Gå til innholdet
Toppbanner
Annonser

Kjønnsdelte hjelpemidler

5. juni 2019

Rapporten «Kjønnsdelte hjelpemidler?» ble presentert på en pressekonferanse i Unge funksjonshemmedes lokaler, 5. juni. – I kommuner med dårlig dekning av ergoterapeuter havner aktivitetsbaserte hjelpemidler langt nede på prioriteringslisten, sa Annette Solberg, som presenterte undersøkelsen.

Annette Solberg, rådgiver ved Likestillingssenteret og Anette Remme, prosjektleder for seksuell og psykisk helse i Unge funksjonshemmede, presenterte undersøkelsen «Kjønnsdelte hjelpemidler? Kartlegging av hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsev

Annette Solberg, rådgiver ved Likestillingssenteret og Anette Remme, prosjektleder for seksuell og psykisk helse i Unge funksjonshemmede, presenterte undersøkelsen «Kjønnsdelte hjelpemidler? Kartlegging av hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsev

Studien er gjennomført av Likestillingssenteret i samarbeid med Østlandsforskning. Målet med undersøkelsen var å avdekke hvorvidt det finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter i tildeling av hjelpemidler basert på kjønn, alder og bosted. De ønsket også å finne ut hvorfor det var en skjevhet i tildelingen. 

– Vi ville rette søkelyset på eksisterende og eventuelt diskriminerende praksis, sa Annette Solberg, som er rådgiver ved Likestillingssenteret.

Kartleggingen er gjennomført ved hjelp av statistisk analyse av tildelte hjelpemidler og fokusgruppeintervju med hjelpemiddelformidlere. Undersøkelsen viser at menn mottar flere hjelpemidler enn kvinner når hjelpemiddelet inneholder en motor, har en elektronisk komponent samt når den bidrar til fysisk aktivitet. Kvinner får flest hjelpemidler knyttet til tilpassing av hjemmet, kjøkkenet og rullestoler med kort rekkevidde. Dette gir menn mer mulighet til deltagelse i samfunnet.

– Vi spurte informantene om hva de mente var årsakene til at menn oftere får elektriske rullestoler enn kvinner. Svaret var at det er forventet at menn har behov for å komme seg ut, menn er mer tekniske enn kvinner og at de har et større behov for å være i aktivitet, sa Solberg.

Stor forskjell mellom kommuner og fylker
Undersøkelsen viser at lovverk og retningslinjer tolkes ulikt av hjelpemiddelsentralene, noe som fører til ulik praksis. Samtidig spiller kommunens økonomi og hvor mange ergoterapeuter som er ansatt i hver kommune, en stor rolle. Få ergoterapeuter kan bety at først og fremst hverdagen ivaretas, deretter arbeid og utdanning.  

– I kommuner med få ergoterapeuter havnet aktivitetshjelpemidler og seksualtekniske hjelpemidler langt ned på prioriteringslisten. I kommuner med flere ergoterapeuter er dette bedre. En høyere dekningsgrad av ergoterapeuter i kommunene er derfor avgjørende for å kunne gi likeverdige, offentlige tjenester og like bra tilbud til alle, uavhengig av hvor de bor. Dette handler om kommuneøkonomien og de politiske prioriteringene i kommunene.

Undersøkelsen peker også på at regelverket tolkes ulikt av hjelpemiddelsentralene, særlig når det gjelder aktivitetshjelpemidler.

– Dette gir rom for ulik praksis og prioritering, sa Solberg.

Alle kan søke NAV om aktivitetshjelpemidler, men for de under 26 år er det ingen egenandel.

– Vi mener denne aldersgrensen bør fjernes slik at alle med funksjonsnedsettelser som ønsker å være aktive, kan være det uten hensyn til alder og økonomi. 

Stereotypier og forventninger
Basert på̊ intervjuene og den kvantitative analysen konkluderer undersøkelsen med at det ikke er likeverdige, offentlige tjenester i dagens hjelpemiddelsystem, fordi stereotypier og forventninger til kjønn skaper begrensninger for menn og kvinner til lik tilgang på hjelpemidler. Dette er et klart brudd på̊ Artikkel 8b i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som sier at man er forpliktet til «å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også̊ de basert på̊ kjønn og alder, på̊ alle livets områder».

– Skal vi følge opp prinsippene om likestilling, inkludering og deltakelse i samfunnet må̊ vi sikre likeverdige, offentlige tjenester fri for antakelser og forventninger til kjønn. 

Prosjektets fire anbefalinger:
Prosjektet anbefaler:

  1. at kunnskap om holdninger og forventninger til kjønn inkluderes i utdanningen til hjelpemiddelformidlere 
  2. at aldersgrensen for aktivitetshjelpemidler fjernes, slik at alle får lik rett og tilgang til fysisk aktivitet uavhengig av alder og økonomi
  3. at Rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne får styrket sin rolle, slik at de kan følge opp hjelpemiddelområdet og andre tjenester i kommunene og fylkene for å sikre at rettighetene ivaretas 
  4. at registrene for seksualtekniske og ortopediske hjelpemidler bygges opp på̊ lik linje med hjelpemiddeldatabasen for å sikre data for fremtidig forskning og utvikling av forebyggende tiltak 

Samme rettigheter
Anette Remme, prosjektleder for seksuell og psykisk helse i Unge funksjonshemmede, overtok podiet etter Solberg.

– Likestillingssenteret og Unge funksjonshemmede har sett at sex er et vanskelig tema, ikke minst det å snakke om det. Nå skal vi starte et nytt prosjekt sammen: «Hva skal jeg si?». Her skal vi blant annet lage en veileder for helsepersonell og brukere om hvordan man kan ta opp tematikken. 

Hun mente rapporten «Kjønnsdelte hjelpemidler» var gode nyheter.  

– Det er flott at det forskes på funksjonshemming og kjønn. Det er sjeldent at disse to temaene settes sammen. Som jente med nedsatt funksjonsevne må du både bryte med kjønns- og funksjonsnormer.

Rapporten viser at frem til barn er 18 år, får gutter og jenter like mange aktivitetshjelpemidler, men etter dette synker andelen aktivtetshjelpemidler til jenter. 

– I Unge funksjonshemmede jobber vi mye med overgangen fra barn til voksen. Hvis jenter får færre elektriske rullestoler, færre tilpassede biler og færre aktivitetshjelpemidler, hvordan skal de da kunne planlegge en aktiv framtid med tanke på jobb, eget hjem, arbeid og sosial deltagelse? Alle unge bør ha de samme mulighetene, sa Remme. 

Foto: Ida C. Freng

Rapporten kan lastes ned her

Copyright © 2015 Ergoterapeutene

Norsk Ergoterapeutforbund
Stortingsgata 2, 0158 OSLO
Tlf: 22 05 99 00
Epost: post@ergoterapeutene.org

Ansvarlig redaktør:
Else Merete Thyness
E-post: emt@ergoterapeutene.org
Mobil: 95 73 93 13

Annonseansvarlig:
Erik Sigurdssøn
E-post: erik@addmedia.no
Mobil: 90 03 09 43

Ergoterapeuten er medlem av
Fagpressen

Personvernerklæring

Til Ergoterapeutene.org

Ergoterapeuten er utgitt av
Norsk Ergoterapeutforbund
www.ergoterapeutene.org