Dette uttalte en av  deltakerne på Yrkesetisk utvalgs rundebordskonferanse om begrepet ErgoteraTid. Deltakerne var fra store deler av landet og representerte både kommune, spesialisthelsetjenesten, NAV og utdanning. Et av formålene med konferansen var å skape debatt rundt etiske utfordringer som skulle gi grunnlag for et debattinnlegg.

Faglig kvalitet innenfor stramme tidsrammer? 

Tidspress knyttet til arbeidsoppgavene ergoterapeuter skal utføre, synes å være gjennomgående uavhengig av hvor en arbeider. Det stilles krav til faglig forsvarlighet, samtidig som det er forventninger fra pasienter, brukere, pårørende, samarbeidspartnere og arbeidsgivere. Hva skal tiden fylles med? Hvor lang tid er det forventet at arbeidsoppgavene skal ta? Uenighet om slike spørsmål kan skape en lite tilfredsstillende arbeidssituasjon, og det kan også få konsekvenser for pasientsikkerhet og kvalitet i arbeidet. 

Tidspresset fører til at man blir tvunget til å ta snarveier. Kartlegging ble nevnt som en av prosessene som ble forsøkt gjennomført raskere for å spare tid. Dette hadde for flere ført til konsekvenser, eksempelvis at man bommet på tiltak. Dermed ble tiden man opprinnelig hadde spart, spist opp av tiden man brukte på å rette opp feilen. 

Vi spurte deltakerne: Når vet du at du har vært en effektiv ergoterapeut? Det var enighet om at både når en har fornøyde brukere og når en har fått tatt unna en del oppgaver, kunne en oppleve seg selv som effektiv. Det ble understreket at effektivitet og kvalitet ikke er motsetninger.

En av deltakerne sa at «Hvis vi skal overleve må vi bruke halvparten av tiden vi gjør nå». Det ble reist problemstillinger omkring hvem som skal være fornøyd med den jobben vi gjør, er det ergoterapeuten eller brukeren? Det ble også stilt spørsmål ved om vi gjør ting som vi egentlig ikke hadde trengt å gjøre? Det var delte meninger om hvorvidt ergoterapeuten skal inn tidlig i hjelpemiddelsaker, eller om de skal ivareta de mere komplekse sakene.

Digitalisering – en løsning eller en utfordring?

En undersøkelse fra Norsk eHelsebarometer viser at om lag halvparten av helsepersonell opplever at digitalisering ikke gir mer tid til pasientkontakt, og at brukerne deler denne oppfatningen. Deltakerne på rundebordskonferansen var delte i om digitalisering ville løse noe av tidsklemma. Innenfor NAV ble det fremhevet at digitaliseringen hadde vært en nødvendighet. Deltakere fra andre tjenester var splittet i sine oppfatninger omkring hvorvidt digitalisering var et gode.

Eldre er den fremtidige brukergruppen, det er kanskje nå innenfor et lite tidsvindu at de eldre ikke har den digitale kompetansen. 68-generasjonen som kommer nå, vil kanskje kreve mere av oss som ergoterapeuter da de vil ha digital tilgang til å se oss i kortene. De vil ikke ringe til oss for å spørre oss om hjelp til å sjekke ut noe for dem på NAV. Nei, de vil ringe oss og si de har sett på «mitt NAV» at vi ikke har gjort det vi skulle.

Kan en av løsningene være at ergoterapeuter må være med på å utvikle de digitale løsningene slik at de er til hjelp både for oss og brukeren?

Lovpålagt – men hva skal tjenestene inneholde?

Faglig kvalitet og forsvarlighet innebærer blant annet et ønske om å gjøre en best mulig jobb. God utredning, behandling og oppfølging forutsetter en god relasjon mellom pasient/bruker og helsepersonell, og også mellom pårørende og helsepersonell. Alle disse faktorene er innbakt i ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer, og gjennom disse har vi også forpliktelser overfor pasienter, brukere, pårørende, arbeidsgiver og kollegaer. Ifølge helsepersonelloven innebærer helsepersonells yrkesutførelse en rekke plikter, eksempelvis dokumentasjonsplikt, meldeplikt, opplysningsplikt, ivaretagelse av barn som pårørende samt å iverksette behandling på bakgrunn av en forsvarlig utredning. 

