foruten. Jeg har fått venner for livet og jobbet med inspirerende saker.

Som leder av Ergoterapistudentene fikk hun også plass i Ergoterapeutenes forbundsstyre. 

– Det var spennende å møte ergoterapeuter i praksisfeltet. Det ga meg en fin kobling mellom teori og praksis. Jeg lærte også om hvordan man jobber politisk med saker som opptar en, og jeg fikk et nettverk. Nå føler jeg meg bedre rustet til å gå ut i arbeidslivet. Hvis det er noen andre ergoterapistudenter der ute som har lyst til å engasjere seg på denne måten, men føler seg usikre på om de er «flinke» nok, vil jeg si dette: Jeg har sittet som leder av Ergoterapistudentene og i forbundsstyret, og det er en læringsprosess. Du er ikke utlært når du begynner. 

Ergoterapi er en tilnærming

Om ikke lenge skal Frida søke sin først jobb. Hun tenker bredt når hun vurderer mulige arbeidsplasser.

– Jeg har lært mye om det å se ressurser og muligheter, og dette er en kompetanse som kan brukes i mange sammenhenger og med mange typer mennesker. Ergoterapi er en tilnærming og et bakgrunnsteppe for alt man gjør. Når det gjelder stillinger, er det ikke nødvendigvis stillingstittelen som avgjør om du jobber ergoterapeutisk eller ikke. Det handler om måten du tilnærmer deg helse på, sier hun. 

Helst vil hun jobbe helsefremmende og forebyggende for å kunne bidra til at folk kan leve gode liv og ta gode valg. Og aller helst vil hun jobbe med innovasjon. 

– Drømmestillingen ville vært å kombinere begge studiene mine og arbeide med innovasjon innen medisin og helse. På denne måten kan en utvikle tjenestene og møte menneskers behov der de er.