Gå til innholdet
Permobil Permobil Permobil Permobil Permobil Permobil Permobil Permobil Permobil Permobil
Annonser
Vestfold Audio AS NO Isolation

Erganeprisen ga ny motivasjon til å stå på videre

25.10.2022

Randi Wågø Aas har hatt store ambisjoner helt fra hun var ung.
Hun ønsket å gjøre en forskjell. Det kan hun trygt forvisse seg om at har skjedd. Nylig fikk hun enda en bekreftelse på det, da hun ble tildelt Erganeprisen.

Randi Wågø Aas (t.h.) tildeles Erganeprisen i form av blomster, fat og innrammet plakat av forbundsleder Tove Holst Skyer, under kongressmiddagen og feiringen av 70-års jubileet for Norsk Ergoterapeutforbund i høst.

Randi Wågø Aas (t.h.) tildeles Erganeprisen i form av blomster, fat og innrammet plakat av forbundsleder Tove Holst Skyer, under kongressmiddagen og feiringen av 70-års jubileet for Norsk Ergoterapeutforbund i høst.

Tekst: Jartrud Høstmælingen 
                   
Professor og ergoterapeut Randi Wågø Aas er gift, mor til to, farmor til tre. Arbeidsplassen er delt mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og OsloMet - storbyuniversitetet. Hun er bosatt i Stavanger, og har en hyggelig pendlerleilighet ikke langt fra Munch-museet i Bjørvika. Vi har tatt en prat med henne i forbindelse med at hun nylig fikk tildelt den høythengende Ergane-prisen, som den åttende i rekken. Prisen, første gang utdelt for 25 år siden, gis til et medlem av Norsk Ergoterapeutforbund som har gjort en vesentlig innsats for å fremme ergoterapi.

Sterk indre drivkraft
Hun synes ikke det er så enkelt å svare på hvem hun er privat – hvem gjør egentlig det – men hun gjør et tappert forsøk: – Jeg er veldig nysgjerrig! Elsker å lære nye ting, som kan brukes til noe nyttig.  Helt siden jeg var i begynnelsen av tenårene har jeg hatt et brennende ønske om å bidra til å løse samfunnsutfordringer. Jeg har nærmest følt meg forpliktet til det – jeg kaller det mitt samfunnsoppdrag, og grublet tidlig over i hvilke store saker jeg kunne være med og gjøre en forskjell. Jeg hadde jobbet noen år i kvalitetsforbedringsfeltet før jeg begynte på doktorgraden. Jeg forsto at jeg trengte en forskerutdannelse for å oppnå flere resultater. Jeg grunnla deretter www.senseofscience.no og ble sosial entreprenør, da jeg forsto at en doktorgrad og akademia alene ikke kunne løse det. 

Etter at jeg fikk kreft med en dårlig prognose for to år siden, har jeg fått en sterk påminnelse om hvor fort tiden går, at jeg skal arbeide enda mer målrettet enn før for å skape endringer. Det har vært to tøffe år for meg og familien min, men heldigvis går det bedre nå, og jeg er takknemlig for hver dag.

Elsker å skrive
Aas har stor turglede, både til fots og på ski, og hun liker å danse. Det siste får hun rikelig anledning til, enten det er på sjøen ved hytta i Mandal, eller i fjellet ved hytta på Hovden. Hun elsker å skrive. – Alt jeg gjør har undertittelen making sense of science, enten det gjelder dikt, romaner eller barnebøker, i tillegg til fagstoffet jeg arbeider med til daglig. Jeg ser at jeg kan nå ut til et annet segment gjennom skjønnlitterære prosjekter enn de andre kanalene jeg er på, sier hun.

