Gå til innholdet
Toppbanner
Annonser
Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo ble hedret med utdanningspris for sin innsats i prosjektet «Sammen er vi sterkere». Her sammen med prosjektleder Mali Melhus fra HiOA.

Tekst og foto: Fredrik Imislund

For tredje år på rad delte utdanningsutvalget ved Oslo universitetssykehus (OUS ) ut priser til miljøer i sykehuset som har utmerket seg ved å fremme god læringskultur for studenter og/eller ansatte.

- I år var det 14 gode nominerte kandidater, sa utvalgsleder Elisabeth Søyland, under utdelingen på Ullevål sykehus 22. april.

Ergoterapimiljøet ved Seksjon for klinisk service i Ortopedisk klinikk og Café Årstidene i Klinikk psykisk helse og avhengighet fikk pris for sitt systematiske  arbeid med utvikle en ny praksismodell for ergoterapistudenter.

– Det er kjempegøy at ergoterapimiljøet vinner en slik pris, sier Cecilia Celo.

Ergoterapeutene ved OUS har samarbeidet tett med  Mali Melhus og Brian Ellingham fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi ønsket å skape et fellesskap både for studentene og veilederne og bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. På denne måten kvalitetssikrer vi praksisen for ergoterapistudentene, sier Lene Fogtmann Jespersen og Mali Melhus.

Prosjektet «Sammen er vi sterkere» blir beskrevet i Ergoterapeuten 02 2016. 

 

Av Else Merete Thyness

Hun fikk prisen for å ha vært med på å starte opp bedriften WayaWaya i Zambia. Foretaket skal hjelpe kvinner uten formell utdannelse inn i en bærekraftig jobb.

– Eventyret begynte med at Merete Løken og jeg var i fredskorpset i Zambia i 2010 og 2011. Via fredskorpset kom vi i kontakt med organisasjonen Kwenuha Women's Association, som tilbyr arbeidstrening og kursing for kvinner.

Problemet var bare at kvinnene, selv med kursing, ikke klarte å skaffe seg en betalt jobb.

– Da fikk vi ideen til WayaWaya. I denne bedriften syr kvinnene designervesker, som vi så selger – blant annet på nettsiden vår, sier Irene.

Det er syvende år på rad at E24, Norges ledende nettavis for økonomi og næringsliv, deler ut prisen «Årets sosiale entreprenør».

– Det var utrolig stas å få tildelt pris som årets sosiale entreprenør. Det sier noe om hvor relevant arbeidstrening og ergoterapeuter er, sier Iris Helene Nikolaisen, som ved siden av bachelor i ergoterapi fra Norges Arktiske Universitet har en master i Entreprenørskap og innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Les mer om WayaWaya på Facebook.

Ergoterapeutenes Anita Engeset sammen med medlemmer av Yrkesetisk utvalg: Fanny Jakobsen, Kirsti N. Hellesøy, Kjersti Helene Haarr og Anne Lund.

Av Else Merete Thyness

Samfunnet endrer seg og stiller kontinuerlig nye krav til ergoterapeuter. Nå etterlyser Ergoterapeutenes yrkesetiske utvalg innspill om hvilke utfordringer ergoterapeuter møter i praksisfeltet.

– Aktuelle problemstillinger kan for eksempel være:

  • Er det greit å diskutere pasienter med kollegaer over lunsjen?
  • Samsvarer dine arbeidsoppgaver med den kompetansen du har? Hvordan håndterer du eventuelle faglige uenigheter med kollegaer?

Pådriver for yrkesetisk bevissthet

Ergoterapeutenes yrkesetiske utvalg består av Anne Lund, Fanny Jakobsen, Kirsti N. Hellesøy, Annette Eidesen og Kjersti Helene Haarr. I utvalgets mandat står det blant annet at: «Yrkesetisk utvalg skal være en pådriver for høy yrkesetisk bevissthet hos ergoterapeuter».

– Vi ønsker kunnskap om hvilke utfordringer som er knyttet til praksisfeltet, og vil starte en debatt knyttet til etiske refleksjoner i vår arbeidshverdag, sier leder for utvalget Anne Lund.

De ser gjerne at debatten går på sosiale medier, som for eksempel Facebook.

– Hvis vi får gode innspill, kan vi starte diskusjoner med utgangspunkt i ergoterapeuters reelle utfordringer. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på et tema som har skapt mye engasjement og debatt. Nå håper vi at etiske refleksjoner om vår yrkesutøvelse også kan vekke oppmerksomhet.

Innspill på mail eller i brevform

Innspill kan sendes på mail til: Anne.Lund@hioa.no, eller i brev til:

Anne Lund, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag,Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørutdanning, Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Thomas Rannstad Haugen jobber i Helsedirektoratet.

Thomas R. Haugen ble rammet av øyesykdommen Retinitis pigmentosa, en av de vanligste øyesykdommene som fører til blindhet. I boka «På innsiden av et litt annerledes liv» tar han oss med på reisen han selv har tatt, fra barneårene via ungdomstiden frem til han nå, i slutten av trettiårene bor med kone og to barn i Ås.

– Familien er det viktigste i livet mitt. Jeg fokuserer på dem, ikke på synstapet, sier han.

Hverdagen har med andre ord høy prioritet.

– Hverdagen er basisen for eksempel for å kunne være i jobb. For meg, som for alle andre handler det om å lage mat, vaske klær, ferdes utenfor huset og forholde meg til et sosialt nettverk.

Stor interesse

Boken er gitt ut av Forlagshuset i Vestfold. 200 bokhandlere har tatt inn boken. Det tyder på stor interesse for temaet.

– Det jeg vet er at innholdet gir mening for mange. Det har blitt tydelig etter at flere har gitt tilbakemeldinger til meg. Responsen kommer fra både personer som ser dårlig og andre som ikke har et synsproblem. Den siste kategorien peker på at prosessene for ulike livsutfordringer er veldig like, sier Haugen.

Boken «På innsiden av et litt annerledes liv» kan bestilles her.

Boken kan blant annet bestilles her:

http://forlagshusetivestfold.no/pa-innsiden-av-et-litt-annerledes-liv-thomas-r-haugen

 

Ergomannen sjekker ut festningen!

Hun oppfordrer også ergoterapeuter å ferdigstille fagutviklingsprosjektene sine og sende inn abstrakter innen første februar 2017.

Fagkongressen skal holdes på Scandic hotel på Lerkendal.Hovedtemaet for kongressen er Hverdagen i fokus

– Målet for ergoterapeuten er alltid å få hverdagen til å fungere, men det gjøres på mange forskjellige måter, sier hun.