Samtidig plikter helsepersonell å unngå unødig ressursbruk, hvilket innbefatter både penger og tid, en vurdering som til en viss grad må baseres på skjønn. Dette for at pasient eller bruker ikke skal påføres unødvendig tidstap. 

Nå er ergoterapi lovpålagt, men hva er det som konkret lovpålegges? En av deltakerne hadde en stilling på 10 prosent i en kommune og 20 prosent i en annen. Begge kommunene har imøtekommet lovpålegget, men hvordan skal ergoterapeuten svare på forventningene til innholdet i disse stillingene? I lys av dette kom det opp betraktninger om at det mangler noe som definerer hva innholdet i tjenesten minimum skal være, og det ble etterspurt kvalitetsgarantier.

Avdekker ergoterapeuter etiske dilemmaer?

Det var få deltakere som hadde noen fora for å diskutere etiske dilemmaer. Samtidig mottar Yrkesetisk utvalg svært få saker. Yrkesetisk utvalg ønsker å få saker fra ergoterapeuter. Ikke for at vi skal løse dem, men for å være med å drøfte sakene. Utvalgets mandat er blant annet å sette av tid til å drøfte etiske utfordringer som ergoterapeuter har i hverdagen sin. Yrkes etisk utvalg ønsker å være en bidragsyter for alle medlemmene.

Dersom ergoterapeuter lettere kan identifisere etiske dilemmaer ved egen yrkesutførelse, i denne sammenhengen tilgjengelig tid og prioriteringer, vil de samtidig kunne adressere eventuell opplevd slitenhet, utilstrekkelighet eller utilfredshet i samtale med overordnet. Først når vi avdekker årsakene, kan vi finne løsninger.

Dette uttalte en av  deltakerne på Yrkesetisk utvalgs rundebordskonferanse om begrepet ErgoteraTid. Deltakerne var fra store deler av landet og representerte både kommune, spesialisthelsetjenesten, NAV og utdanning. Et av formålene med konferansen var å skape debatt rundt etiske utfordringer som skulle gi grunnlag for et debattinnlegg.

Faglig kvalitet innenfor stramme tidsrammer? 

Tidspress knyttet til arbeidsoppgavene ergoterapeuter skal utføre, synes å være gjennomgående uavhengig av hvor en arbeider. Det stilles krav til faglig forsvarlighet, samtidig som det er forventninger fra pasienter, brukere, pårørende, samarbeidspartnere og arbeidsgivere. Hva skal tiden fylles med? Hvor lang tid er det forventet at arbeidsoppgavene skal ta? Uenighet om slike spørsmål kan skape en lite tilfredsstillende arbeidssituasjon, og det kan også få konsekvenser for pasientsikkerhet og kvalitet i arbeidet. 

Tidspresset fører til at man blir tvunget til å ta snarveier. Kartlegging ble nevnt som en av prosessene som ble forsøkt gjennomført raskere for å spare tid. Dette hadde for flere ført til konsekvenser, eksempelvis at man bommet på tiltak. Dermed ble tiden man opprinnelig hadde spart, spist opp av tiden man brukte på å rette opp feilen. 

Vi spurte deltakerne: Når vet du at du har vært en effektiv ergoterapeut? Det var enighet om at både når en har fornøyde brukere og når en har fått tatt unna en del oppgaver, kunne en oppleve seg selv som effektiv. Det ble understreket at effektivitet og kvalitet ikke er motsetninger.

En av deltakerne sa at «Hvis vi skal overleve må vi bruke halvparten av tiden vi gjør nå». Det ble reist problemstillinger omkring hvem som skal være fornøyd med den jobben vi gjør, er det ergoterapeuten eller brukeren? Det ble også stilt spørsmål ved om vi gjør ting som vi egentlig ikke hadde trengt å gjøre? Det var delte meninger om hvorvidt ergoterapeuten skal inn tidlig i hjelpemiddelsaker, eller om de skal ivareta de mere komplekse sakene.

Digitalisering 

– en løsning eller en utfordring?