En diktbok er allerede utgitt, basert på de populære diktene hun ukentlig har delt på sin diktblogg og Facebook-side over en lengre periode. To ganger i året drar hun på skriveretreat en langhelg i Spania, sammen med 12 andre skriveglade. Nå arbeider hun på en barnebok, som blant annet handler om hvordan barn kan lære å utvikle og ta beslutninger basert på pålitelig kunnskap. –  For hvorfor lærer vi ikke barn forskningshåntverket, undrer hun. De er fremtiden, og de har fått noen store utfordringer i fanget som må løses kunnskapsbasert.

Stort å få prisen
– Erganeprisen henger høyt i vårt fag. Den oppleves som et skikkelig godt skulderklapp. Det var stort da 600 kolleger reiste seg og applauderte under middagen. Prisen har gitt meg ny motivasjon til å stå på videre, sier Aas.

I begrunnelsen for hvorfor Aas fikk prisen, fremheves hennes store innsats gjennom mange år, og at  hun innfrir alle kulepunktene i statuttene for prisen. La oss ta en nærmere titt på kulepunktene og Aas’ innsats:

1. Positiv profilering og synliggjøring
– Jeg har alltid brukt det faglige fundamentet i ergoterapi i alt jeg har jobbet med, sier Aas. Hun har hele tiden hatt et sterkt engasjement og en overbevisning om at ergoterapifaget har kraft til å endre helsetjenesten. Som ganske nyutdannet tok hun et privat initiativ til å starte firmaet Ergokompetanse. Gjennom dette holdt hun kurs rundt i landet for ergoterapeuter, i tillegg til jobben hun hadde på dagtid. Kursene innen kvalitetsforbedring var veldig populære, de var alltid fulltegnet. 

– Jeg er utpreget tverrfaglig orientert, og har vært glad for å kunne veilede mer enn 50 kandidater til master- og doktorgrad. Disse har hatt bakgrunn fra mange ulike fag, og det har vært så spennende å følge dem på reisen mot en større bevissthet og kritisk tankesett om hvordan vi utvikler og bruker kunnskap i helse- og velferdstjenestene. 

2. Kvalitativ styrking og fornying av ergoterapeutrollen
Kvalitetsforbedring har vært Randi Wågø Aas sitt hjertebarn, og hun har alltid vært opptatt av spørsmål som: «Hvilke prioriteringer gjør vi?» «Gir vi det beste tilbudet vi kan gi til brukergruppa?» «Bygger vi på den beste kunnskapen som finnes?» De populære kursene hun utviklet, hadde disse spørsmålene som ledetråd, enten de het «Evidensbasert praksis på sykehus» eller «Kvalitet i kommuneergoterapitjenesten».

Hun har aldri forstått hvorfor vi har så få ergoterapeuter i Norge. Da hun på oppdrag fra Norsk ergoterapeutforbund gjorde en kartlegging av dette, fant de ut at Sverige og Danmark hadde dobbelt så mange som oss, i forhold til innbyggertallet. – Hvorfor er det slik, når vi er så nær satsningsområder på mer arbeidsdeltakelse, mindre sykefravær, å unngå at eldre kommer for tidlig på institusjon og færre sykehusinnleggelser for å nevne noe? spør hun.

3. Fag- og metodeutvikling
Aas har vært opptatt av intervensjon og intervensjonsforskning. Hun leder to store tverrfaglige forskningsprosjekter på henholdsvis OsloMet og UiS, hvor de ser på effekten av implementering av nye metoder. Cirka 20 nasjonale og internasjonale dyktige forskere deltar i hvert av prosjektene. Et eksempel er utvikling og innføring av ny oppfølging for langtidssykemeldte som inkluderer digitale løsninger. Her blir ergoterapeuters kompetanse anvendt i sentrale roller, innenfor en tverrfaglig intervensjon kalt OBS-programmet.