Kongresstyret har også valgt ut fire fokusområder: Kvalitet, mestring, nytenking og kompetanse.

– Når målet er å få hverdagen til å fungere, er dette noen stikkord for hva ergoterapeuter bør fokusere på.

Abstraktene leveres elektronisk på denne linken: http://www.ergoterapeutene.org/Ergoterapeutene/Kurs/Fagkongress-2017/Innsending-av-abstrakter-til-Fagkongressen

Bildetekst: Sammen om opplæring av frivillige. Fra venstre: Ann Cathrin Holm, Øyvind Henriksen, Mari Gundersen, Lina Marie Brathaug, Elin Linløkken og Lisbeth Rugtvedt. Foran: Heidi Karsrud Nordal. Foto: Karl Andreas Kjelstrup.

Oslo har som første by i Norge blitt tatt opp i Verdens helseorganisasjons globale nettverk av aldersvennlige byer. Bydel Nordre Aker er i gang med et toårig prosjekt som skal vise resten av Oslo i første omgang, hvordan de skal ta vare på eldre i fremtiden. Bakgrunnen for prosjektet er kommunens Seniormelding, «Selvstendige, aktive og trygge eldre», og Demensplan for Oslo «LEV VEL med demens i Oslo».

Et kjernepunkt i satsingen er å se tiltak og strategier på ulike områder i sammenheng slik at vi kan bidra til  gode livsvilkår for bydelens eldre generelt og for personer med demens og deres pårørende spesielt, sier Heidi Karlsrud Nordal.

Eksempler på alders- og demensvennlige tiltak som er satt i gang i bydelen er:

  • Opplæring innen frivillighetskoordinering
  • Sandstrøere
  • Hobby og interessebasert aktivitetstilbud
  • Ruter Flex
  • Aktivitetsvenn
  • Pårørendeskole
  • Turgrupper
  • Ressursgruppe for mennesker med demens og pårørende
  • Informasjon og kommunikasjon
  • Nettverksbygging I nærmiljøet
  • Medvirkning på folkemøter

– Prosjektet skal levere en rapport i juni 2017. Fra å være en prosjekt-bydel vil Nordre Aker mest sannsynlig få status som ressursbydel, slik at vi kan guide de andre 14 bydelene I Oslo mot aldersvennlighet, sier hun.

Opplæring i nærmiljøet

Mari Gundersen er ergoterapeut i bydelens demensteam, og er involvert i prosjektet på flere områder. Blant annet har hun vært med på å gi opplæring i «demensvennlige omgivelser» i nabolaget.

– Det er viktig at mennesker med demens kan være aktive i egen hverdag. Samtidig ser vi at det kan oppstå misforståelser og ubehagelige situasjoner i nærmiljøet. Nå har vi for eksempel kurset de ansatte på nabolagets apotek i hvordan de kan møte personer med demens på en god måte. Det handler mye om praktiske tiltak som å vise dem veien til det de spør etter, i stedet for å peke, og å ha et forstørrelsesglass ved kortautomaten, så den blir lettere å se. Vi planlegger et lignende opplegg for de ansatte i matbutikken, sier Gundersen.

Bruker- og pårørendemedvirkning

Brukermedvirkning er sentralt i prosjektet. Blant annet samarbeider de med Eldrerådet og brukerrådet ved eldresentrene for å få innspill på hva som kan gjøres bedre for eldre i bydelen.

– Vi har også hatt to folkemøter. Her spurte vi blant annet hva som skal til hvis folk skal bo lengst mulig hjemme. Mange trakk frem det å kunne bo på en flate, at dørkarmene er brede nok for rullestol og rullator og at det er et godt kollektiv-tilbud i nærheten. Vi spurte også de eldre om hvordan de ønsker å bo hvis de ikke kan bo i eget hjem. Løsningen for mange var et bofellesskap med noe bemanning, kafeteria og mulighet for å kunne ringe etter hjelp fra boligen, forteller Mari Gundersen.

Frivillighet

Frivillighet er et annet satsingsområde.

– Hvis eldre skal fortsette med aktiviteter som å handle mat, gå på apoteket, og drive med fritidsaktiviteter, blir frivillige viktige. Vi har hatt opplæring både på frivillighetssentralen og med de frivillige som driver turgrupper. Vi har også signert en avtale med Nasjonalforeningen for folkehelse slik at vi kan dra nytte av deres opplegg med å ha en aktivitetsvenn, forteller Gundersen. 

Annie Høpfner (til venstre) og Astri Ziesler viser frem eksempler på arbeider ved Videreutdanning i billedterapi.

Av Else Merete Thyness

Søknadsfristen for opptaket til den tverrfaglige videreutdanningen er 1. mars. Nå håper hun at ergoterapeuter vil søke. – Det er mange arbeidssituasjoner der det er aktuelt for ergoterapeuter å bruke billedterapi. Vi kjenner kanskje best til det innenfor psykisk helsearbeid, men billedterapi kan også være effektfullt for eksempel i rehabilitering av slagpasienter og innenfor eldreomsorgen.

Selv ble Astri Ziesler interessert i billedterapi mens hun jobbet som ergoterapeut med kreftpasienter på Radiumhospitalet. – Det kom en dame til ergoterapiavdelingen og ville ha hvite ark og kull å tegne med. Hun oppfordret oss etter hvert til å starte med billedterapi.

Ziesler tok en Master i Art Therapy i USA.  Deretter jobbet hun i flere år med kreative utrykk på Radiumhospitalet parallelt med at hun var med å starte opp utdanning i billedterapi ved høgskolen. – Billedterapi er en behandlingsform som bruker skapende arbeide med bilder som kommunikasjon i en terapeutisk relasjon. Ved å uttrykke seg gjennom tegning, maling, collage, forming i leire eller andre materialer, helt uavhengig av tegneferdigheter, kan den enkelte få kontakt med sin indre verden på en annen måte enn bare gjennom ord, utdyper hun.

Første elev

Annie Høpfner er leder av Norsk forening for billedterapi. Hun var student i det første kullet som ble uteksaminert. Etter det har hun vært tilknyttet studiet som timelærer. Hun har blant annet erfaring med bruk av billedterapi i sitt arbeid som spesialergoterapeut ved Distriktpsykiatrisk senter i Moss. – Jeg brenner for billedterapi fordi jeg har sett hvordan kreative, skapende aktiviteter virket helbredende på mennesker. Noe av det fine med bildeterapi er at bildene helt konkret viser utvikling over tid. Det kan gi mange aha-opplevelser å se på det samlede bildematerialet, sier hun.