En undersøkelse fra Norsk eHelsebarometer viser at om lag halvparten av helsepersonell opplever at digitalisering ikke gir mer tid til pasientkontakt, og at brukerne deler denne oppfatningen. Deltakerne på rundebordskonferansen var delte i om digitalisering ville løse noe av tidsklemma. Innenfor NAV ble det fremhevet at digitaliseringen hadde vært en nødvendighet. Deltakere fra andre tjenester var splittet i sine oppfatninger omkring hvorvidt digitalisering var et gode.

Eldre er den fremtidige brukergruppen, det er kanskje nå innenfor et lite tidsvindu at de eldre ikke har den digitale kompetansen. 68-generasjonen som kommer nå, vil kanskje kreve mere av oss som ergoterapeuter da de vil ha digital tilgang til å se oss i kortene. De vil ikke ringe til oss for å spørre oss om hjelp til å sjekke ut noe for dem på NAV. Nei, de vil ringe oss og si de har sett på «mitt NAV» at vi ikke har gjort det vi skulle.

Kan en av løsningene være at ergoterapeuter må være med på å utvikle de digitale løsningene slik at de er til hjelp både for oss og brukeren?

Lovpålagt – men hva skal tjenestene inneholde?

Faglig kvalitet og forsvarlighet innebærer blant annet et ønske om å gjøre en best mulig jobb. God utredning, behandling og oppfølging forutsetter en god relasjon mellom pasient/bruker og helsepersonell, og også mellom pårørende og helsepersonell. Alle disse faktorene er innbakt i ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer, og gjennom disse har vi også forpliktelser overfor pasienter, brukere, pårørende, arbeidsgiver og kollegaer. Ifølge helsepersonelloven innebærer helsepersonells yrkesutførelse en rekke plikter, eksempelvis dokumentasjonsplikt, meldeplikt, opplysningsplikt, ivaretagelse av barn som pårørende samt å iverksette behandling på bakgrunn av en forsvarlig utredning. 

Samtidig plikter helsepersonell å unngå unødig ressursbruk, hvilket innbefatter både penger og tid, en vurdering som til en viss grad må baseres på skjønn. Dette for at pasient eller bruker ikke skal påføres unødvendig tidstap. 

Nå er ergoterapi lovpålagt, men hva er det som konkret lovpålegges? En av deltakerne hadde en stilling på 10 prosent i en kommune og 20 prosent i en annen. Begge kommunene har imøtekommet lovpålegget, men hvordan skal ergoterapeuten svare på forventningene til innholdet i disse stillingene? I lys av dette kom det opp betraktninger om at det mangler noe som definerer hva innholdet i tjenesten minimum skal være, og det ble etterspurt kvalitetsgarantier.

Avdekker ergoterapeuter etiske dilemmaer?

Det var få deltakere som hadde noen fora for å diskutere etiske dilemmaer. Samtidig mottar Yrkesetisk utvalg svært få saker. Yrkesetisk utvalg ønsker å få saker fra ergoterapeuter. Ikke for at vi skal løse dem, men for å være med å drøfte sakene. Utvalgets mandat er blant annet å sette av tid til å drøfte etiske utfordringer som ergoterapeuter har i hverdagen sin. Yrkes etisk utvalg ønsker å være en bidragsyter for alle medlemmene.

Dersom ergoterapeuter lettere kan identifisere etiske dilemmaer ved egen yrkesutførelse, i denne sammenhengen tilgjengelig tid og prioriteringer, vil de samtidig kunne adressere eventuell opplevd slitenhet, utilstrekkelighet eller utilfredshet i samtale med overordnet. Først når vi avdekker årsakene, kan vi finne løsninger.

Levik er fra Australia, og siden 2017 har hun vært ansatt ved Tednebakkane omsorgssenter i Øygarden kommune, der Svellingen bor. Levik startet i god tid med å skape engasjement på sykehjemmet. Hun la til rette for at beboerne kunne trene minst en time hver dag. Mer enn 20 deltakere fra Tednebakkane deltok, og i tillegg til Svellingens flotte resultat, kom en annen beboer i gruppen topp 50 plassering.

– Vi jobber alltid med trening og motivasjon. Det er veldig viktig, fordi det er en kjent sak at funksjonsnivået synker når man kommer på sykehjem.

