Levik er fra Australia, og siden 2017 har hun vært ansatt ved Tednebakkane omsorgssenter i Øygarden kommune, der Svellingen bor. Levik startet i god tid med å skape engasjement på sykehjemmet. Hun la til rette for at beboerne kunne trene minst en time hver dag. Mer enn 20 deltakere fra Tednebakkane deltok, og i tillegg til Svellingens flotte resultat, kom en annen beboer i gruppen topp 50 plassering.

– Vi jobber alltid med trening og motivasjon. Det er veldig viktig, fordi det er en kjent sak at funksjonsnivået synker når man kommer på sykehjem.

Alyce Levik er veldig fornøyd med årets resultat, for mens de sammenlagt kom på en 56. plass i fjor, kom de på 21. plass i år.
– Vi elsker å feire her på huset. Uansett hvem man er og hvilken alder man har, så er det alltid noe å feire. Vi fikk ordføreren med oss på festen etter verdensmesterskapet, og lokalavisen ble selvsagt kontaktet, forteller hun.

Levik sier at de selvfølgelig vil delta også til neste år, og hun kommer til å starte planleggingen et par måneder i forkant.

Til avisa Vestnytt forklarer hun at konkurranser bringer med seg flere positive sider. – Beboerne får delta i fysisk aktivitet, er sosiale, og får føle på konkurranseinstinktet. De får også kommet seg ut og kjent på motivasjon.

Av Jartrud Høstmælingen

– Den største motivasjonen er å få oppleve uberørte naturområder før de blir nedbygd og innskrenket. Vi vet ikke hvor lenge vi har slike friområder uten for eksempel vindkraft, sier han.
Han begynte med trening etter et stillesittende studentliv.

– Formen var dårlig. Jeg fant ut at jeg måtte begynne å trene, og har siden vært aktiv med løping, forteller 39-åringen i et intervju i Aura Avis. 

Han har valgt denne ruta på Ut.no: https://ut.no/turforslag/1149/norge-pa-langs-langs-nordryggen-geotrail. Det vil i hovedsak si å følge Nordryggen fra nord til sør. Det er samme rute som ultraløperen Mona Kjeldsberg tok i fjor. Bjørnbakk har vært i kontakt med henne i forbindelse med forberedelsene til turen. 

Ruta går for det meste på sti og i fjellet. Den er 2700 kilometer lang og har en samlet stigning på 68 000 høydemeter. Kjeldsberg brukte 84 dager på turen, hvor hun løp mye av tiden. Bjørnbakk vil bruke litt lenger tid. Selve reisen er målet. Han ser fram til å fiske, oppleve naturen, møte mennesker og kose seg i det fri. Planen er å ligge de fleste netter i telt, bortsett fra noen netter på hytter langs ruta. Han har satt seg et mål om å fiske daglig to måneder i strekk, for variasjon til de tradisjonelle pakkene med turmat. 

– Den største utfordringen for de som har gått denne ruta, er ensomheten, og jeg er spent på hvordan jeg vil takle den. Det jeg ser mest fram til, er å oppleve ulike naturområder som Rondane, Hardangervidda, Dividalen i Troms og Nordland, samt menneskemøtene underveis. Livet foregår ikke på sofaen. Vi må ikke være så redde og bekymret, men våge å utfordre comfortsonen, sier Bjørnbakk.

Av Else Merete Thyness

Kalvik, som til daglig er kommuneergoterapeut i Ringerike kommune, forteller at dette er hennes tredje landsmøte, og at hun er godt fornøyd så langt.

–    Det er spennende, nyttig og lærerikt å være på landsmøte. Det er her du virkelig kan være med å påvirke forbundets faglige retning og hvordan vi skal jobbe i de tre neste årene.

I forkant av landsmøtet har hun vært med å arrangere nettverkssamlinger for tillitsvalgte i region Viken der de har diskutert hva de har ønsket å ha med i det kommende programmet. På årsmøtet har også medlemmer fått mulighet til å være med på dette påvirkningsarbeidet. Forslagene deres er i etterkant av nettverkssamlingene og årsmøtet tatt med tilbake til programkomiteen.

–    På denne måten har vi hatt god mulighet for å påvirke retningen organisasjonen skal gå i, sier hun

Selv er hun påtroppende leder for Region Viken. Hun går en travel tid i møte, men hun mener at det å være tillitsvalgt er en unik mulighet til å lære og utvikle seg faglig.

–    Styret arrangerer blant annet fagpolitiske og tariffpolitiske konferanser og nettverkssamlinger for tillitsvalgte.  På en måte er det «gratis» faglig påfyll. Hvis jeg ikke hadde vært med i regionstyret ville jeg ikke deltatt på alle disse arrangementene.

Og kjolen, den har hun komponert sammen med ergoterapeut-kollega Anne Cecilie Strandslett.

–    Den finnes i flere fargekombinasjoner. Jeg har strikket en i blåtoner også, men denne går i forbundets farger, så den passer godt på landsmøtet, sier Kalvik.

Norsk Ergoterapeutforbund har laget yrkesetiske retningslinjer som beskriver de handlinger og verdier som forbundet forventer at ergoterapeuter skal følge.
– Våre yrkesetiske retningslinjer er en felles verdiplattform for ergoterapeuter som sier noe om hva vi skal legge vekt på og hva vi skal unngå. I våre retningslinjer står det for eksempel at vi skal fremme befolkningens rett og muligheter til aktivitet og deltakelse, ta utgangspunkt i tjenestemottakerens behov, ønsker og interesser og vise forståelse for de pårørendes situasjon. Retningslinjene skal hjelpe oss å reflektere og stille spørsmål ved det vi gjør, sier Vegard Horne.

Dersom et medlem opplever at de står i et etisk dilemma, kan de kontakte Yrkesetisk utvalg.
– Vi ønsker at medlemmer skal ta kontakt hvis de undrer seg over hva som er det rette å gjøre i en situasjon. Det er ikke sikkert at vi har svarene, men vi kan resonnere sammen med medlemmet, og kanskje vi har noen spørsmål som gjør at de selv finner svaret, sier han.

Les mer om Vegard Horne og Yrkesetisk utvalg i den siste utgaven av Ergoterapeuten.

Kristine Johnsrød og Line Kildal Bragstad har foretatt en kvalitativ studie der de intervjuet syv ergoterapeuter som jobber med hjemmeboende personer i livets sluttfase i kommunehelsetjenesten. Studien inngår i en sosialkonstruktivistisk tradisjon hvor mening skapes av mennesker som snakker sammen.

Hovedtemaene ble definert som:

• En variert arbeidshverdag med fokus på kompensatoriske tiltak
• Uklare behov for kompetanse
• En følelse av å bli undervurdert av andre faggrupper

Konklusjonen er blant annet at ergoterapeuters usikkerhet på egen kompetanse, samarbeidspartneres begrensede forståelse av ergoterapi og mangel på ressurser utfordrer bruken av ergoterapikompetanse i palliativt arbeid. Ved å synliggjøre profesjonenes fokus på aktivitet og deltagelse, samt hvilke tiltak ergoterapeuter kan bidra med, kan behovet for ergoterapeuter i palliativ behandling bli tydeligere.

Les hele artikkelen her