Av Else Merete Thyness og Anita Engeset

Rapporten «Evaluering av bedriftshelsetjenesten», som SINTEF utarbeidet i 2016, har vært et utgangspunkt for ekspertgruppens arbeid. Som et supplement til denne fikk ekspertgruppen utført en vurdering av Ipsos «Bedriftshelsetjenesten – pris og kontakt», og de innhentet en vurdering om «Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten» fra Oslo Economics. 

Ekspertgruppen har gjennomført en rekke møter med partene i arbeidslivet på sentralt nivå, på bransjenivå og virksomhetsnivå. Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. 

• Ordningen avlaster og samarbeider godt med Arbeidstilsynet.
• Den er veletablert og har tillit i virksomheter, organisasjoner og tilsyn.
• Sammenliknet med andre utgifter er ikke kostnadene til BHT per ansatt særlig store.

Men, til tross for dette har BHT også en del utfordringer:

• Den har for lite fokus på forebyggende arbeidsmiljø, og på tiltak som det er behov for og som har dokumentert effekt
• Mange bedriftshelsetjenester har godt kvalifiserte fagfolk, men det er fortsatt kompetansemangler hos noen.
• Utformingen av regelverket kan føre til misforståelser rundt hva som er BHTs kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag.

Hvordan skal fremtidens BHT se ut

Ekspertgruppen har belyst fire modeller:

• En forsikringsmodell, der en arbeidsgiverbasert forsikringsordning skal finansiere BHT. Denne modellen vil passe best der støtteordningen finansieres gjennom arbeidsgiverbaserte forsikringsordninger.
• En markedsbasert modell, der det er opp til hver enkelt virksomhet å definere eget behov for arbeidsmiljøarbeidet. Denne modellen vil ikke fungere så godt i Norge fordi vi har et godt utbygd velferdssystem der det offentlige bærer de sosiale utgiftene.
• En partsbasert modell, der partene i arbeidslivet samarbeider om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. Det er store forskjeller i organisasjonsgraden i privat og offentlig sektor, også innad i privat sektor. Partssamarbeid vil være sentral i alle modeller for innretning av BHT.
• En lovbasert modell som innebærer at ett eller flere av de sentrale virkemidlene i ordningen er lovforankret. Ekspertgruppen mener det er behov for en lovforankret BHT-plikt med en bred partsmedvirkning i ulike prosesser. Dette kan best gjøres innenfor rammene av et lovbasert system som sikrer en mest mulig treffsikker, kostnadseffektiv og kvalitetsmessig god ordning.

Den lovbaserte modellen

Ekspertgruppen foreslår å gå videre med den lovbaserte modellen og har utarbeidet tre varianter av denne. 

• Variant A, som skal være en frivillig ordning med bistand fra kompetent aktør. Denne varianten har som hovedmål at BHT-ordningen blir frivillig for de virksomhetene som kan dokumentere liten HMS-risiko. 
• Variant B som skal være en dynamisk ordning. Her vil plikten til å tilknytte seg BHT gjelde for noen utpekte bransjer som omfattes av bransjeforskrift. Variant B skal sees i sammenheng med utviklingen i arbeidslivet og løpende kunnskapsutvikling og tilsynserfaringer knyttet til risiko i ulike bransjer. Denne varianten harmonerer bra med arbeidsmiljølovens filosofi om risikobasert arbeidsmiljøarbeid samtidig som det er en dynamisk, fleksibel og kunnskapsbasert ordning. 
• Variant C som skal være en virksomhetstilpasset generell ordning. Her skal det være BHT-plikt for hele arbeidslivet. En slik ordning vil være veldig omfattende å håndtere for Arbeidstilsynet. 

Ekspertgruppen anbefaler variant B. Variant B er den som i størst grad bygger på dagens ordning, men som søker å rette opp i de mangler og den praksis som i størst grad hefter ved denne. Dette er en dynamisk innretning av bransjeforskriften, med partsinvolvering, som vil sikre at BHT-plikten i størst mulig grad er knyttet til myndighetenes risikobilde, og være i takt med utviklingen i arbeidslivet.

Det skjer mye på dette området, og som kjent forhandles det om en ny IA-avtale. Dette er begge svært sentrale områder for ergoterapeuter, ikke bare som ansatte, men også som viktige fagpersoner med kompetanse på begge områdene. Ergoterapeutene arbeider med høringssvar til rapporten.