Her har Ziesler et eksempel fra Radiumhospitalet: En kreftsyke kvinne tegnet i starten av billedterapien sirlige detaljerte blyanttegninger, men gradvis brukte hun mer maling og skapte større fargerike bilder. Hun uttalte: «Blyanttegninger er ikke nok lenger, jeg trenger friheten og farten og gleden over alle fargene. De symboliserer at jeg aldri mister håpet for fremtiden».

Eget fag

Anvendelsen av kunst som helende faktor og redskap for konfliktløsing og samhold er like gammel som mennesket selv, men billedterapi er en forholdsvis ny disiplin. Den ble utviklet i 1930-40 årene i USA og England, og de første store pasientgruppene var tuberkulosepasienter og krigsskadde. – Når vi tenker på de traumatiske opplevelsene mange av de som bor på asylmottakene i dag har, kan man godt se for seg at billedterapi kan ha en positiv innvirkning her. Ved traumer kan skapende arbeid gi tilgang til følelser knyttet til opplevelser som er lagret i den del av hjernen som ikke er tilgjengelig på det verbale plan. I bildet er det rom for motsetninger som kan forenes og gi håp og mening, sier Høpfner.

Om studiet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Institutt for estetiske fag tilbyr 60 studiepoeng deltids videreutdanning i billedterapi på masternivå. Opptakskrav er bachelorutdanning som ergoterapeut, sykepleier, sosionom, spesialpedagog og andre utdanninger innen helse, sosial og pedagogiske fag. I tillegg må man ha minst to års yrkespraksis med klienter, brukere eller elever.

Utdanningen gir et bredt grunnlag med flere tilnærmingsmåter for å utøve billedterapi, og inkluderer også 10 studiepoeng vitenskapsteori og forskningsmetode. Det arbeides for at det skal bli mulig å bruke utdanningen som halvparten av master i psykisk helsearbeid, også ved HIOA. Søknadsfristen for neste opptak er 1.mars 2017 med studiestart i august 2017.

Bildet er hentet fra artikkelen Skapende prosesser og terapi – Torhilds billedterapeutiske reise av Astri Ziesler.

Opplysninger om studiet finnes her.

Opplysninger om Forening for billedterapi finnes her.

Lederen for ekspertutvalget professor Arild Hervik presenterte rapporten via Skype.

Av Else Merete Thyness

Allerede ved tiltredelsen i 2013 varslet regjeringen en gjennomgang av norsk hjelpemiddelpolitikk. I november 2015 oppnevnte Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson et ekspertutvalg til å gjøre jobben. Utvalget har vært ledet av professor Arild Hervik, med seg om bord har han blant annet hatt ergoterapeut Astrid Gramstad.

På forhånd var det knyttet stor spenning til hvor stor del av hjelpemiddelformidlingen ekspertutvalget ville foreslå å flytte til kommunene. Kort oppsummert foreslår rapporten visse justeringer i ansvarsforholdet mellom stat og kommune, men hovedmodellen ligger fast der staten har et finansieringsansvar og folk har rettigheter til hjelpemidler gjennom folketrygden.

– Vi går ikke inn for en overføring av enkle høyfrekvente hjelpemidler til kommunetjenesten. Det skal fortsatt være hos hjelpemiddelsentralene, sa Astrid Gramstad.

Rapporten legger vekt på både kompetanse og kunnskapsutvikling. Blant annet peker utvalget på at det er en utfordring med mangel på ergoterapeuter i kommunene. De foreslår derfor stimuleringstilskudd for å ansette flere ergoterapeuter. Utvalget foreslår også at det gjennomføres mer forskning, blant annet på forholdet mellom tilrettelegging på arbeidsplassen og arbeidsdeltagelsen.

– Det at utvalget foreslår et program som ser nærmere både på forskning og formidling vil bidra til et løft både for ergoterapeutene og for faglig hjelpemiddelformidling. Det er også veldig positivt at utvalget ønsker et tilskudd knyttet til rekruttering av ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, sa Gramstad.

Lene Conradi, ordfører i Asker, har også sittet i utvalget. Hun understreket behovet for ergoterapeuter i kommunene.

– Vi ser at det er store ulikheter på kompetanse i førstelinjetjenestene. Det er kommuner i dag som ikke har ergoterapeuter, og de som har det, opplever at de har for få i forhold til behovet. Dette er absolutt et av de områdene vi ønsker å løfte frem.

Tilrettelegging av boliger

Ett av rapportens mest kontroversielle forslag var å overføre ansvaret for fysisk tilrettelegging av boliger til kommunene og Husbanken. Lars Ødegård, som har sittet som brukerrepresentant i utvalget, sa at han var blant dem som ikke støttet dette forslaget.

- Det var uenighet i utvalget når det gjaldt å flytte ansvaret for tilrettelegging av boliger til kommunene. Her mener jeg at rettsikkerheten blir svekket.

Han er også skeptisk til økt bruk av tilskudd i hjelpemiddelformidlingen,

- Jeg er overbevist om at det kan føre til at man velger dårligere og mindre egnede hjelpemidler. Jeg tror at ordningen favoriserer de som har kognitive forutsetninger for å orientere seg i markedet og de som i utgangspunktet har en tykk lommebok. Grunnfjellet i hjelpemiddelordningen består av den individuelle rettigheten i folketrygden, at det er faglighet i formidlingen og at det er en utlånsordning uavhengig av adressen din.

Derimot var han fornøyd med at rapporten har et tydelig fokus på effektivisering.

– Vi har allerede verdens beste hjelpemiddelsystem, men det er et behov for forenkling og foredling, sa han.

Beholde grunnpilarene

Forbundsleder Nils Erik Ness sier det er mye bra i utvalgets rapport, og at mye er i tråd med Ergoterapeutenes innspill.

– Samtidig deler jeg Gramstads og Ødegårds bekymringer med å gi kommunene ansvar for faste hjelpemidler i bolig. Det er også svært betenkelig at et mindretall i utvalget ønsker ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler til kommunene. Større ansvar over på kommunene vil være avhengig av kommuneøkonomi og dermed gi forskjellsbehandling.

Han er presiserer at Astrid Gramstad har gjort en kjempeinnsats i utvalget.  

– Astrids kompetanse har helt sikkert vært viktig for å løfte behovet for hjelpemiddelfaglig forskning og kompetanse. Det er også gledelig at rapporten stadig refererer til ergoterapeuter og Ergoterapeutene.

For øvrig er han enig i at grunnpilarene beholdes med individuell rettighet gjennom folketrygden, sikring av hjelpemiddelfaglig kompetanse med ergoterapeuter og ivaretakelse av hjelpemiddelsentralene.