Alyce Levik er veldig fornøyd med årets resultat, for mens de sammenlagt kom på en 56. plass i fjor, kom de på 21. plass i år.
– Vi elsker å feire her på huset. Uansett hvem man er og hvilken alder man har, så er det alltid noe å feire. Vi fikk ordføreren med oss på festen etter verdensmesterskapet, og lokalavisen ble selvsagt kontaktet, forteller hun.

Levik sier at de selvfølgelig vil delta også til neste år, og hun kommer til å starte planleggingen et par måneder i forkant.

Til avisa Vestnytt forklarer hun at konkurranser bringer med seg flere positive sider. – Beboerne får delta i fysisk aktivitet, er sosiale, og får føle på konkurranseinstinktet. De får også kommet seg ut og kjent på motivasjon.

Av Jartrud Høstmælingen

– Den største motivasjonen er å få oppleve uberørte naturområder før de blir nedbygd og innskrenket. Vi vet ikke hvor lenge vi har slike friområder uten for eksempel vindkraft, sier han.
Han begynte med trening etter et stillesittende studentliv.

– Formen var dårlig. Jeg fant ut at jeg måtte begynne å trene, og har siden vært aktiv med løping, forteller 39-åringen i et intervju i Aura Avis. 

Han har valgt denne ruta på Ut.no: https://ut.no/turforslag/1149/norge-pa-langs-langs-nordryggen-geotrail. Det vil i hovedsak si å følge Nordryggen fra nord til sør. Det er samme rute som ultraløperen Mona Kjeldsberg tok i fjor. Bjørnbakk har vært i kontakt med henne i forbindelse med forberedelsene til turen. 

Ruta går for det meste på sti og i fjellet. Den er 2700 kilometer lang og har en samlet stigning på 68 000 høydemeter. Kjeldsberg brukte 84 dager på turen, hvor hun løp mye av tiden. Bjørnbakk vil bruke litt lenger tid. Selve reisen er målet. Han ser fram til å fiske, oppleve naturen, møte mennesker og kose seg i det fri. Planen er å ligge de fleste netter i telt, bortsett fra noen netter på hytter langs ruta. Han har satt seg et mål om å fiske daglig to måneder i strekk, for variasjon til de tradisjonelle pakkene med turmat. 

– Den største utfordringen for de som har gått denne ruta, er ensomheten, og jeg er spent på hvordan jeg vil takle den. Det jeg ser mest fram til, er å oppleve ulike naturområder som Rondane, Hardangervidda, Dividalen i Troms og Nordland, samt menneskemøtene underveis. Livet foregår ikke på sofaen. Vi må ikke være så redde og bekymret, men våge å utfordre comfortsonen, sier Bjørnbakk.

Av Else Merete Thyness

Kalvik, som til daglig er kommuneergoterapeut i Ringerike kommune, forteller at dette er hennes tredje landsmøte, og at hun er godt fornøyd så langt.

–    Det er spennende, nyttig og lærerikt å være på landsmøte. Det er her du virkelig kan være med å påvirke forbundets faglige retning og hvordan vi skal jobbe i de tre neste årene.

I forkant av landsmøtet har hun vært med å arrangere nettverkssamlinger for tillitsvalgte i region Viken der de har diskutert hva de har ønsket å ha med i det kommende programmet. På årsmøtet har også medlemmer fått mulighet til å være med på dette påvirkningsarbeidet. Forslagene deres er i etterkant av nettverkssamlingene og årsmøtet tatt med tilbake til programkomiteen.

–    På denne måten har vi hatt god mulighet for å påvirke retningen organisasjonen skal gå i, sier hun

Selv er hun påtroppende leder for Region Viken. Hun går en travel tid i møte, men hun mener at det å være tillitsvalgt er en unik mulighet til å lære og utvikle seg faglig.

–    Styret arrangerer blant annet fagpolitiske og tariffpolitiske konferanser og nettverkssamlinger for tillitsvalgte.  På en måte er det «gratis» faglig påfyll. Hvis jeg ikke hadde vært med i regionstyret ville jeg ikke deltatt på alle disse arrangementene.

Og kjolen, den har hun komponert sammen med ergoterapeut-kollega Anne Cecilie Strandslett.

–    Den finnes i flere fargekombinasjoner. Jeg har strikket en i blåtoner også, men denne går i forbundets farger, så den passer godt på landsmøtet, sier Kalvik.