Av Else Merete Thyness

OBS-programmet er utviklet gjennom over flere år med tverrfaglig forskning på sykefravær. OBS står for Obstacles og Observational og peker på behovet for å utrede både helse- og deltakelsesbarrierer, samt å observere arbeidsplassen.
– Det er ikke nok å utrede sykdom. Vi må også forstå hvilke barrierer som hindrer deltakelse i arbeid. Mange langtidssykmeldte står i komplekse situasjoner og trenger hjelp til å rydde i disse for å finne en vei tilbake, sier Randi Wågø Aas.

Programmet bygger på omfattende internasjonal retur-til-arbeid-forskning og intervjuer med 390 langtidssykmeldte. Forskerne har identifisert over 4500 barrierer, som er systematisert ved hjelp av ICF og MOHO. Når kartleggingen er gjennomført, overføres funnene til en individuell OBS-profil, skreddersydd til personen, arbeidsplassen og arbeidsoppgavene.
– Det handler om å se sammenhengen mellom barrierene og hvilke tilpasningsmuligheter som faktisk finnes i jobben. Ofte kan konkrete tiltak gjøre en stor forskjell, sier Aas.

OBS-programmet testes nå i såkalte feasibility-studier, der blant annet arbeidsgivere søker NAV om ekspertbistand. I tillegg utvides forskningen til å omfatte fastleger.
– Mange fastleger etterspør mer kunnskap om hva som faktisk ligger bak behovet for sykmelding. Her kan OBS-terapeuter være et viktig supplement.

I januar 2026 starter videreutdanningen Biopsykososial vurdering av sykmeldte ved OsloMet. Utdanningen er åpen for ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger og psykologer.
– OBS-programmet treffer ergoterapiens kjerne: samspillet mellom menneske, aktivitet og omgivelser. Dette er ergoterapi i praksis, sier Aas.

Randi Wågø Aas har utviklet OBS-programmet.

Les hele reportasjen her.