Utvalgets sammensetning:

Arild Hervik (leder), professor ved Høgskolen i Molde

Lars Ødegaard, spesialrådgiver i Norges Handikapforbund

Frode Selbo, avdelingsdirektør NAV Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag

Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram, KS,

Astrid Gramstad, førsteamanuensis Universitetet i Troms,

Lone Merethe Solheim, avdelingsdirektør fylkesmannen i Rogaland

Lene Conradi, ordfører Asker kommune.


Lars Ødegård og Astrid Gramstad har begge sittet i ekspertutvalget.

– Nettsidene tilbyr en unik oversikt over hvilke dataspill på markedet som trener opp ulike muskelgrupper, sier prosjektleder Truls Sveløkken.

Av Vilde Kristine Darvik Said

Sunnaas har hatt gode erfaringer med prosjektet «Spill deg bedre». Nå er det tilgjengelig for hele landet via nettstedet spilldegbedre.no. På nettsidene kan pasientene velge hvilke muskelgrupper som skal styrkes og trenes. Videre kan søkeresultatene begrenses ytterligere ved å oppgi andre behov som ønsket bevegelse og hva slags spillkonsoll som skal brukes. Pasienten vil deretter få forslag til spill som passer behovene.

Spilltreningen oppleves som morsomt og sosialt, og det blir enklere for pasientene å fortsette treningen etter sykehusoppholdet.

– Noen pasienter kjøper seg spillkonsoller til å bruke hjemme, og opplever at det er enklere å opprettholde treningen når man kan inkludere familie og venner, sier prosjektleder Truls Sveløkken Johansen.

Sunnaas har i samarbeid med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo gjennomført en litteraturgjennomgang av forskningen på feltet. De fant blant annet at trening med kommersielle dataspill er vesentlig mer motiverende sammenlignet med tradisjonell trening.

– Dataspill er utviklet for å være engasjerende, og spillet lurer hjernen til å ville ha mer av det samme. Når man kommer lenger i spillet blir vanskelighetsgraden tilpasset. Pasientene sier at det er en morsom form for trening, fordi man glemmer at det er nettopp dét det er, sier Johansen.

Det er ikke bare pasientene som har fått en morsommere hverdag med spilltrening. Ergoterapeuter og fysioterapeuter ved Sunnaas Sykehus har testet alle spillene i spillbiblioteket.

– Det har ikke føltes som en jobb, det har vært mye latter og morsomme gruppeaktiviteter på kontoret. Dog mange såre muskler og mye trening for de ansatte, kan Johansen bekrefte.

Andre institusjoner kan også integrere spilltrening i sine rehabiliteringsprogrammer. Johansen ønsker å minske frykten for å ta det i bruk. Nettsidene deres har en god brukerveileder som er nyttig for personalet. Han oppfordrer ergoterapeuter til å ta seg tid til å spille dataspill.

– Ta ansvar og sett av tid til spilling i den kliniske hverdagen. Det vil ikke føles som jobb, men det vil gagne pasienten, og det vil uansett være en morsom arbeidsoppgave, avslutter Johansen.

Spill deg bedre er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk forening for Slagrammede og Sunnaas Sykehus. Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen.

Gå til nettsiden www.spilldegbedre.no her!

 

 

Med seg i panelet hadde han: Kari Kjønaas Kjos (FrP), leder av helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, Olaug Bollestad (Kr.F) og Ketil Kjenseth (V).

Regjeringen har fem hovedmål for satsingen:

  • Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet
  • Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle
  • Pasientens helse- og omsorgstjenester
  • Styrket kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og i tjenestene
  • Fremme god psykisk helse hos barn og unge

Strategien skal følges opp av en opptrappingsplan for barn og unge i 2018. Planen skal dekke helsefremmende og forebyggende tiltak og behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge, og utarbeides i samarbeid med blant annet målgruppen.

– Mange barn og unge sliter med psykiske helseutfordringer. Hvert femte barn eller unge har så betydelige plager at det går utover daglig fungering. Dette er urovekkende tendens som vi må snu. Derfor skal strategien følges opp av en opptrappingsplan for barn og unge, og de skal selvsagt delta i arbeidet med å lage planen, sa Bent Høie.

Folkehelsen

Et viktig mål er at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

– Dette er den første strategien som spenner over hele psykisk helsefeltet, fra folkehelse til behandling og rehabilitering. God psykisk helse handler om å mestre hele livet, det handler om tilhørighet i samfunnet, sa Bent Høie.  

Livsstil og psykisk helse skal ses i sammenheng.

 – De levevanene som er positive for fysisk helse, er også positive for den psykiske helsen. Vi har vært for lite opptatt av å synliggjøre at helsevennlige valg også virker på den psykiske helsen, sa Bent Høie.

UngArena

Pressekonferansen ble holdt i UngArenas lokaler på Grønland i Oslo, og innledningsvis fortalte de om hvordan UngArena fungerer.

– Ung arena er et møtested for barn og ungdom mellom 12 og 25 år, som sliter med rus eller psykiske problemer. Vi har bygget det opp i samarbeid med ungdom og målet er å fange dem opp mens problemene ennå er små – så de ikke blir større, sa Inger, som er prosjektleder.

UngArena samarbeider med blant annet fylkesmannen i Oslo, helsestasjoner, Barnas jurist, Mental helse, NAV og frivillige.

– Dette er et lavterskeltilbud, og døren er alltid åpen. De som kommer hit får en fast kontaktperson og de får også et fellesskap med andre mennesker.

Nikolas, som selv er bruker på UngArena er helt enig:

– Før jeg kom hit, satt jeg på rommet mitt i tre måneder og trodde jeg skulle bli gal. Her fant jeg et felleskap og noen å snakke med. Nå har jeg jobb og livet mitt har fått en retning. Det ville det ikke hatt uten UngArena.

– UngArena er en samfunnsinvestering. Vi ønsker tilbud som dette flere steder i landet, sa Olaug Bollestad.

Ergoterapeuter skal med

På spørsmål etter pressekonferansen sa Bent Høie at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må bli bedre integrert.

–  Spesialisthelsetjenesten må yte sammen med og overfor de andre tjenestene i kommunen. De må være en del av det samme teamet. Dette får de til i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Der har de ingen ventetid, alle som har behov kommer inn til en spesialist. Det fungerer nettopp på grunn av det tette samarbeidet de har med kommunene og deres ute-team.

Han så helt klart at ergoterapeuter har en viktig rolle i satsingen.

– Vi ser på arbeid og aktivitet som helt grunnleggende, både i det forebyggende arbeidet men også som en del av behandlingen. Derfor er det helt åpenbart for meg at ergoterapeutenes kompetanse er viktig. Og nå blir dere jo lovpålagt i 2020, avsluttet han.