4. Innovasjon innen fag og praksis
Dette punktet overlapper delvis punktet over. Innovasjon innen oppfølging av langtidssykemeldte har et mål om at alle får en kompetent arbeidsplassvurdering, for å finne barrierene den enkelte har for deltakelse. Her er det mer informasjon om det pågående prosjektet, kalt NOW WHAT: THE NOW WHAT-2 PROJECT: Rethinking return to work services for long-term sick listed employees - Prosjektbanken (forskningsradet.no)

Det aller viktigste bidraget har nok vært hennes publikasjoner for forskning og praksis. I den offentlige basen Cristin, som alle fra akademia må registrere sitt arbeid i, er hun oppført med 237 publikasjoner. Hun er sitert 1138 ganger og lest cirka 20.000 ganger. – Publisering er jo oftest et tverrfaglig stykke arbeid, og jeg har følt meg så privilegert som har fått veiledet, ledet og samarbeidet med så mange dyktige kolleger i våre tverrfaglige prosjekter, sier hun. 

5. Tydelig ledelse, som synliggjør og styrker fag og identitet
Aas har hatt mange lederjobber i praksis og forskning, i alt fra seksjonsleder for fysio- og ergoterapi i kommunehelsetjenesten til forskningssjef i akademia. Aas var den første som ledet Fagkongressen. Det skjedde for 25 år siden, og fortsatt har organisasjonen samme logo, mens rundebordskonferanser med rikelig mulighet for diskusjoner og deltakelse fremdeles er i bruk under kongressene. – Norsk ergoterapeutforbund har vært dyktige til å ta vare på det gode og utvikle konseptet videre, kommenterer hun. Videre var hun prosjektleder for utvikling og iverksetting av spesialitetene i faget og spesialistgodkjenningsordningen. De syv spesialitetene de valgte ut den gangen for 25 år siden, er de samme i dag. Hun har også bidratt over en tiårsperiode til implementering av WHOs internasjonale klassifisering for funksjon, funksjonshemming og helse i Norge, gjennom Helsedirektoratet. I dag sitter hun i Nasjonalt fagråd for arbeid og helse, som to direktorater drifter. 
 
Drømmen
Vi spør om hva som er drømmen for faget fremover. – Jeg er opptatt av at flere trenger å møte en ergoterapeut som har fokus på aktivitetsmønster, deltakelse og mestring. Det trengs for å redusere medikaliseringen av vanlige livsutfordringer. Det er derfor viktig at det blir flere med slik kompetanse og verktøy i Norge. Vi bør bli enda tydeligere på metodeutvikling, med innslag av digitalisering. Faget vårt har et ekstremt sterkt teorigrunnlag. Vi har gode metoder for kartlegging, men akilleshælen er tydeliggjøring og videreutvikling av intervensjoner i faget. Tjenesten må inngå i nasjonale behandlingsprogram, som pakkeforløp og kliniske retningslinjer. Forbundet har en stor oppgave fremover med å være på banen her – sammen med praksis og forskning. 

Randi Waagø Aas liker ikke selvskryt, men faktum er at hun gjennom sin karriere har skaffet rundt 50 millioner kroner av eksterne forskningsmidler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Randi Waagø Aas liker ikke selvskryt, men faktum er at hun gjennom sin karriere har skaffet rundt 50 millioner kroner av eksterne forskningsmidler.

Les mer om prisutdelingen på Ergoterapeutenes nettside: https://ergoterapeutene.org/nyheter/erganeprisen-2022-til-randi-wago-aas/

Copyright © 2022 Ergoterapeutene

Norsk Ergoterapeutforbund
Stortingsgata 2, 0158 OSLO
Tlf: 22 05 99 00
Epost: post@ergoterapeutene.org

Ansvarlig redaktør:
Else Merete Thyness
E-post: emt@ergoterapeutene.org
Mobil: 95 73 93 13

Annonseansvarlig:
Erik Sigurdssøn
E-post: erik@addmedia.no
Mobil: 90 03 09 43

Ergoterapeuten er medlem av
Fagpressen

Personvernerklæring

Til Ergoterapeutene.org

Ergoterapeuten er utgitt av
Norsk Ergoterapeutforbund
www.ergoterapeutene.org