Av Else Merete Thyness

– Dette har vi jobbet for i snart 20 år, så dette er en stor seier, sier leder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik.

Menneskerettsloven gjør utvalgte internasjonale konvensjoner til en del av norsk lovverk. Fra før var blant annet barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen innlemmet. Med CRPD får også personer med funksjonsnedsettelser et tydeligere menneskerettslig vern.
– Formålet med CRPD er å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne faktisk får oppfylt menneskerettighetene sine i praksis», sier Brandvik. Hun understreker at Norge nå er juridisk forpliktet til å følge krav om likestilling og tilgjengelighet.

Brandvik mener lovendringen både handler om rettigheter og holdninger.
– Skal vi sikre like muligheter, må vi endre både juss og holdninger, sier hun.
Et eksempel er skolen. Alle barn har rett til å gå på nærskolen sin, men manglende universell utforming eller kompetanse kan gjøre det vanskelig for elever med funksjonsnedsettelser.
– Ifølge konvensjonen har barn med funksjonshemming de samme rettighetene som alle andre barn. Det forplikter skolene til tilgjengelige bygg og et støtteapparat som gjør reell deltakelse mulig, sier hun.

CRPD stiller også krav til politiske beslutninger på alle nivåer.
– Kommunene må vurdere hvordan de faktisk ivaretar disse rettighetene i planer og beslutninger», sier hun, og peker blant annet på arealplanlegging og universell utforming.

Vedtaket er resultatet av mange års arbeid fra funksjonshemmedes organisasjoner.
– Det har vært et omfattende grasrotarbeid, forteller Brandvik, som trekker fram samarbeid med fagfolk, politikere og organisasjoner.
Konvensjonen ble stemt ned tre ganger før den til slutt ble vedtatt.
– Dette har vært en massiv innsats over mange år, sier hun.

Les hele intervjuet her.