Inger er prosjektleder i UngArena.

Inger er prosjektleder i UngArena.

Av Else Merete Thyness

Etter oppvisningen ønsket Anita Rosmæl velkommen til kongressen. Hun har ledet kongresskomiteen som har bestått av 38 ergoterapeuter fra ulike miljøer. – Da vi startet arbeidet satte vi oss blant annet et mål om å samle over 600 ergoterapeuter til kongressen. Det har vi klart. 605 ergoterapeuter er sammen her i dag, sa Rosmæl.

Deretter presenterte hun forbundsleder Nils Erik Ness, som holdt åpningstalen. Hans tema var: «Vi lykkes – hvorfor?» – Ergoterapeuter endrer helsetjenesten med spørsmålene «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå» og «Hvordan vil du delta?» Særlig har vi bidratt til å forandre kommunehelsetjenesten, som beveger seg fra en pleiekultur til en mestringskultur. Vi kan være stolte av at mange kommuner nå kaller seg for mestringskommuner, sa han.

På storskjermen viste han frem en artikkel med overskriften: Ergoterapeutene toger inn. - Vi har økt fra 100 til 200 ergoterapeuter i kommunene.

Han svarte også på hvorfor ergoterapeuter lykkes. – Noe av grunnen til dette er at vi har funnet mulighetsrommet, som er de store helse- og velferdsutfordringene i samfunnet. Vi spiller på lag med politikerne på områder de er opptatt av, som demografi, arbeidshelse og psykisk uhelse og rus.  Takk til dere som arrangerer denne fagkongressen. Dere har hatt knall styring. I disse dagene skal vi lære noe nytt, feire faget, utvide faget og kjenne at vi lykkes.

Inkludering og deltagelse

Neste mann ut var professor i medisinsk etikk Berge Solberg som filosoferte rundt begrepene verdier, inkludering og deltagelse. – Det som etter min mening er sentralt i en definisjon av verdier, er at verdier er noe vi setter pris på. Men om vi stoppet der, ville mye kunne falle inn under verdi-begrepet som ikke hører hjemme der: Sydenturer om vinteren, gode kjøreegenskaper på bilen, høy lønn og ikke minst vafler. Verdier har altså et kjennetegn på at vi ikke bare verdsetter X, men at vi også verdsetter at vi verdsetter X. Inkludering er sånn sett en ekte verdi fordi det ikke bare handler om noe vi liker, men også at vi vurderer vår preferanse for inkludering som en svært høyverdig, respektabel og beundringsverdig preferanse, sa han.

Han viste til at inkludering også er en god verdi fordi den kan omsettes til handling. – Inkludering koker ned til om funksjonshemmede barrierer er forsøkt bygget ned og om forholdene er lagt til rette for å delta der andre deltar. Ergoterapeuter er heldige som konkret kan jobbe med realiseringen av en så viktig verdi, sa han.

Wayawaya

Iris Helen Nikolaisen avsluttet plenum med sitt innlegg om ergoterapi og sosialt entreprenørskap. Hun er grunnlegger av Wayawaya, en bedrift som produserer førsteklasses vesker, og med det gir kvinner i Zambia uten formell utdannelse en mulighet for ny kunnskap og arbeid med fast lønn. – Vi skaper rett til meningsfull aktivitet, sa hun.

Hun fortalte at sosialt entreprenørskap handler om å jobbe med mennesker, løse samfunnsproblemer og at økonomien skal være bærekraftig med mulighet for å vokse

– Florence Nightingale ansees som den første sosiale entreprenør. Hun så at fattige mennesker ikke hadde tilgang på helsetjenester og klarte å endre politikken slik at alle skulle få tilgang på helsetjenester. I Wayawaya hjelper vi mennesker som ellers ville endt i farlige yrker til en tryggere hverdag. Desto flere vesker vi selger, desto flere hjelper vi.


Leder for kongresstyret Anita Rosmæl ønsket velkommen til kongressen.


Forbundsleder Nils Erik Ness holdt åpningstalen.

 


Professor i medisinsk etikk Berge Solberg filosoferte rundt inkludering og deltagelse.


Iris Nikolaysen grunnlegger av Wayawaya snakket om ergoterapi og sosialt entreprenørskap.

Fotograf: Ida Marie Røragen

 

 

Av Else Merete Thyness

Erganeprisen deles ut hvert fjerde år til én eller i dette tilfellet flere  ergoterapeuter, som har utmerket seg og synliggjort ergoterapi på en helt spesiell måte. Årets prisvinnere var nominert av Fagråd ergoterapi ved Sunnaas sykehus, som ønsket å vise hvordan en gruppe ansatte i en travel klinisk hverdag, har klart å utvikle og endre klinisk praksis til nytte for pasienter, kollegaer og ergoterapifaget.

Ved Sunnaas tilbys i dag bruk av VR-teknologi som en integrert del av behandlingen, hovedsakelig relatert til behandling av arm- og håndfunksjon, men også til pasienter med kognitiv svikt eller til de som må takle langvarig smerte.

Ergoterapeutenes forbundsstyre vedtar hvem prisen skal gå til. Den ble delt ut av første nestleder Tove Holst Skyer, som inviterte prisvinnerne opp på scenen. – Vi mener at Anne-Marthe Sanders, Truls Johansen, Linda Sørensen og Anette Westberg er verdige vinnere av Erganeprisen 2017. De har bidratt til å synliggjøre ergoterapeutenes kompetanse og fokus på aktivitet i rehabilitering i og utenfor sykehuset. De har gjennomført konferanseinnlegg i inn- og utland. De har stått på stand og de har tatt imot et stort antall hospiterende fagpersoner, studenter, helseledere, politikere og andre gjester for omvisning og informasjon om bruk av VR, spillteknologi og robotikk i rehabilitering, sa hun.

Foto: Karl Erik Tande-Bjerkaas

 

 

– Unios medlemmer er opptatt av hvor viktig det er å være forberedt på endrede arbeidsoppgaver fremover – særlig innen ny teknologi og digitalisering, sier Unios leder Ragnhild Lied. 

I lys av de teknologiske endringene som allerede har skjedd, samt forventninger om at teknologi får økt betydning i årene som kommer, fikk Ny Analyse i oppdrag av Unio å undersøke hvilke erfaringer med teknologi medlemmene av de fire helseforbundene i Unio har gjort seg. 
I tillegg fikk Ny Analyse i oppdrag å kartlegge hvorvidt medlemmene opplever kompetansen sin som tilstrekkelig for fremtidens teknologiske utfordringer og om medlemmene får god nok opplæring i relevant teknologi. 
– Vi erfarte at stadig flere av våre medlemmer var opptatt av hvor viktig det er å være forberedt på endrede arbeidsoppgaver fremover – særlig innen ny teknologi og digitalisering, sier Unios leder Ragnhild Lied. 
 
Kvantitative undersøkelser
For å belyse problemstillingene ble det utført kvantitative spørreundersøkelser blant de fire helseforbundenes medlemmer, samt kvalitative intervjuer av representanter fra helseforbundene. Ergoterapeutene sendte ut undersøkelsen til alle sine yrkesaktive medlemmer.
Stort sett svarte medlemmene fra Radiografene, Fysioterapeutene, Ergoterapeutene og Sykepleierne temmelig likt. Mange helsearbeidere opplever at de verken har god nok tilgang til, eller har fått god nok opplæring i de teknologiske verktøyene de bruker. Samtidig mente nesten alle respondentene at teknologi vil bli en større del av hverdagen og litt over halvparten at de ikke ville ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til fremtidens teknologi. 
- Hele 40 prosent av våre medlemmer tror at de ikke vil ha nok kompetanse på disse områdene om fem til ti år. 20 prosent av de spurte opplever alt i dag at de henger etter faglig sett når det gjelder ny teknologi og digitalisering. Dette er viktige funn, sier Lied. 
 
Ansvar for kompetanseheving
Lied synes det er positivt at Unios medlemmene ønsker å holde seg faglig og teknologisk oppdatert.
– Dette er et kjempegodt utgangspunkt. Ansatte i helsesektoren er tradisjonelt vant til å omstille seg og tilegne seg ny kunnskap.
Nå som det ventes store omstillinger, er hun klar på hvor ansvaret for kompetansehevingen ligger.
– Endrede arbeidsoppgaver og kompetanseheving i forbindelse med dette, er arbeidsgivers ansvar.

Link til rapporten her

 

OnklP sang «Styggen på ryggen» på oppstartkonferansen for Inkluderingsdugnaden. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

OnklP åpnet konferansen med sangen «Styggen på ryggen». Teksten «Kommer ingen vei her i livet, føles som jeg er i helvete, Styggen på ryggen har blitt min nærmeste» var både rørende og aktuell med tanke på de som står utenfor arbeidslivet.

Appellerte til arbeidsgivere og virksomheter

Konferansen bød på en rekke innledere. De tre partilederne var første kvinner ute. De fortalte om regjeringens ambisjoner og mål med inkluderingsdugnaden.

- 1 av 5 mellom 20 og 66 år, er ikke i arbeid. Noen trenger opplæring. Andre trenger omskolering. Vårt mål er at ingen skal gå ut på dato, sa Erna Solberg.

– NAV ansetter ikke. Det gjør heller ikke politikere. Det er det bare arbeidsgivere som gjør. Derfor trenger vi modige arbeidsgivere, som kan åpne dørene for mennesker som kan og vil jobbe. Vi trenger også modige kolleger, som tar godt imot og inkluderer mennesker med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en i arbeidsfellesskapet. Kombinerer vi modige jobbsøkere, modige arbeidsgivere og modige kolleger, kan vi få til mye, sa Siv Jensen.

– Dugnaden vi inviterer til skal foregå på arbeidsplasser i hele Norge. Målet er å få flest mulig inn i faste, trygge jobber – i det ordinære arbeidslivet. Utenforskap øker risikoen for sosiale forskjeller, integreringsproblemer og er en trussel for velferdsordningene våre, supplerte Trine Skei Grande.

NAV satser på avtaler og jobbspesialister

Konferansen viste til tre grupper som har spesielle utfordringer med å komme inn i arbeidslivet: Mennesker med funksjonshemming og hull i CV-en og ungdom uten fullført utdanning. NAV vil ha en viktig koordineringsrolle for å hjelpe disse gruppene inn i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng fortalte hvordan de skal klare det.

– Denne inkluderingsdugnaden gir oss drahjelp. Nå skal vi inngå rekrutteringsavtaler med store arbeidsgivere for eksempel innen hotell- og havbruksbransjen. De skal få lønnstilskudd, og de skal også få en kontaktperson i NAV hvis de ønsker det, sa Vågeng.

Hun pekte på at det kan være en risiko å ansette noen med nedsatt arbeidsevne.

– Helt enkelt handler det om at arbeidstakeren får en ordinær jobb, så gir en mentor eller jobbspesialist støtte til både arbeidstageren og arbeidsgiveren. Denne måten å jobbe på gir dobbelt så god effekt enn andre, sa Vågseng.

Ringer i vannet

Kristin Skogen Lund fortalte om «Ringer i vannet». Det er et samarbeid mellom

NAV og NHO for å gi folk som har falt utenfor arbeidslivet, en mulighet til å komme seg i lønnet ordinært arbeid.

– Det er viktig å legge til rette for at næringslivet skal blomstre over hele landet. I tillegg er det behov for målrettede tiltak for dem som står utenfor. Alle skal kunne tjene på det. Ringer i vannet er en rekrutteringsstrategi som tar utgangspunkt i arbeidsgivers behov for arbeidskraft og i at både kandidaten og arbeidsgiveren får tett oppfølging av en ekspert både før, under og etter ansettelse.

Et skifte av innsats åpner muligheter

Ergoterapeutenes forbundsleder Nils Erik Ness er fornøyd med inkluderingsdugnaden.

– i alle fall det jeg har hørt til nå. Regjeringa signaliserer her et paradigmeskifte som tar gapet mellom arbeidsliv og den enkelte arbeidstaker på alvor. Det har for lenge vært satset ensidig på å trene eller behandle den enkelte som vil i jobb, og for lite på i finne og tilrettelegge for inkluderende arbeidsplasser. Jobbspesialister på arbeidstedet vil få en helt sentral rolle framover der ergoterapeuter er godt rustet til å utløse ressurser ved mestring. Neste nummer av Ergoterapeuten utdyper dette, sa han.

 

Ergoterapeutenes seniorrådgiver Solrun Nygård anbefaler ergoterapeuter å fremsnakke ergoterapeuters kompetanse.

Stortingsmelding 15 (2017-2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge. 

En reform for ergoterapeuter

Da statsminister Erna Solberg presenterte reformen på Helsekonferansen i mai, brukte hun ord som: «Eldre skal kunne mestre mer i livet, bli verdsatt, sett, få bruke ressursene sine, være i aktivitet, være en del av noe». 

– Dette kunne vært formulert av en ergoterapeut, sier Ergoterapeutenes seniorrådgiver Solrun Nygård. 

Reformen legger opp til at kommuner og fylkeskommuner skal ta stilling til hvordan tiltakene i Leve hele livet kan utformes og gjennomføres lokalt. Det forventes at de innarbeider tiltakene i sitt planverk for å kunne sette reformen ut i livet. Det gjelder både tiltak knyttet til et aldersvennlig Norge og reformens andre hovedområder.

– Sett dere inn i meldingen. Etterspør i egen kommune hvordan prosessen med å innfri Leve hele livet foregår og når den vil starte. Meld deg som interessert i å bidra i prosessen med å beskrive utfordringer i egen kommune og forslag til tiltak. Og ikke minst: Fremsnakk ergoterapeuters kompetanse, oppfordrer Nygård. 

Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet.

Av Else Merete Thyness og Anita Engeset

Rapporten «Evaluering av bedriftshelsetjenesten», som SINTEF utarbeidet i 2016, har vært et utgangspunkt for ekspertgruppens arbeid. Som et supplement til denne fikk ekspertgruppen utført en vurdering av Ipsos «Bedriftshelsetjenesten – pris og kontakt», og de innhentet en vurdering om «Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten» fra Oslo Economics. 

Ekspertgruppen har gjennomført en rekke møter med partene i arbeidslivet på sentralt nivå, på bransjenivå og virksomhetsnivå. Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. 

  • Ordningen avlaster og samarbeider godt med Arbeidstilsynet.
  • Den er veletablert og har tillit i virksomheter, organisasjoner og tilsyn.
  • Sammenliknet med andre utgifter er ikke kostnadene til BHT per ansatt særlig store.

Men, til tross for dette har BHT også en del utfordringer:

  • Den har for lite fokus på forebyggende arbeidsmiljø, og på tiltak som det er behov for og som har dokumentert effekt
  • Mange bedriftshelsetjenester har godt kvalifiserte fagfolk, men det er fortsatt kompetansemangler hos noen.
  • Utformingen av regelverket kan føre til misforståelser rundt hva som er BHTs kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag.

Hvordan skal fremtidens BHT se ut

Ekspertgruppen har belyst fire modeller:

  • En forsikringsmodell, der en arbeidsgiverbasert forsikringsordning skal finansiere BHT. Denne modellen vil passe best der støtteordningen finansieres gjennom arbeidsgiverbaserte forsikringsordninger.
  • En markedsbasert modell, der det er opp til hver enkelt virksomhet å definere eget behov for arbeidsmiljøarbeidet. Denne modellen vil ikke fungere så godt i Norge fordi vi har et godt utbygd velferdssystem der det offentlige bærer de sosiale utgiftene.
  • En partsbasert modell, der partene i arbeidslivet samarbeider om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. Det er store forskjeller i organisasjonsgraden i privat og offentlig sektor, også innad i privat sektor. Partssamarbeid vil være sentral i alle modeller for innretning av BHT.
  • En lovbasert modell som innebærer at ett eller flere av de sentrale virkemidlene i ordningen er lovforankret. Ekspertgruppen mener det er behov for en lovforankret BHT-plikt med en bred partsmedvirkning i ulike prosesser. Dette kan best gjøres innenfor rammene av et lovbasert system som sikrer en mest mulig treffsikker, kostnadseffektiv og kvalitetsmessig god ordning.

Den lovbaserte modellen

Ekspertgruppen foreslår å gå videre med den lovbaserte modellen og har utarbeidet tre varianter av denne. 

  • Variant A, som skal være en frivillig ordning med bistand fra kompetent aktør. Denne varianten har som hovedmål at BHT-ordningen blir frivillig for de virksomhetene som kan dokumentere liten HMS-risiko. 
  • Variant B som skal være en dynamisk ordning. Her vil plikten til å tilknytte seg BHT gjelde for noen utpekte bransjer som omfattes av bransjeforskrift. Variant B skal sees i sammenheng med utviklingen i arbeidslivet og løpende kunnskapsutvikling og tilsynserfaringer knyttet til risiko i ulike bransjer. Denne varianten harmonerer bra med arbeidsmiljølovens filosofi om risikobasert arbeidsmiljøarbeid samtidig som det er en dynamisk, fleksibel og kunnskapsbasert ordning. 
  • Variant C som skal være en virksomhetstilpasset generell ordning. Her skal det være BHT-plikt for hele arbeidslivet. En slik ordning vil være veldig omfattende å håndtere for Arbeidstilsynet. 

Ekspertgruppen anbefaler variant B. Variant B er den som i størst grad bygger på dagens ordning, men som søker å rette opp i de mangler og den praksis som i størst grad hefter ved denne. Dette er en dynamisk innretning av bransjeforskriften, med partsinvolvering, som vil sikre at BHT-plikten i størst mulig grad er knyttet til myndighetenes risikobilde, og være i takt med utviklingen i arbeidslivet.

Det skjer mye på dette området, og som kjent forhandles det om en ny IA-avtale. Dette er begge svært sentrale områder for ergoterapeuter, ikke bare som ansatte, men også som viktige fagpersoner med kompetanse på begge områdene. Ergoterapeutene arbeider med høringssvar til rapporten.

Funkis handler ikke om å bli best, men å mestre best mulig, sier Renate Thorvaldsen Svinning

Prisutdelingen foregikk 19. oktober i forbindelse med Idrettens hederskveld i Trøndelag. 
– Bakgrunnen for at Funkis ble startet var det ikke fantes noe fritidstilbud for min sønn som har en funksjonshemming. Hans ergoterapeut tok på seg jobben med å skaffe oss et treningslokale dersom jeg startet opp et tilbud. Det gjorde jeg. Fra å begynne med noen treninger på fredagsettermiddagene, har dette nå blitt et fullverdig treningstilbud. Hos oss fokuserer vi ikke på å bli best, men å mestre best mulig, sier Svinning. 
Hun forteller at aktivitetene legges til rette slik at alle opplever mestring.
– Vi tar utgangspunkt i vanlige idrettsaktiviteter, som for eksempel badminton. Denne aktiviteten kan graderes slik at de som klarer det kan spille med fjærball, mens andre kan spille med ballong. Slik gjør vi det med alle aktiviteter. Om vi bruker ett år på å komme oss opp en ribbevegg, så er det verdt hvert eneste minutt det har tatt oss. Jeg er privilegert som får oppleve denne gleden sammen med barna, sier hun.
De deler også inn gymsalen i flere områder slik at alle barna får drive med de aktivitetene de synes er meningsfulle i løpet av treningen. Annenhver uke i vinterhalvåret har de trening i svømmehallen. Da får utøverne gjøre det de har lyst til i vannet. 
– Det er viktig for barn å bli trygge i vann, og flere av deltagerne har lettere for å bevege seg i vann enn i gymsalen, sier Svinning. 
Funkis gir tilbud til barn helt ned til første klasse. 
– Når de andre vennene begynner på idrettsskolen i første klasse, er det sårt å ikke kunne delta på fritidsaktiviteter. Det er viktig for barna at også de kan si til sine venner at de skal på trening. 
Funkis skaper også et samhold blant utøverne og deres familier. 
– Jeg vil bruke denne prisen til å rette fokus på dette og fortsette å jobbe for disse herlige barna og ungdommene. Jeg håper også jeg kan bidra til at andre lag og kommuner kan lage slike tilbud for barn. Funkis betyr enormt mye for meg og utøverne, og deres familier har en spesiell plass i hjertet mitt, sier ildsjelen.

Kontakt Funkis

E-post: funkis@klaebuil.no

Foto oppslagsbilde: Viggo Jakobsen, Globetrotter event & artist


 

 

– Våre medlemmer heier på dere, sa Nils Erik Ness i sin appell.

Av Else Merete Thyness 

Bakgrunnen for streiken er at NHO Service og Handel vil tilby sine sykepleiere lavere lønn enn minstelønnssatsene i kommuner og sykehus.

– Det er ikke første gang i Norsk Sykepleierforbunds mer enn 100-årige historie at vi står i stormen. For det er det vi gjør. Akkurat nå står vi midt oppe i en storm. I en streik. Og vi skal tåle å stå i stormen når det er nødvendig, sa Norsk Sykepleierforbunds leder Eli Gunhild By. 

For øyeblikket er 55 sykepleiere tatt ut i streik. Flere av Ergoterapeutenes medlemmer ved de streikende bedriftene har også blitt permittert. Nils Erik Ness hadde en spesiell hilsen fra en av Ergoterapeutenes medlemmer:

– En av våre tillitsvalgte ved en NHO-bedrift som ikke er i streik tok kontakt med oss. Hun fortale at også i hennes bedrift henger lønnen etter, forskjellene har blitt stadig større. Hun sa videre: «Dersom Sykepleierforbundets streik utvides håper jeg det skjer på min arbeidsplass. Den hilser jeg velkommen!» 

– Våre medlemmer heier på dere, avsluttet Ness. 


– Vi skal tåle å stå i stormen når det er nødvendig, sa Sykepleierforbunds leder Eli Gunhild By.

– Velkommen til UiT, Norges arktiske universitet, sier Bodil Blix.

Av Bente Agnes Simonsen, Toril Agnete Larsen, Astrid Gramstad og Bodil H. Blix

Alle studiene er fulle masterprogram på 120 studiepoeng, deltidsstudier over tre år, og undervisningen er samlingsbasert. Studiene består av fellesemner i vitenskapsteori, metode, prosjektutvikling og fagutvikling, kvalitet og nyskaping, samt fagspesifikke obligatoriske emner og valgfrie emner. 
– Mastergradsoppgaven er knyttet til eget fagfelt, skrives siste studieår og utgjør 40 studiepoeng, forklarer Blix.

For Master i helsefaglig utviklingsarbeid er studiested Tromsø. De to andre masterprogrammene har også studiested Tromsø, men det er mulighet for etablering av studiegrupper for de fagspesifikke emnene ved andre studiesteder hvis det er tilstrekkelig antall søkere. Undervisning i fellesemner foregår i Tromsø. Alle de tre masterstudiene kvalifiserer for undervisningsstillinger innenfor universitets- og høgskolesektoren, og gir mulighet til å gå videre med forskerutdanning på PhD-nivå. 

– Forbundsleder Nils Erik Ness sier på sin blogg at det å starte på en masterutdanning er et klokt og tidsriktig valg for ergoterapeuter. Med en mastergrad ruster du deg ekstra godt til å jobbe ikke bare klinisk, men også med fagutvikling/forskning og til å påvirke politiske prosesser, avslutter Blix.

Master i aldring og geriatrisk helsearbeid

Studieprogrammet bygger på kunnskap fra forskning og erfaring og er grunnlag for å forstå og utøve god personsentrert omsorg og behandling til eldre mennesker med ulik sosial- og kulturell bakgrunn. Studentene skal utvikle avansert kunnskap om forebygging, behandling, pleie og rehabilitering ved sykdom, lidelse og funksjonssvikt hos eldre på det personlige plan og knyttet til samfunnsmessige forhold. Utdanningen skal bidra til nytenkning og innovasjon gjennom å ta initiativ til, faglig ansvar for, organisere og iverksette relevante og hensiktsmessige helse- og omsorgstjenester til eldre.  

Master i psykisk helsearbeid

Fullført masterutdanning gir spesialisert kompetanse innen forebygging, behandling og rehabilitering i psykisk helsearbeid. Studentene skal utvikle kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å kunne utøve god personsentrert behandling og omsorg, samt bidra til bedre livskvalitet for mennesker med psykiske problemer og lidelser og deres pårørende. Sentralt i studiet er også utvikling og gjennomføring av forbedrings- og utviklingsarbeid i nært samarbeid med brukere, pasienter, pårørende, det sosiale nettverket, samt med andre fagpersoner i og utenfor helsevesenet og bruk av helseteknologi.

Master i helsefaglig utviklingsarbeid

Masterstudiet skal møte behovet for helsepersonell som er kvalifisert til å initiere og drive kvalitets-, endrings- og utviklingsarbeid i kommune- og/eller spesialisthelsetjeneste. Vi skal utdanne fagutøvere som kan igangsette, gjennomføre, evaluere og kritisk analysere endringsprosesser. Gjennom studiet skal studentene lære å håndtere komplekse prosesser der brukere inngår som sentrale samarbeidspartnere, og der tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid er sentralt. Betydningen av helsepolitiske strømminger for helsefaglig praksis og forskning blir vektlagt. Studiet kvalifiserer for faglig ledelse, fagutviklingsarbeid, prosjektledelse og prosjektarbeid. Studiet gir dessuten grunnleggende kompetanse i helsefaglig forskning.

Søknadsfristen er 1.3.2019 

Copyright © 2015 Ergoterapeutene

Norsk Ergoterapeutforbund
Stortingsgata 2, 0158 OSLO
Tlf: 22 05 99 00
Epost: post@ergoterapeutene.org

Ansvarlig redaktør:
Else Merete Thyness
E-post: emt@ergoterapeutene.org
Mobil: 95 73 93 13

Annonseansvarlig:
Erik Sigurdssøn
E-post: erik@addmedia.no
Mobil: 90 03 09 43

Ergoterapeuten er medlem av
Fagpressen

Til Ergoterapeutene.org

Ergoterapeuten er utgitt av
Norsk Ergoterapeutforbund
www.ergoterapeutene.org